Med telt i skjærgården:Tur-retur Paradiset

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Tanken var oppriktig nok: Våkne med sola, leve primitivt og i ett med naturen. Sovne med bare en teltduk mellom oss og paradiset. Dagen da avgangen skulle finne sted, blåste det kulling og regnet loddrett i Edens hage. Vi hadde drøyd turen i det lengste – i håp om ”indian summer” og sjøslett i slutten av august. I stedet ble vi liggende værfast på Gjeving med den langt bedre halvdel stående på perrongen i Larvik – i øsende regnvær… Rent logistikkmessig en åpenbar nøtt å knekke. Større var bekymringen over de mørke skyer som begynte å bygge seg opp ved skinnegangen i Larvik. Kulling er én ting, jenter som må vente på ubestemt tid noe ganske annet… Men alt lar seg løse med mobiltelefon og vannavkjølt Visakort, og et døgn forsinket var vi gjenforent mens solen igjen forgyllet tilværelsen. Vi pakket de vanntette bagene og satte kursen ut fra Risør mot Fiekreppa i strålende solnedgang. Så langt, riktig bra.

Det enkles kunst

Vi følte oss beslektet med Thor Heyerdahl på hans første ekspedisjon på 1930-tallet til Fatu Hiva da vi senket våre kropper i en saltvannsbekk, lengst ute på Fieskjæra. En kulp slipt til gjennom årtusener ble vårt saltvannsbasseng der stadig nytt sjøvann skyllet inn fra åpne Skagerrak på utsiden og fikk vannet til å sildre – tidvis som i en viljesterk vårbekk. Et drømmested å overnatte i telt, om det hadde vært vindstille. Og hadde det vært vindstille kunne vi saktens bare ha rullet ut soveposene og slumret til bølgeslagene i en skorte. Men vindstille ble det aldri på sørlandskysten i fjor sommer, så vi endte opp i le på østsiden av Bukkholmen ved Lyngør. Ikke like heftig som å legge seg til på en plass som ellers er utilgjengelig med bobåt, men vi regnet med å gjøre større lykke med å opprette basecamp på Bukkholmen enn å våkne i et kaos av teltduk og stenger midt på natta.
Vår langt bedre halvdel viste seg å være usedvanlig dreven med telt og stenger, noe som beroliget ekspedisjonsledelsen allerede før middag. For Bukkholmen var øde, foruten et par barnefamilier på den andre siden av øya som samlet seg rundt et bål mens månen steg opp. Selv kokte vi kaffe på kokeapparatet vi fikk på billigsalg hos Espen i Risør, tygget snus og tenkte at turene til Lars Monsen i grunnen bare var en blek skygge av dette.

Skjærgårdens fakir

Det vist seg at vår bedre halvdel var atskillig mer erfaren med friluftslivet enn vi var, og på kvinners vis laget hun et rede i teltet hvor vi etter hvert skulle tilbringe natten. Selv satt vi og betraktet primusen, månen og våre naboer ved bålet som trakk seg tilbake til sin Agder 840 og sikkert sjøvannstoalett, kanskje til og med elektrisk. Og dieselvarmer, en Mikuni eller en Eberspächer? Vi forsøkte å fremkalle noen minner om hvordan det egentlig er å ikke ha en ordentlig seng å gå til for natten
En fordel med å bo i telt, er at man går tidlig til sengs, for det er jo ikke så mye å finne på. Og dertil er det mørkt og ganske uaktuelt å lese. I siste halvdel av august ble det dessuten så kaldt om natten, at vi måtte krype ned i soveposen for å holde varmen. Selv med dobbelt opp av Bergans liggeunderlag, kjenner man hver eneste ujevnhet i bakken, så man får heller ikke sovet nevneverdig. Og om det ble tidlig kaldt på kvelden, ble det også tidlig varmt under teltduken om morgenen – så vi sto bokstavelig talt opp med solen. Men etter en runde egg og bacon på primusen og kattevask med våtservietter steg motet mange hakk. Så var vi atter under veis – mot Gjessøya og mykere underlag.

Så endelig: Paradis!

Sjøen om høsten kan være fantastisk. Den litt lavere solen og de øde vikene gjør opplevelsen mer melankolsk, men også følelsen av frihet større.
På vakre Gjessøya øst for Merdø utenfor Arendal, duppet det bare en enslig Pionérjolle innpå stranda. Resten hadde vi for oss selv. Og her kom småbåten til sin rett: Vi tiltet opp motoren og skled inn på den langstrakte, hvite stranden – og fikk følelsen av å være de eneste menneskene i verden. Som ekspedisjonsleder uten teltbyggerkurs måtte vi imponere litt med smuler fra hukommelsen, om skipshandler og astronom Tholdorp Ellefsen og hans hustru Hilleborg som huserte her så vel som på Merdø og på Rævesand for 300 år siden. Det falt i god jord.
Teltet ble slått opp, solen skinte og vi tok sommerens siste bad. Det ble erter, kjøtt og flesk på primusen og nakne føtter i solvarm strand der vi vasset i tomme hjerteskjell vasket opp på moreneryggen. Akkurat slik hadde vi forestilt oss at båtlivet med telt skulle være. Den bedre halvdelen var henrykt – og er mor glad, er far glad. Eller i alle fall lettet. Inntil det begynte å regne. Og blåse. Det øste ned – og vi satt på en øde strand i slutten av august mens den fordømte vinden røsket i teltduken og innså det beste av alt: Vi hadde valgmuligheter!
I et rom med badekar på Tyholmen hotell gjenoppdaget vi gleden ved å ligge i telt, bli kald og klam og trøtt: Den første natten når alt er over…

Telting i skjærgården – allemannsretten

Når man telter i skjærgården, gjelder allemannsretten. Den innebærer at du kan slå opp telt i inntil to netter på samme sted uten å måtte innhente tillatelse fra grunneier når du ferdes i utmark. Ved ferdsel i innmark må tillatelse fra grunneier innhentes. Følg alltid prinsippet om ”sporløs ferdsel” og forlat leirplassen din uten søppel. Det er ikke lov å tenne bål i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april til 15. september. Du kan ikke sette opp telt nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. Vær også oppmerksom på bestemmelser om fuglefreding og regler for ferdsel i utmark. Spesifikke regler om ferdsel i strandsonen finner du her: www.dirnat.no/strandsone

Noen råd

• Velg et sted med fast grunn, slik at du ikke synker ned og blir våt i løpet av natten.
• Velg et sted som ligger i skygge om morgenen slik at du kan sove lenger.
• Velg et sted med slett underlag – det gjør natten mer komfortabel.
• Ikke spar på liggeunderlaget – velg et tykt og komfortabelt av god kvalitet.
• Sørg alltid for å ha med en varm sovepose.
• En oppblåsbar hodepute kan være smart å ta med.
• Kle deg riktig, og ha med ekstra klær. Det kan bli kaldt om kvelden.
• Sats på skikkelig turbestikk, kopp og tallerken. Engangs er håpløst og gir dessuten unødvendig mye søppel.
• Pakk forskjellig utstyr i gjennomsiktige bokser med lokk. Det gir god oversikt.
• Ha med ekstra lange fortøyningsliner.
• Et assortert utvalg bergkiler.
• En solid dregg, fortrinnsvis ikke paraplydregg.