Horn Flyer først med rescuerunner: Vannscooteren redder liv

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Skipsmegler Hans Herman Horn er en sjøens mann. Ikke bare tok han på seg spanderbuksa og med det muliggjorde byggingen av enda et redningsfartøy i Flyer-klassen, Horn Flyer, han la også en ekstra go´bit med i pakken – en vannscooter.

Ideen fikk han etter et besøk på det svenske sjøredningsselskapets base i Strømstad. Hvorfor kan ikke det norske redningsselskap gjøre den samme nytten av den anvendelige scooteren som sine svenske kolleger, tenkte han. Allerede sommeren 2003 sjøsatte svenskene prototypen til den lille råtassen som fikk benevnelsen Rescuerunner. I 2005 kom de første i operativ tjeneste, og det tok faktisk ikke lange stunden før rescuerunneren ble redningen for fem tyskere i en havarert seilbåt. Den sto på en farlig grunn i et område som var umulig å nås med ordinære båter.

Fullrost i Sverige
I dag har det svenske Sjöräddningssällskapet et stort antall rescurerunnere stasjonert på strategiske baser, og kan ikke få fullrost bruken av dem. De har reddet mange liv i farlig farvann som ikke er seilbare for vanlige båter.

Med sitt vannjetprinsipp har ikke scooteren propell eller andre farer under kjølen. Dermed kan den gli problemfritt på grunner og i farlige farvann, og den kan bevegelse seg trygt helt inntil mennesker som ligger i sjøen. I konvensjonelle redningsoppdrag må redningsmannen i stor grad bruke sin egen styrke for å få mennesker ut av vannet. På rescuerunneren bruker han i stedet motorkraften. Straks han gir gasspådrag trykkes akterdelen av scooteren ned i vannet, og med enkel håndkraft kan personen i nød skyves over akterdelen på scooteren. En rask operasjon. Scooteren er samtidig designet for slike oppdrag, med et relativt stort ”akterdekk” som er godt utrustet med gripehåndtak.
Spesiell vakker er den ikke, men det er heller ikke poenget. Scooteren, som bygges av Safe at Sea i Göteborg, består i prinsippet av to hoveddeler, en kassett i som inneholder motor, vannjet, styring og et ytterskrog i hardplast som tåler juling og som kan skiftes ved behov. Poenget er at redningsmannen 100 % kan konsentrere seg om å redde, uten å ofte utstyret en eneste tanke.

Bannlyst til privatbruk
Rescuerunneren er grov, men i prinsippet helt den samme som en moderne vannscooter. Men her stopper også likheten. Vannscooteren er fortsatt bannlyst på sjøen, og den er forbuden frukt, hjemlet ved lov. Norske myndigheter ser absolutt ingen nyttebruk av vannscooter, den oppfattes bare som et plagsomt leketøy. Men akkurat som i Sverige har myndighetene laget et hull i loven for politi, redningsenheterog ”opplysningstjenesten”. Også folk som ferdes langs kysten for å gjøre vitenskapelige undersøkelser kan ta vidundermaskinen i bruk uten å bli uglesett av lovens lange arm.

Og plutselig dukket det opp en slik lovlig en på kaia i Skjærhalden i juni i år. Bonusgaven fra Hans Herman Horn var slett ikke annonsert, men ikke desto mindre mottatt med entusiasme.
Redningsselskapets kommunikasjonssjef, Ingvar Johnsen, svarer på Båtmagasinets spørsmål at det lenge før dette har vært lekt med tanken om å gjøre som svenskene. Den svenske og norske sjøredningstjenesten har et tett og godt samarbeid, slik at deres norske kolleger har fulgt tjenesten i Sverige og deres erfaringer med rescuerunneren over lang tid.
-Vi har selv erfart at scooteren fungerer i praksis. Ved enkelte episoder har vi lånt utstyr fra Sverige, men nå har vi i foreløpig én selv, sier Johnsen. Det er ikke tilfeldig at Skjærhalden er stasjonen. Farvannet langs Østfoldkysten kan være farlig urent for den som ikke følger nøye nok med på sjøkartet, sier Johnsen.
En del områder langs Sørlandskysten er også spesielt utsatt. Redningsskøya Sundt Flyer, som tidligere lå i Skjærhalden, er nå forflyttet til Arendal. Stasjonen har en svensk rescuerunner på utlån. Om den midlertidige løsningen blir permanent, er helt av hengig av økonomien. Noen snill onkel har ennå ikke dukket opp på Sørlandet, men Redningsselskapets avdeling i Agder har et mål om, i løpet av overskuelig fremtid, å få til en finansiering av en scooter til Sundt Flyer.

