Leserbrev

Hvor er dette?

Riktig svar i juli/august-utgaven var Arendal og vinnere er:

Steinar Høvås,
3912 Porsgrunn

Terje Rasmussen,
3000 Drammen

Roy Drivdal
4843 Arendal

Innspurt på propelljakten

I marsutgaven startet Båtmagasinet en konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med november. Du kan være med denne gangen og neste gang som blir siste sjanse på denne siden av nyttår. Svarene raser inn via fax, mail (turid.kristensen@afj.no) og post, og det er tydelig at mange har satt på seg brillene og studert hver side i bladet. Oppgaven er å finne en propell bortgjemt på en eller annen side.
Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Denne gangen er premien en automatisk oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Neste gang er den et lekkert Rastad sportsur med mange morsomme effekter. I desember er alle som har deltatt i propelljakten med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret.
Fristen denne gangen er 22. oktober og navnet på vinneren blir presentert i novemberutgaven. I septembernummeret sto propellen, som er på størrelse med et kronestykke, på side 93. Den heldige vinneren av redningsvesten er denne gangen Einar D. Johansen i Harstad Vi gratulerer!
RED

Langturdrømmer?

For de som er interessert i og drømmer om å dra på langtur kan det være nyttig å melde seg inn i en skandinavisk langturliste som er blitt til gjennom et samarbeid med svenskene etter at Listbot lista til Owan Morgan ble lagt ned. Lista er til for langturseilende, enten man er underveis, eller turen bare er i drømmene. Aktiviteten er høy, diskusjonene spennende og det faglige nivået meget bra.
Jeg håper det kan være interessant for Båtmagasinets lesere å følge med på denne lista, og kanskje skrive litt om den. Gi en tilbakemelding til meg for å bli meldt inn på lista.

Frode Lilledahl

Småbåtregisteret

Som veteranabonnent på Deres eminente båtblad, mener jeg å ha registrert deres negative syn på den måten Småbåtregisteret er organisert. Det er da også ganske utrolig at man kaster bort 80 millioner kroner på slikt unødvendig tøv. Redningsselskapet kunne ordnet dette uten omkostninger for staten! Og ikke minst, det måtte være en frivillig sak å melde seg til registeret. Vel, nå i høst er det valg og da får vi forhåpentligvis enten nedlagt hele registeret eller enda bedre få det overført til Redningsselskapet.
I august 2000 fikk jeg et skjema hengt på båten for innmelding i Småbåtregisteret. Jeg sendte inn opplysninger om at båten var over 15 meter og at den derfor ikke skulle registreres i Småbåtregisteret. Siden den gang har jeg hatt en korrespondanse som nå er ca 2 cm tykk med Justis- og Politidepartementet, Oslo distriktstollsted, Oslo og Akershus Tolldistrikt, Sivilombudsmannen, Toll- og avgiftsdirektoratet og nå endelig Østfold Tolldistrikt.
Mitt svar til sistnevnte er en begrunnelse på hvorfor jeg mener båten ikke er registreringspliktig, noe jeg også har gjort tidligere i klagebrev. Nå håper jeg at saken snart er ute av verden.
Reidar Berg
Oslo

Registeret og valget

Da det nye småbåtregisteret ble innført i 1998, med sitt rigide kontrollsystem og overvåking av båtfolk, førte dette til store protester fra båteiere langs hele kysten. Distriktsalliansen i Sogn og Fjordane i samarbeid med KNBF, Oslofjordens Båteierunion og andre frivillige, deltok i og var med på å organisere motstanden. I det håp å kunne påvirke våre politikere til å avvikle hele registeret i sin nåværende form.
Dette førte ikke fram. Politikere er som kjent uimottakelige for sunn fornuft og da spesielt hvis det er menigmann som prøver seg. Det må nok skarpere lut til og valget nå er det siste sjanse for båtfolket.
Hvor lenge tror man det vil ta før det blir innført årsavgift for båter hvis AP vinner valget? ”Melkekua” ligger der og det må skaffes inntekter til alle gode valgløfter de gir i et forsøk på å kjøpe seg plass på ”tinget”.
Ingv. Abrahamsen
Atløy

Style til sjøs

Som en som har vokst opp på og ved sjøen, har jeg noen betraktninger om enkeltes bruk av den flytende nyervervelsen. Min generasjon var glade når vi fikk være med fiskere, loser eller gode seilere som mannskap og læregutter. Det første vi lærte var at tampen på fortøyningen skulle være i land og resten om bord slik at ikke folk snublet i tauverk på bryggene. Videre skulle fenderne hurtigst mulig tas om bord og ikke slenge langs skutesiden i åpent farvann. Vi som ferdes på sjøen prøver så godt vi kan å etterligne marinen så mye som mulig - blant annet flaggreglementet. Det norske flagg skal fires ikke senere enn kl. 2100 eller ved solnedgang. Det er artig å se at når folk har kjøpt seg en seilbåt til flere hundre tusen kroner og mer til, har de ikke råd til en flaggstang, men henger flagget i akterstaget. Da har man flagget på halv stang. Hvis ikke flagget er på stang, skal det føres i flyndra på storseilet.
Så har jeg en bønn til båtbyggerne. Kan dere ikke montere speil slik at nybegynnere på sjøen kan se bakover. Dagens style er at de ikke kan kaste blikket tilbake og se hvilken skadesjø de lager. Denne skadesjøen kan velte kajakker og joller, ødelegge fortøyninger på båter og ikke minst vaske ut steinsettinger i brygger og lignende.
Det er derfor lett å se forskjell på en sjøvant skipper og en nybegynner på hvordan de behandler båten i trange sund og nær land. Jeg er av den mening at båtlivet og naturen nytes mens man er underveis. Hvis man har det så travelt med å komme fra A til B, kunne man heller bruke bilen.
Jeg ble veldig imponert da en kaptein på en større båt la til i en svært trang havn med bare en propell. Men som han sa: ”Det er feigt å ha to propeller og eller baugpropell”. Båtselgeren burde fortelle den nye båteieren hvilken side som er båtens ”snille” side på grunn av propellens rotasjon. Båten vil vri seg til styrbord eller babord ved reversering og dette er en nødvendig teknikk ved tillegging.
Båteiere burde for egen del ikke dra på sjøen uten et minimum av kunnskap i å lese båtkart. (Det heter båtkart og ikke draft som landkrabben sier.) Vi hører ofte båteiere si at de trodde pilen på jernstaken pekte på grunnen eller at de ikke forsto hva flytestaken betydde. De samme personer bør også lære seg et minimum av to knuter – nemlig pålstikk og halvstikk.
Jeg vil avslutte med hva en god venn av meg spurte om en gang: Erik, vet du hvorfor potetene er så dyre? Jo, på grunn av at alle bønna er på sjøen! Nå vil jeg tilføye at jeg er veldig glad i sjøen og hyggelige båtfolk.
Erik Wiik-Hansen

