Trebåtbygger Jon Wenzel Habel

Trebåtbygger Jon Wenzel Habel

Vil bevare håndverket

Tekst og foto: Atle Knutsen

-Hverdagen er så meningsfylt at jeg tåler trang økonomi. Velskolert og yrkeserfaren bakket Jon Wenzel Habel fra Bærum ut av skoleverket for to og et halvt år siden. For å bli båtbygger på Tretten i Gudbrandsdalen!

I to år arbeidet Jon Wenzel Habel lange dager milevis fra ramsalt sjø og sitt hjem. På Tretten utviklet båtbyggeren in spe produktene som skulle bære drømmen inn i den kommersielle verden. Husleien var lav og Oppland Fylkeskommune ga pengestøtte til maskininnkjøp. Slik kom han i gang.
50 år gamle Habel er ung i båtbyggerfaget, men han har drømt om å forme treet siden guttedagene. Alvor ble drømmen først da han ved middagshøyden i livet ble arbeidsledig.
-For meg var det viktig å forbli trofast mot egne idealer og ta ansvar for eget liv. Jeg er ikke redd for å bryte opp fra det tilvante livsmønster. Å bli arbeidsledig kan være mer frigjørende og utfordrende enn deprimerende. Gjeldfri og uten spesielle forpliktelser kunne jeg gripe muligheten til å gå nye veier. Det skal noe til om en sulter i hjel i dette landet!

Autodidakt/krevende studium

For tre år siden dro en grundig forberedt Habel til Vestlandet for å perfeksjonere sine ferdigheter. I løpet av to måneder ble litt av båtbyggerkunsten ham til del i oselverens egner. Men forut for dette lå omfattende studier av utenlandsk og norsk litteratur og hyppige besøk på diverse sjøfartsmuseer. Lange diskusjoner med gamle båtbyggere inngikk også i opplæringen. Nå er han installert med egen bedding på tradisjonsmettede tufter i Vollen i Asker, men han søker fortsatt råd hos garvede båtbyggere. Og i årene som kommer vil han legge nysgjerrige turer til vestlandske trebåtbyggerier. Han mener seg nemlig ikke utlært, Habel, skjønt han omgås teorien lekende lett. Særlig er han opptatt av treverkets egenskaper og at båtens klimatiske miljø grenser nær opp til det treet vokste i.
-Jeg bygger båter for Oslofjorden. Følgelig bør materialene stamme fra Østlands-distriktet, men til enkelte båttyper foretrekkes likevel furu fra Vestlandet. Nå står en tur til Telemark for døren der jeg skal å ta ut 15 m³ tømmer. Prosessen materialene gjennomgår fra tømmer på rot til ferdig båt, er tidkrevende, men svært viktig for et godt og varig resultat, fremholder Habel, og forklarer at jordsmonn, vindforhold og nedbør er bestemmende for treets kvaliteter.
-En tommelfingerregel er å ikke kombinere materialer som har fuktighetsendring med materialer som ikke har fuktighetsendring. Dessuten må tømmeret hugges om vinteren. Da er sukkerinnholdet lavt, forteller ingeniør Habel, som tok en cand. mag.-grad i kjemi og biologi som 30-åring.
-For meg er interessen for treets fysiologi en naturlig del av det å være båtbygger. Treet er rimeligvis en viktig del av den helheten trebåten inngår i - helheten som ligger rundt dette skallet skapt av menneskehender. Ikke bare havet, men drømmene og illusjonene, og erfaringen som ligger innbakt i hvert bord og hver kurve. Trebåt er for meg essensen av kvalitet! Og så fascineres jeg av historien, fra gresk mytologi til bestefars dager. Båtbyggerens status kunne den gang henge i en tynn tråd. Omkom folk på havet, forliste drømmene sammen med båtbyggerens anseelse. Det kunne til tider gå så hardt for seg at båtbyggeren ble slått i hjel, sier Habel, som håper å styre klar av slike luner.

Habels drøm

“Treverk, klink og tjære.
En lukt fra svunden tid.
En mann, en båt.
Havet bærer båten.
Båten bærer drømmen.
Hvor ble din drøm av?
Havet.”

Dette står på Jon Wenzel Habels visittkort. Slik har han forsøkt å fange drømmen i egne ordelag. Den som våknet i ham som guttunge, da han bygget modellbåter. Også den kunsten har han funnet tilbake til, men først og fremst er det et utvalg tradisjonelle, rotnorske farkoster som står på reportoaret nå. Kombinasjonen konstruksjon, utvikling av nye løsninger og bygging av trebåt er Habels nisje. Han har tro på trebåten som smykke og funksjonell bruksgjenstand. Inntil videre henvender han seg til skøytefolk og andre trebåtentusiaster som ønsker en særegen båt, eller ganske enkelt en vakker slepejolle. Viktig for Habel er det at kunden er med underveis og at man sammen kommer fram til et bra resultat.
Habels kall er å bevare et tradisjonsrikt håndverk. I det ligger meget, som å håndplukke lærlinger, finne noen å dele arbeidsgleden med. Å få møte ungdom som ikke er bergtatt av den kjønnsløse plasten. Å få arbeide sammen med unge mennesker som har bevart noe av illusjonen og som kan stå for en støyt, som kan slite lenge i motbakke uten å gi opp. Å finne arvtagere til norsk trebåtbyggerkunst, det er Jon Wenzel Habels drøm.

Nut shell og Chris Craft

Habels trebåtbyggeri legger vekt på kvalitet. Folk som har rundet de 40, som er reflekterte og som søker linjene er Habels segment. Foreløpig tilbyr han fire modeller, en egenutviklet båt og tre etter gammel resept. Sin egen hjerteknuser har han kalt Nut shell - en 8 fots jolle, nydelig utført i eik og furu. Prisen er fra kr 8.000,-. Videre bygger han en vakker 9 fots kutterjolle med furuhud, ribber i ask og eik i kjøl, stem, knær og tiljer. Toftene er i furu.
-Kutterjollen koster fra kr 25.000,-, og egner seg godt som slepejolle for skøytefolket, mener båtbyggeren, som for ca. 8.000,- kroner også bygger en 16 fots åfløye i gran og furu. Båttypen er godt kjent i Gudbrandsdalen. Tvillingbroren fra Agder-fylkene heter fladbånning og har som fremste sjøegenskap at den kan “flyde på dogga”. Åfløyen ble mye brukt under notfiske etter lagasild i Mjøsa og Lågen. Og til slutt det prismessig flaggskip i Habels utvalg, oselveren på 14,5 fot koster 30.000,-, utført med eik i kjøl og stem, furu i hud og innved. Mot et prisstillegg leveres båten med spriseil og fokk. Habel bygger forøvrig også prammer og spissbåter i forskjellige størrelser, med eller uten seil.
-Alle båtene kan leveres i andre materialer, hvis valget er fornuftig. Følgelig vil også prisen kunne variere noe, sier Habel, som gjerne vil arbeide med andre materialer enn bare de urnorske. -Honduras mahogni synes jeg er vakkert. Som gammel maskiningeniør vil jeg gjerne bygge en Chris Craft, etterhvert også kanskje en av Furuholmens vakre konstruksjoner. Fremtiden vil vise hva slags oppdrag jeg får. Bare jeg ikke får for mange! Jeg vet nemlig ikke noe morsommere enn å stå ved tegnebrettet og tenke ut nye løsninger, utvikle noe nytt. Det håper jeg å få tid til også i fremtiden, avslutter Jon Wenzel Habel.