Ønsker seg flere, men…
Verken Sundt Flyer eller Horn Flyer er designet med tanke på å ha en rescuerunner på dekk. I Skjærhalden står scooteren på brygga i beredskap, og heises om bord ved behov.
Vi vil gjerne ha slike enheter ved flere av våre stasjoner, men slik virkeligheten er må vi først og fremst konsentrere oss om å finansiere nye redningsskøyer, sier Johnsen.
- Du ser vannscooterens anvendelighet. Er det riktig med et forbud mot slike farkoster?
- Det får vel andre bedømme, men jeg forstår at stadig flere mener at dette er en bestemmelse som er på tvers av EUs direktiver. Vi vil nok se en forandring på dette en gang i fremtiden, men det vil være avgjørende at den omfattes av lov om fritids- og småbåter. Jeg synes også miljøaspektet er viktig, at vannscooteren benyttes til nytte og hygge – og ikke som et leketøy til irritasjon for folk langs land og i andre båter, sier Ingvar Johnsen.

FAKTA OM RESCUE RUNNER
Lengde: 3.6 m
Bredde 1.5 m
Dyptgående: 0,3 m
Egenvekt: 350 kg
Lastekapasitet: 400 kg
Brennstofftank: 70 liter
Rekkevidde: 70 nm
Toppfart: 42 knop
Motor: Yamaha Waverunner FX 140 4 takts
Antall hestekrefter: 140
Pris: ca 300.000 nkr

Totalforbud i ferd med å falle

Det norske totalforbudet mot vannscooter er i ferd med å falle for alvor. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener forbudet er i strid med EØS-retten og ber nå norske myndigheter om å oppheve totalforbudet.

TEKST OG FOTO: THERESE VÅGEN

Helt siden totalforbudet mot vannscooter ble innført i 2001, nedfelt i paragraf 40 i Lov om fritids- og småbåter, har en rekke instanser jobbet for å få forbudet opphevet. Nå ser det ut som om de endelig har lykkes.

Refser forbudet
ESAs kritiske søkelys på det norske forbudet har kommet på bakgrunn av en klage fra norske statsborgere og en pågående straffesak om ulovlig vannscooterkjøring i Aust-Agder tingrett, som nå har fått betydelig drahjelp fra en lignende svensk sak som har vært oppe til behandling i EF-domstolen - EU-landenes dømmende myndighet. I denne saken konkluderte domstolen med at et totalforbud mot vannscootere ikke samsvarer med formålet om å beskytte miljøet. I følge den svenske sjørettsprofessoren Hugo Tiberg åpner dommen for at vannscooterforbudet vil falle – også her i Norge.

I henhold til EUs fritidsbåtdirektiv kan en medlemsstat ikke forby, begrense eller hindre at vannscootere blir solgt eller brukt. Direktivet er inkorporert i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. ESA anmoder derfor norske myndigheter om å lempe på restriksjonene for vannscootere. I følge ESA vil det nok være områder som ikke egner seg for vannscootere på grunn av miljømessige hensyn, men det påpekes at et totalforbud i områder hvor slike hensyn ikke spiller inn, virker uproporsjonalt.

Prosessen i gang
ESAs utspill blir sett på som en advarsel, eller mulighet, for norske myndigheter til å foreta de nødvendige lovendringer før en eventuell stevning for traktatbrudd tas ut mot norske myndigheter. I følge advokat Espen Bakken ved Arntzen de Besche Advokatfirma AS, gir ESAs formelle åpning norske myndigheter en anledning til å komme med en kommentar innen to måneder, hvilket vil si i løpet av september.
- Myndighetene kan enten akseptere ESAs standpunkt og gjøre de nødvendige regelverksendringer, eller unnlate. I siste tilfelle kan ESA da nok en gang varsle norske myndigheter, som gis en frist på to nye måneder. Dersom det fortsatt er uenighet, er dette siste advarsel før saken kan bli sendt til EFTA-domstolen, forklarer Bakken, som gjennom advokatfirmaet bistår i EØS-spørsmålene knyttet til den norske straffesaken hvor det er satt i gang en rettslig prosess for å få en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Stridens kjerne dreier seg om hvorvidt vannscootere av merket Sea-Doo, som produseres i Canada, likevel kan anses å ha sin opprinnelse i EØS ettersom motoren produseres i Østerrike, og om småbåtloven er lovlig etter EØS-retten.

