Store Torungen Fyren og fyret

Fyren og fyret

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Inntil for få år siden var Store Torungen fyrstasjon knapt tilgjengelig for allmennheten. Bryggeforholdene var like gode som i dag, men som betjent fyrstasjon inviterte øya i liten grad menigmann til ilandstigning. Så sørget Stiftelsen Lille Torungens Venner og den Torungen-frelste fyrforvalter Knut Mørland for å åpne øya for sommerens horder av ferdafolk. Mørland har skapt seg en ny tilværelse som fyren på fyret og møter folk med smittende entusiasme når de dukker opp på brygga ytterst mot Skagerrak.
Fyrforvalteren
Store Torungen fyrstasjon ble avbemannet i 2004, men for halvannet år siden sto nye krefter klare for å ta over og på ideell basis holde liv i en viktig del av kystens kulturskatter.
- Enn så lenge holder fyrvokteren til på Oksøy ved Kristiansand. Men siden jeg har to fyr å stelle med, har jeg tenkt å kalle meg fyrforvalter, humrer Knut Mørland, som ser det som sin nye livsoppgave å forvalte Lille og Store Torungen.
- Dette er det eneste stedet i verden, har vi hørt, hvor du kan sitte i toppen av et fyr og se på et annet, levende fyr, forteller han stolt.
Knut Mørland, som er medeier i bergningsfirmaet Mørland og Karlsen i Arendal ble hardt skadet i en dramatisk bergingsulykke ved Gjeslingene utenfor Lillesand for noen år siden. Øresus og hodepine har han måttet leve med daglig siden, men da det bød seg en mulighet til å flytte permanent inn i reservefyrvokterboligen på Store Torungen, søkte han like godt roen ute i havgapet.
- Gjennom de snart to årene jeg har bodd her, har jeg fått oppleve alle de sidene ved fyret som er verdt å oppleve. Livet mitt er totalt endret. Materialisme er slett ikke viktig lenger, men det er en personlig berikelse å få leve så nær naturen, mener Mørland.
Turisthytter
Som et ledd i Statens arbeid med å kvitte seg med fyrstasjonene, ble også Store Torungen lagt ut for salg i 2004. Lille Torungen var forlengst på private hender, disponert av Stiftelsen Lille Torungens Venner, hvor Knut Mørland var et ivrig medlem. Sammen med Den Norske Turistforenings avdeling i Arendal og firmaet Mørland og Karlsen gikk stiftelsen inn for å drive de to fyrene under ett. De fikk tilslaget, og etter ett års prøvedrift forhandler de i dag om en 10 års driftsavtale på Store Torungen. På fyret finnes det nå 28 sengeplasser som drives etter samme prinsipper som Turistforeningens fjellhytter. Men også båtturistene er hjertelig velkomne, og det legges nå til rette for et skikkelig toalettanlegg i fyrhavna. I sommer har det strømmet folk til fyret, men havna er utsatt for svell og anbefales ikke for overnatting med mindre været er stabilt. Men på land er det alltid stille.
- Vi ønsker at Store Torungen skal være en "Silent Island", akkurat som Gardermoen er en "Silent Airport", sier Mørland spøkefullt.
Nær naturen
- En får naturen tett innpå kroppen på et slikt sted, sier Knut Mørland.
- Vi tar årstidene på pulsen og gleder oss over det de ulike variasjonene av året har å gi. Å plukke måkeegg og lage vafler av dem er for eksempel noe helt eget. Makrellen vi får kan bli litt ensformig i lengden, men vi varierer med å steke den på forskjellig side fra gang til gang. Alt dette er en del av opplevelsene ved å bo på en slik plass, og er noe vi ønsker å kunne tilby de som besøker oss også, sier den underfundige livskunstneren.
- Nå som de siste fyrene på Sørlandet avfolkes, ligger forholdene godt til rette for blant annet fyrhopping - at folk kan reise fra fyr til fyr og overnatte der. Men det må ikke bli masseturisme - litt eksklusivt skal det være, synes Knut.
Tre fyr
Arendal er blitt kalt byen med de tvende fyr - eller de to fyr. Men egentlig ble det reist hele tre fyr samtidig, nemlig Store og Lille Torungen, og Sandvikodden lengst sør i Galtesundet. Sandvikodden ble finansiert av borgerne i Arendal, mens Staten bekostet tvillingfyrene som ble reist for å skille innseilingen til Arendal fra Oksøy utenfor Kristiansand i vest og Jomfruland i øst.
Det spesielle med de to Torungen-fyrene var at de begge opprinnelig ble bygget i teglstein. Ulempen med dette materialet er imidlertid at det suger vann og gjør vedlikeholdet svært krevende. Store Torungen ble derfor revet allerede tidlig på 1900-tallet da det ikke lenger var nødvendig å ha to fyr for å kunne skille dem fra sine blinkende søstre i øst og vest. Og i 1914 var et nytt, 34,3 meter høyt støpejernstårn på plass. Et fransk 2. ordens linseapparat med karakteristikk ble montert i det hvite tårnet, prydet med én rød ring rundt. Dette fyret har siden gjort jobben på Store Torungen.
De 750.000 mursteinene fra det opprinnelige fyret er vernet og ligger fortsatt i en haug nedenfor det nye tårnet.
Store Torungen
Fra gammelt av var det folksomt på tvillingfyrene. På Lille Torungen bodde det hele 16 mennesker i 1865, foruten ku, gris, høner og en kjøkkenhage. Mens det nedlagte tegelsteinstårnet nå er eneste bebyggelse på Lille Torungen, er det en fullt inntakt bygningsmasse på naboøya - med boliger, maskinhus, en gammel smie og et stort naust.
Og i det ene huset bor altså Knut Mørland, i et autentisk fyrvoktermiljø. Herfra guider han folk på øya og opp i tårnet, eller setter seg til pianoet og underholder seg selv og katten.
- E' kan ikkje synge, men e' syns d' e' så gildt at e' gjør det ligevel, sier Mørland. Og med den innstillingen kan man få det til å blomstre hvor som helst.
DATA: Store Torungen Fyr

Posisjon:	N 58,24 E 008,48
Sjøkart:	Nr. 8
Båtsportkart:	C,D Hovedkart 7 og 8
Den Norske Los:	Bind 2B 1993, side 187
Havner:
Internett:	www.torungen-fyr.no
Beliggenhet:	Aust-Agder fylke