Våre flaggregler - en uskreven lov?

Våre flaggregler - en uskreven lov?

hvordan

hvorfor

det er slik. En uvitenhet vi såmenn ikke er alene om. Selv ikke i UDs protokolltjeneste, landets fremste forum for fastlegging av skikk og bruk, hadde man den fjerneste anelse om hvor flaggreglene er hjemlet

.

AV STEIN KAGGE

Norske båtfolk flest kjenner de elementære flaggreglene. Vi vet når flagget skal anbringes på hekken om morgenen og håper bare, når vi tørner inn på natten, at vi skal våkne i tide. Vi vet også, sånn omtrent i allfall, når flagget skal fjernes. Når jeg skriver sånn omtrent, er det ut fra årelang erfaring om hva som skjer hver gang vi ligger i en inn- eller uthavn en vakker sommerkveld og klokken drar seg mot 21.00 - tidspunktet for firing av flagget. Selv er vi i besittelse av en så avgjort pålitelig klokke som setter oss i stand til - på sekundet - å løfte flaggstangen fra hekken.
Men på det tidspunkt har forlengst ytterst travle landsmenn, med like travle armbåndsur, satt i gang et helvetes spetakkel med tuting og geberding overfor dem som ikke måtte være like kjapt ute. Mens utlendinger som måtte befinne seg på stedet, lar sine flagg forbli vaiende, med den beste samvittighet av verden. Mens de ikke begriper det døyt av norske båteieres plutselige trang til å tute mot og peke på andre, tilsynelatende vennlig innstilte båter.
En form for demonstrasjon som sikkert er velment, men sørgelig malplassert. Den som ikke sørger for å fjerne flagget i tide, gjør iallfall ikke noe ulovlig. I motsetning til demonstrantene, som fremstår som forstyrrere av den allmindelige ro og orden.

Irriterte tollere

Derimot kan man bryte et annet lands regler nettopp ved å fjerne det norske flagget fra hekken. Selv fikk vi av den grunn, ved anløp av Anholt, påpakning av danske tollere. Disse foretok en sjekk på senkvelden og oppdaget at vi ikke hadde noe synlig flagg ombord som fortalte at det dreiet seg om en norsk båt. Da vi forsøkte å gi dem en innføring i elementære norske flaggregler, ble vi i tillegg beskyldt for å fleipe med dem!
Etter hva Båtmagasinet har erfart, ved å henvende seg til en rekke instanser, blant dem to kongelige departementer, så savner da også de norske flaggreglene enhver form for legal hjemmel. Iallfall ikke om man nøyer seg med et helt ordinært, firkantet flagg. Er båten registrert i KNS og man fører foreningens splittflagg, bør selvfølgelig foreningens flaggreglement følges.
Kanskje bør man gjøre det ellers også, for sedvane er jo også en form for rett - den såkalte sedvanerett. Og denne lille artikkel er såmenn ikke forfattet ut fra noe ønske om å få gjennomført forandringer i norsk nedarvet praksis. Hva vi ønsker å bringe klarhet i, er hvordan norske båteiere er blitt forpliktet til å følge en flagglov som synes å være ikke eksisterende.
For å få klarhet i saker og ting, henvendte vi oss til Utenriksdepartementets protokolltjeneste. Her fikk vi kontakt med rådgiver Magnus Bronder, som i følge pressetjenesten er deptets ekspert på flaggregler. Samtalen med rådgiveren diskvalifiserte ham ikke i så henseende. Han visste alt om hvordan, men svært så lite om hvorfor...
Men vi satt stadig med en følelse av at et eller annet sted måtte det finnes en lov. Med diverse paragrafer. Vår mistanke styrket ved at det eksisterer spesielle flaggregler for det nordligste Norge - slik lukter jo lovverk.
Følgelig kontaktet vi planavdelingen i Justisdepartementet, som igjen satte oss over til lovavdelingen. Hvor vi traff en meget imøtekommende kvinne, som lovet å undersøke dette nærmere. Hvilket hun også gjorde.