Styrket sak
- At ESA nå stiller kritiske innvendinger mot det norske
forbudet og selv forfølger saken, er utelukkende positivt for min klient. I følge Bakken vil partene i straffesaken nå avvente miljøverndepartementets svar til ESA, ettersom det rent prosessøkonomisk ikke er formålstjenelig å kjøre
to parallelle spor som ender opp samme sted, og trolig med samme resultat.
- Det skjer ofte at norske myndigheter endrer i lovverk på
bakgrunn av anmodninger fra ESA, men det er ikke ofte en blir dømt, nettopp fordi en får mulighet til å gjøre de nødvendige lovendringene før saken havner i domstolen. Det spesielle i denne saken er at EØS-retten griper inn på strafferettens område. Det vil i så fall være første gang et straffeforbud må settes til side, som stridende mot EØS-avtalen.

Bør defineres som båt
Selv om han har klokkeklar tro på at norske myndigheter må lempe på totalforbudet, tror ikke Bakken det vil bli lovlig å kjøre vannscooter overalt, alltid. Han påpeker også at denne saken gjelder selvflytende vannscootere som har sin opprinnelse innenfor EØS-landene, og som innfrir de nødvendige miljøkravene. Norske myndigheter kan dermed fortsatt forby vannscootere som har sin opprinnelse utenfor EØS-land, men Bakken stiller spørsmålstegn ved en slik eventuell lovlig forskjellsbehandling.
- Opprinnelsesspørsmålet er ett av de omtvistede spørsmål
som skal til EFTA-domstolen, påpeker advokaten.
- Det mest elegante vil vel trolig være at vannscootere blir
behandlet etter småbåtloven med samme krav til for eksempel aldersgrenser, størrelse på båt og motor, fartsbestemmelser og båtførerbevis, som for fritidsbåter, mener Bakken.
Så gjenstår det å se om miljøverndepartementet er av samme oppfatning.

Fremdeles forbudt

Det er fremdeles forbudt å kjøre vannscooter utenfor de områdene som er spesielt avsatt til dette, selv om det nå trolig bare er et tidsspørsmål før totalforbudet blir opphevet. Det betyr at du fremdeles kan bli anmeldt av politiet og risikerer bot eller straffeforfølgelse – inntil videre.

Tekst: Therese Vågen

- Vi må forholde oss til dagens regelverk som sier at vannscooter er forbudt, og alle vannscooterførere blir derfor anmeldt, opplyser påtaleleder Nils Grønås ved Agder politidistrikt. Han innrømmer likevel at saken nok er mer komplisert enn som så.
Opprinnelsesland avgjørende
På grunn av usikkerhet og ulik håndhevingspraksis i politidistriktene, ble det i begynnelsen av juli sendt ut et midlertidig direktiv fra riksadvokaten.
- I de tilfellene hvor vannscooteren er helt eller delvis produsert i EØS, blir føreren anmeldt, men anmeldelsen blir lagt på vent inntil vi har fått en avklaring på om det norske forbudet er i strid med EØS-reglene, forklarer påtalelederen.

I tilfellene hvor vannscooteren er produsert utenfor EØS blir føreren umiddelbart forelagt et ordinært forelegg på minimum 4.000 kroner. Nekter føreren å vedta forelegget, blir saken sendt videre til rettslig forfølgelse.
Brytes regler utover forbudet, som for eksempel hastighetsbestemmelsene, spiller det derimot ingen rolle hvor vannscooteren er produsert.

Politiets bevisbyrde
I følge Grønås er det politiets oppgave å fremskaffe opplysninger om vannscooterens opprinnelse, noe som har ført til en del merarbeid. I direktivet heter det blant annet at politiet umiddelbart bør sikre seg dokumentasjon av vannscooterens merke og opprinnelsesland, samt dokumentere selve kjøringen.

Påtalelederen har til tross for at det nå sås tvil om det norske forbudet er lovlig, likevel ikke opplevd noen eksplosjon i antall vannscootere til sjøs i Agder-distriktet.