Båtregistret: Svikter "rormannen" Sponheim i posisjon?

Båtregistret:

"Tar du båtgleden fra en gjennomsnitts sørlending, tar du også livslykken fra ham". En fristende omskriving av et klassisk sitat, med trusselen om en ny misunnelsesavgift på fritidsbåter hengende over våre hoder.

Tekst: Stein Kagge

Venstre-lederen Lars Sponheim figurerte da også i en postkortaksjon Vest-Agder Venstre la opp til å gå mot nettopp en ny båtavgift under valgkampen i fjor høst: “FRITT BÅTLIV: Vest-Agder Venstre manar til kamp mot den forventa avgifta på fritidsbåtar. I baugen førstekandidat Dag Vige, midtskips andrekandidat Anne Margrethe Larsen og sjølvsagt Lars Sponheim sjølv ved roret.” ble det proklamert.
Sikkert et fornuftig trekk under valgkampen. For politikerne i Agderfylkene husker godt hvordan det gikk med Kr.F.-kandidaten Harald Synnes da han i sin tid hadde skuffet sine sørlandske velgere ved å gå inn for den herostratisk berømte - for ikke så si beryktede - “misunnelsesavgiften” på fritidsbåter. Velgerne vendte ham - naturlig og fornuftig nok - ryggen ved neste valg. Synnes var politisk død.
Misunnelsesavgiften ble forøvrig frafalt da en ikke-sosialistisk regjering kom til makten. Rett og slett fordi så mange boikottet kravet om å påklebe sin båt den skjemmende avgifts-oblaten, slik at utgiftene til innkreving kom til å overstige inntektene.
Nå henger - som Båtmagasinets velinformerte lesere forlengst er kjent med - trusselen om en ny misunnelsesavgift som en mørk sky over båtfolket. For de fleste av oss regner med at innføringen av det nye landsomfattende register vil komme til å koste båtfolket mer enn det måtte smake. Protestene er da også kommet tett som hagl. Det ligger nær å tro at det først og fremst er riset bak speilet - frykten for rett og slett å bli fratatt båten - som har fått såvidt mange til å svette over, men likevel sende inn det omdiskuterte skjemaet. .
Venstres enmannsgruppe (les: Lars Sponheim) skal krediteres for å ha gått mot forslaget om registret da dette var til behandling i Stortinget. Beklageligvis som det eneste av de tre partiene som kom til regjeringsmakt i fjor.
Men hvordan stiller så næringsminister Lars Sponheim seg til registret i dag?
Båtmagasinet sendte den 23. januar en faks til næringsminister Lars Sponheim, med forespørsel om han, i kjølvannet av en ny protestbevegelse mot registret, kunne tenke seg å ta et initiativ til fornyet behandling av det opprinnelige vedtaket. Samtidig spurte vi om hvordan næringsministeren, hvis en slik registrering nå likevel blir gjennomført, vil stille seg til en eventuell avgift.
2. februar ringte vi statsrådens forværelse og etterlyste et svar. Det viste seg vanskelig å oppspore brevet, så vi sendte en kopi. Så fulgte, i løpet av de neste dagene, fem nye etterlysninger fra vår side.
Joda, brevet skal ha vært underveis til statsråden, og brevet skulle ha vært på vei fra statsråden, ble det opplyst vekselsvis.
Fredag 6. februar gjorde vi hans forværelse oppmerksom på at vår deadline ville løpe ut tre dager senere og at det vanskelig kunne oppfattes som annet enn en statsrådlig reservasjon mot å besvare spørsmålene om vi ikke mottok et svar mandag morgen.

Sponheim svarer

10. februar mottok vi følgende aktstykke fra Sponheim, datert 5. februar:
“Det er korrekt at Venstre i sin tid gikk imot forslaget om båtregistret, da Venstre oppfattet registret som en forutsetning for å innføre en ny fiskal avgift på det å eie en fritids- eller småbåt. Et av Venstres mål er en vridning fra skatt på arbeid og arbeidsinntekt til økt skattlegging av energibruk og miljøskadelige forbruk.
Jeg registrerer at Toll- og avgiftsdirektoratet, som er registerfører for det nye fritids- og småbåtregister, pr. i dag verken har innført gebyr for registrering eller avgift på det å eie en fritids- eller småbåt. Innføring av en slik avgift vil måtte legges frem for Stortinger for behandling.

Med hilsen

Lars Sponheim”.

Ikke nettopp noe direkte svar på vår henvendelse, men iallfall en klar tilkjennegivelse av at også Sponheim i sin tid oppfattet register-innføringen som et første skritt mot en ny avgift. I likhet med båteiere flest. Følgelig sendte vi et nytt brev til statsråden, med anmodning om en klarere tilkjennegivelse av hans stillingtagen pr. idag til såvel register som båtavgift.
6. mars mottok vi følgende respons:

“Jeg viser til deres brev av 25.2.98 og til tidligere korrespondanse i saken.
Som jeg nevnte i mitt brev er det ikke innført gebyr for registrering eller avgift på eie av frtids- eller småbåter. Eventuelle gebyrer eller avgifter av denne type må først drøftes i Regjeringen og deretter vedtas av Stortinget. Jeg vil ta stilling til eventuelle konkrete forslag dersom de blir framlagt i Regeringen.

Med hilsen

Lars Sponheim”

Det er vanskelig å oppfatte svaret som annet enn en bekreftelse på den gamle politiske regel om at “en ting er å sitte i opposisjon, noe ganske annet er det å havne i posisjon”.
Samtidig vil det alltid være, slik statsminister Bondevik i sin tid ga uttrykk for, “von i hangande snøre”. La oss således i det lengste håpe, at Sponheim har tilstrekkelig med ben i nesen til å fortelle sine regjeringskolleger at hans syn på en båtavgift er uendret - fra opposisjon til posisjon.

“Kastet overbord”

Oslofjorden båteierunion er blant de organisasjoner og foreninger som fortsetter kampen mot båtregistret.
“Flere hundretusen båteiere føler seg ført bak lyset, og vi er totalt overkjørt. Nyskapningen er en byråkratisk ordning som forsøker å ta kvelertak på båtlivets gleder”, sier unionens formann Svenn Vatnaland til Hortensavisen Gjengangeren. “Vi ble invitert til et samarbeide, men i høringsrunden kom vi ikke til orde. Til slutt ble vi regelrett kastet over bord”.
Vatnaland avslutter med å be de politiske partiene om å ta til fornuft og nedlegge hele registret.
Seksjonsleder ved Telemark og Vestfold tolldistrikt, Jan Erik Skilbred, kan ellers fortelle Gjengangeren at registreringsplikten først oppstår i det øyeblikk en båt settes på vannet. Om dette vil føre til at båter som ligger ute om vinteren, for eksempel i boblehavn, ganske umiddelbart havner i Direktoratets søkelys, er uklart.
I følge Østlandsposten er vestfoldingene stadig tilbakeholdne med å sende inn sine skjemaer. I midten av februar var bare ti prosent av et halvt hundre tusen båter registrert. En tilsvarende prosent er registrert i Nordland fylke. Denne tilbakeholdenheten forteller om den uvilje mot registret som hersker blant folk flest, slik representanter for småbåteierne ser det.