På jakt i lovverket

Etter en tid hadde hun hostet opp Lov Om Norges Flagg av 10. desember 1898, hvor det er fastslått blant annet hvordan det norske flagget skal se ut. Greit nok - innholdet av denne paragrafen burde vært gjort kjent for mange, ikke minst i tide for de lett flaggforvirrede arrangører av de olympiske vinterleker på Lillehammer. Men reglene om flaggheis og påfølgende firing - nei, det fant hun ikke noe om.
Heller ikke i “Lov av 29. juni 1933 om flagging fra kommunale og andre offentlige bygninger”. Datoene for flaggheis var nevnt, men selve tidspunktene var utelukket også her. Vår venninne kunne i tillegg fortelle oss at det eksisterte en forordning om flagg fra så langt tilbake som 17. februar 1741. Men den klarte ikke engang hun å finne frem til - og her resignerte vi selv ganske kjapt. Sannsynligheten for at man allerede for 250 år siden skulle ha bestemt når på kvelden flagget skulle bli fjernet fra norske lystfartøyer, var da heller ikke overveldende.
Hvilket Jan Henrik Munksgaard ved Vest-Agder Fylkesmuseum sa seg enig i, da Båtmagasinet kontaktet førstekonservatoren. Men heller ikke denne ekspert på vårt flagg og dets historie kjente til noen lovhjemmel for de norske heise- og firingsregler. Benyttes splittflagg, det være seg KNS-flagg eller statsflagg, er reglene nedfelt. Men når også flagging med vanlig, firkantet norsk flagg følger tilsvarende regler, regnet også han med at det rett og slett dreier seg om sedvane. -Men jeg synes jo at det er fornuftig at disse reglene er oppstått og at man følger statlig skikk, tilføyet Munksgaard.

Litt historikk og noen flaggregler

Som eneste ikke-statlige institusjon har Kongelig Norsk Seilforening sitt splittflagg. Hjemlet ved kgl. resolusjon av 6. desember 1884. Unionskongen Oscar II sa seg også villig til å fremstå som norsk seilsports høye beskytter, og det kongelige monogram prydet da også flaggets sentrale deler. Mens den forhatte, såkalte “Sildesalaten” - med et sterkt islett av de svenske farver - befant seg i øvre venstre hjørne.
Da foreningens første formann, ingen ringere enn den senere statsminister Gunnar Knudsen, seilte til Danmark i 1892, bragte den nybakte stortingsrepresentant flaggstriden med seg til Danmark. Fra mastetoppen vaiet således et “rent” KNS-flagg, der “salaten” glimret med sitt fravær. Episoden førte til brudulje med styret, og rederen fra Bergen svarte med å melde seg ut. En utmelding som sto ved lag til unionsoppløsningen var et faktum.
Hverken Gunnar Knudsens “Terje Viken” eller andre KNS-registrerte båter bar flagg på hekken når de var under seil. En praksis som skulle inngå i KNS’ flaggreglement og bli meget omstridt i senere år. Når en båt gikk for motor, var det greit. Men om fartøyet befant seg under seil, var det fysjom.
Opprinnelsen til denne regelen er også ukjent. Men det ligger nær å tro at den var basert på rent praktiske åtgjerder. For ser vi på bilder av yachter fra tiden rundt århundreskiftet, finner vi at de var utstyrt med en storseilbom som sveipet i lav høyde langt utenfor hekken. Og det ligger nær å tro at opptil flere flaggstenger ville blitt knekket eller feiet overbord, ved så å si hver eneste ufrivillige jib, om man dumdristig hadde latt et flagg vaie fra hekken.
I nyere tid er som kjent storseilbommen blitt adskillig kortere og representerer i dag knapt noen større fare selv for rormannen om han nå skulle opptre litt vyrdslaust på lensen. Men KNS-reglementets forbud mot foreningens flagg på hekken, for fartøy under seil, ble beholdt. Blant dem som skal ha tvilholdt på denne regelen, var kong Olav V - og det ryktes at dette var hovedgrunnen til at regelen ble fjernet først etter Kongens bortgang.

Fra KNS’ flaggreglement henter vi punkt 5:

“En båt under kommando bør føre flagg i flaggtiden. Flagget kan strykes* i åpen sjø, men bør tones** når en møter orlogsfarøy eller lystbåt. Ved å komme til eller ved gang fra havn bør flagget tones også utenfor flaggtiden, men det strykes igjen når båten er kommet til ankers. Det samme gjelder møte med orlogsfartøy eller lystbåt som en skylder å hilse”.

* I betydningen fires, ikke glattes. (Reds. anm.)
** I betydningen heises, ikke blekes. (Reds. anm.)

Her registrerer vi at flaggtiden er nevnt, uten at reglementet kommer nærmere inn på denne.
For sikkerhets skyld, ikke minst av hensyn til dem med noe hurtiggående armbåndsur, siterer vi avsnittet Tid for flaggheis og nedhaling fra boken På Rett Kurs (Dreyers Forlag 1991), forfattere Gunnar Ulseth & Tor Johansen:

a) I havn heises flagget kl. 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter den tid, heises flagget kl. 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, og ikke senere enn kl. 21.00. I Nord-Norge i den mørke årstiden gjelder den regel at flagget skal være heist fra kl. 10.00 til kl. 15.00.
b) Skip under gange skal, når det er tilstrekkelig lyst til at flagget kan sees, vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og for øvrig etter omdømme.
NB: I Nord-Norge i den lyse årstiden kan etter omstendighetene nasjonalflagget være heist etter kl. 21.00.

Greit nok. Men hvilket offisielt reglement, hvilken forordning eller lov har d’herrer Ulseth & Johansen hentet disse reglene, som de overfører til lystfartøyer, fra?