Båtservice på Fuglevik

Jeg vil gjerne berømme Per Egil Urstad og Fuglevik Båtservice i Moss for fremragende service. Da jeg tidlig i vår skulle montere baugpropell på familiens Agder 840, oppdaget jeg en lekkasje i rorhylsa. Jeg kontaktet Fuglevik Båtservice og fikk en meget gunstig pris for montering av baugpropellen. I tillegg gjorde vi en avtale om utbedring av lekkasjen i rorhylsa. Urstad mente dette ville være en ti timers jobb samt en del kjøring for å hente og tilrettelegge emner. For dette skulle han ha 3.000 kroner inklusive arbeid og materialer!
Den utmerkete servicen man får på Fuglevik Båtservicet bør båtfolket få vite om. Her er en nydelig og gjennomført havn med verksted og bunkringsanlegg. Urstad tok båten inn i verste rushet og ekspederte jobben raskt og profesjonelt. At han noen dager senere sendte en liten kikkert og et nøkkelskap med knop og stikk som takk for oppdraget, er heller ikke hverdagskost.

Trond Jørgensen
Drammen

Pause for Njord

Båtmagasinets selvbyggerprosjekt Njord ved Ragnar Steinhovden er det mange som har fulgt med stor interesse. Vi har kalt serien for ”42 fots vanvidd” og Ragnar har gjort en imponerende jobb og kommet langt. Men han tar nå et sabbatsår og regner med å komme tilbake om ca et år.

RED

Registrering av båthengere?

Jeg så på en lite brukt henger jeg var interessert i som veier ca 420 kg og hadde passet fint til min båt. Jeg fikk høre at det ville koste med 6500 krone å omregistrere den, men at det hadde vært gratis om hengeren hadde veid under 350 kg.
Hva slags regler er det? Skal man betale så mye penger fordi man ønsker å satse på noe som er solid og ordentlig. Er det noen som har kjennskap til disse spørsmålene angående båthengere som det blir stadig flere av?

Septiktømming på Mjøsa

I Båtmagsinet nr. 6 for juni hadde sjefredaktør Anne Marit Klokk på lederplass et avsnitt om kloakktømmeanlegget på Mjøsa i Hamar. Hun skriver at der kan alle få tømt anlegget sitt på fem minutter uten søl, og det er helt riktig hvis anlegget i båten er tilpasset på forhånd.
Undertegnede har en Sagen 30 fots snekke, hvor det ikke har vært noe anlegg fra før. Jeg har kjøpt inn tank, slanger og diverse duppeditter som må til for å få til et anleggsom kan tømmes ved hjelp av vakuum som anlegget på Hamar er basert på. Dette har kostet meg i underkant av 5000 kroner pluss en del arbeid som jeg har gjort selv. I vår båt er det god plass for å legge opp et slikt anlegg, men jeg tror mange vil få problemer med å få dette til på grunn av plassen om bord. En har løst problemene ved å installere Porta Potti om bord som jeg personlig syns er en dårlig løsning.
Nå er det totalt forbud mot å tømme septikk og gråvann i Mjøsa. His jeg skal holde meg til reglene, må jeg holde meg i Hamar-området, for meg bekjent er det kun ett anlegg til på Mjøsa og det er i Brumunddal. Mjøsa er 12 mil lang fra Lillehammer i nord til Eidsvoll i syd. I tillegg kan vi kjøre Vorma og gjennom slusen ved Svanfossen og ned i Glomma og videre til Årnes. Hvis vi legge ut på en slik tur finnes det så vidt meg bekjent ikke tømmeanlegg hverken nordover eller sørover i Mjøsa.
Karl-Einar Wikøren

Kapp

Engbo, ikke Sleipner

På side 55 i Båtmagasinets septembernummer, skriver vi at Sleipner Motor AS har agenturet av Maxwell instrumenter og vinsjer. Det er ikke korrekt. Maxwell importeres av Engbo AS i Tønsberg.
Vi viste dessuten et bilde av en manuell benk som brukes til produksjon av spesielle mål for propellakslinger i små serier. Det er ikke, som vi skrev, datastyrte maskiner. Sorry.

RED.

Ikke for å skremme, men

Dette bildet viser forholdene fra en havn (innenfor moloen) i Sør Frankrike etter en orkan. Dette hører til sjeldenhetene, men det skjer og ødeleggelsene er forferderlige. Vi som har vært i Middelhavet kan ikke presisere godt nok viktigheten av å ha skikkelig havneguider og at man søker til havner som topper listene. Altså ikke noen på B-laget – selv om det koster mindre.
Thomas Bell
Dixie Lily