– Det går feil vei i fritidsflåten
– Vi må erkjenne at tiltakene ikke har virket, jeg kan ikke være fornøyd med måloppnåelsen når så mange har omkommet på sjøen, innrømmer fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim i et intervju med Båtmagasinet.
– Det går feil vei når det gjelder antall omkomne i fritidsflåten, erkjente Sjøfartsdirektoratet i sin gjennomgang for statsråden i dag, der planen for økt sjøsikkerhet ble fremlagt. 2024 har vært et av de verste ulykkesårene på lang tid og antall omkomne har økt. Båtmagasinet fulgte opp i vårt intervju med Sørheim:
– Aldri før har det vært brukt så store ressurser på sjøsikkerhet, likevel øker antallet ulykker, hvorfor?
– Det er jo det vi nå har forsøkt å kartlegge og foreslår nye tiltak for, sier Sørheim.
– Men er du selv fornøyd med måloppnåelsen?
– Nei.jeg kan jo ikke være fornøyd når så mange har omkommet på sjøen, sier Sørheim.
Vil ikke ødelegge båtgleden
– Med så mange påbud og forbud, økte bøter, mer kontroll og krav som dere nå foreslår, du er ikke redd for å ødelegge båtgleden for folk da?
– Jeg tror folk flest vil sette mer pris på at folk kommer hjem fra sjøen i live, sier Sørheim.
Har trua
I dag overleverte han planen for økt sjøsikkerhet til statsråden i Nærings-og fiskeridepartementet. Hun berømmet etatene som nå har arbeidet med planen, og Sjøfartsdirektoratet i særdeleshet for å ha ledet arbeidet på en særdeles god måte.
– Jeg har virkelig troen på at det som nå blir foreslått vil hjelpe, sier Sivertsen Næss. Et menneskeliv tapt på sjøen, er et menneskeliv for mye, sier hun. Derfor er vi alle enige i utgangspunktet. Målet må være at ingen mister livet på havet, men så vet vi også at selv om målet er en nullvisjon så vil også virkeligheten av og til være en annen. Vi må i alle fall gjøre det vi kan for å unngå det, og det tror jeg denne planen kan bidra til, sier Sivertsen Næss.
2024 - Et ulykkesår på sjøen
747 mennesker har omkommet i fartøygruppen fritidsfartøyer siden 2001 viser Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet som ble overlevert havminister Marianne Sivertsen Næss (AP) i dag fra fungerende sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.
Majoriteten av dødsulykkene har vært personulykker, kantring og grunnstøting.
Handlingsplanen for økt sjøsikkerhet som nå ligger på bordet er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politiet.
Drukner mens båten ligger til kai
Handlingsplanen viser at mange ulykker skjer mens båten ligger til kai, etter fall fra kai og brygger. I perioden 2018-2022 omkom i snitt fem personer i året som følge av fall til sjø i havn mens båten var fortøyd. Antallet har nær doblet seg siste årene. Sikkerhetstiltak som bidrar til å redusere risikoen for ulykker ved brygge/havn er for eksempel stabile kaianlegg, gjerder, sklisikring, rekkverk på landgang ned til brygge, opplyste og synlige stiger som går langt nok ned i sjøen ved lavvann, godt opplyst og synlig sikkerhetsutstyr, tilgjengelige toalettfasiliteter, krav til ryddige områder for å unngå fallulykker, samt sted på havnen der flyteutstyr kan oppbevares.
Har utarbeidet plansje - vil følge opp den
Kystverket har i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet utarbeidet plansjen «En sikker havn» som gir gode råd om hvordan kaifront og flytebrygge kan utstyres med redningsstige og annet utstyr, som kan bidra til å redde menneskeliv. Et av tiltakene i planen er at Kystverket vil følge opp denne plansjen med å kartlegge risikofaktorer og lage en plan for gjennomføring av sikkerhetstilstand og vedlikehold.
Vil øke tilsyn med CE merking
Små åpne båter er spesielt utsatt for kantring ettersom de har lavt fribord. Fartøy under 26 fot var involvert i 90 prosent av alle kantringsulykker i 2013-2017 der fartøyets størrelse var registrert.
Sjøfartsdirektoratet vil øke sin tilsynsaktivitet knyttet til CE-merking av fritidsfartøy. Herunder tilsyn, revisjon og veiledning av forhandlere, importører og produsenter, samt oppfølging av bekymringsmeldinger.
Anbefaler obligatorisk fritidsbåtregister
Etatene i styringsgruppen anbefaler innføring av et obligatorisk fritidsbåtregister som beskrevet i Sjøfartsdirektoratets utredning. I dag drifter Redningsselskapet et frivillig småbåtregister. Dersom politikerne følger anbefalingen fra utredningen blir et slikt register lagt til Søfartsdirektoratet.
Innfører krav til å bruke dødmannsknapp
Etatene bak handlingsplanen anbefaler å innfør krav til å bruke dødmannsknapp ved føring av fritidsfartøy som har slikt utstyr installert.
Vurderer praktisk del for båtførerprøven
Sjøfartsdirektoratet vil gjennomføre en evaluering av båtførerbeviset med formål å avdekke behov for endringer for å øke sikkerheten, herunder hvorvidt det bør være tilleggskrav på kompetanse for enkelte aktiviteter. Det vil i evalueringen vurderes behov for en praktisk del som del av båtførerprøven. Sjøfartsdirektoratet vurderer også lavere innslagspunkt enn femti knop for høyhastighetsbeviset.
Strengere krav til utleie av båt
Panen anbefaler strengere krav til utleie av båter hva gjelder konstruksjon og vedlikehold, tilsyn, registrering og merking, kommunikasjon og sporingsutstyr, komptansekrav for fører og utleier, krav til virksomhetens sikkerhetssystem, utstyrskrav, forsikring, informasjon og holdningskapende arbeid.
Støtter reduksjon av promillegrensen
Promillegrensen på 0,8 har vært til diskusjon innenfor sjøsikkerhetsarbeidet i flere år. I perioden 2019-2023 utgjør ruspåvirkede nær halvparten av de omkomne (46 prosent). Blant førere hadde 58 prosent promille over den tillatte grensen.
Etatene i styringsgruppen støtter en reduksjon i promillegrensen på sjøen. Sjøfartsdirektoratet vil vurdere om en evt. reduksjon i promillegrense skal gjelde for alle brukere av fritidsfartøy, eller være knyttet til visse fartøytyper eller hastigheter. Vurderingen legges frem for lovgiver for endelig beslutning.
Øker bøter for manglende vest og ruspåvirket kjøring
Planen anbefaler økning av bøtesatser for manglende flyteplagg og vil ha hyppigere promillekontroller på sjøen, og innskjerpe krav til kompetansebevis ombord.
