Første tur med GPS ombord

Første tur med GPS ombord:

Nyttig også for begynnere

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
En av de mest grunnleggende forutsetninger for en trygg seilas, er at man vet hvor man befinner seg. Navigasjon er nøkkelordet, og i uminnelige tider har man kommet et godt stykke vei dersom man behersker kart, linjal, passer og kompass. Da amerikanerne friga sitt militære navigasjonssystem GPS (Global Positioning System) tidlig på 1990-tallet til sivilt bruk, fikk vi båtbrukere et unikt og brukervennlig navigasjonshjelpemiddel anvendbart både til lands og til vanns. GPS finner veien ombord i stadig flere fritidsbåter, og mange har ganske sikkert gått til innkjøp av sin første GPS i forkant av årets sesong.
GPS er i utgangspunktet et tredimensjonalt posisjoneringssystem beregnet for alle typer brukere og ikke forbeholdt maritim bruk. Dette innebærer at mottakeren må konfigureres for maritim bruk, såsom fart (i knop), kurs (i grader) og posisjon (i grader - minutter - og desimalminutter). Dette gjøres enkelt ved å definere GPS-mottakerens arbeidsområde til nautiske måleenheter.

Hva kjøper du?

- Det er vanskelig å gi generelle råd i forhold til hvilket GPS-merke man bør velge, men enkelte GPS’er er mer brukervennlige og har et mer håndterbart menysystem enn andre. Personlig er jeg godt fornøyd med Garmin GPS 48 som har en grei menyoppbygging. Velg en GPS med norske menyer og sørg for at den har norsk brukerhåndbok. Håndbøker på andre språk inneholder navigasjonsfaglige uttrykk som kan by på vanskeligheter, sier Frédéric Gay, tidligere politimann med bred maritim utdanning og bakgrunn. Han underviser i dag nye og gamle båteiere i navigasjon til Båtførerprøven og Dekksoffisersertifikat klasse D5L (fritidsbåtskippersertifikat).
- Mange, særlig folk med mindre båter, velger en håndholdt utgave. Man kan selvsagt kjøpe større og stasjonære apparater, noe som kan være å anbefale i større båter, men i prinsippet inneholder et håndholdt apparat alt du trenger. Kjøper du en håndholdt GPS, må du være oppmerksom på at den krever fri sikt til himmelen for kunne hente ned satellittsignalene. Har du hardtopp eller lukket styrhus bør du vurdere en utvendig antenne. Du bør også vurdere å koble apparatet til en ekstern strømkilde. Overgangskabel bør følge med når du kjøper GPS’n.
- GPS’n gir deg i utgangspunktet din posisjon. Denne kan igjen brukes til to ting:
·Oppgi hvor man befinner seg når man er i nød.
·Koordinatene kan settes ut i et sjøkart - en ferdighet som alle sjøfarende bør beherske - og dermed fortelle deg hvor du er med en feilmargin på 20 meter eller bedre, selv om du ikke kan se land, forteller Gay.

Praktisk bruk

- Jeg pleier å si at det første man bør finne på GPS’n, er den røde knappen og skru den på. Trykk deg gjerne gjennom alle menyene. Det er ikke mulig å ødelegge oppsettet. Når du har sjekket at posisjonen vises i formatet lengde og bredde (grader og minutter), har du et nyttig hjelpemiddel som forteller deg hvilken posisjon du har, fart over grunn, samt din rettvisende kurs (dersom du har valgt dette i menyen. GPS’n kan også vise magnetisk kurs). En GPS vil videre gi deg nøyaktig informasjon om tid (UTC, tidligere GMT, eller lokaltid), forteller Lars Grande hos elektronikkforhandleren BelaMarin i Moss.
- Når du har funnet posisjonen og skal sette den ut i kartet, er det viktig at du vet hvilket datum (referansesystem) kartet har. I dag kan man støte på flere typer i norske kart. Det vanligste og nyeste datumet er WGS 84. De ”halvgamle” kartene har formatet Europeisk Datum 1950, (ED 50) mens det eldste datumet heter Norsk Utjevnet Gradnett (NGO) og ble publisert i perioden 1880 til 1920. Et datum er, meget grovt definert, ”det sted man begynte å måle fra”. GPS’en mottar i utgangspunktet datumet WGS 84. Seiler man i et kart med et annet datum, må dette legges inn som korreksjon via menyen. Posisjonen blir da korrigert i forhold til det aktuelle datum.

Kurspunkter

- En GPS forteller deg bare hva du vil at den skal fortelle. Når du har fått den til å vise deg posisjon, fart, tid og kurs, vil det være veldig nyttig å kunne legge inn opptil 1.000 kurspunkter (engelsk waypoint) som igjen kan utgjøre en seilingsrute. Dette forutsetter imidlertid at man kan å bruke et sjøkart og at man kan sette ut to koordinater i kartet. Ingen heksekunst, men operasjonen krever ytterst stor nøyaktighet og er noe alle som skal ut i båt bør kunne.
Etter at du ved hjelp av parallellforskyver og stikkpasser har funnet et punkt, kan du ved å gå inn via hovedmenyen lagre dette koordinatet og gi det navn. Når du har definert en seilingsrute på denne måten, kan du lagre den som en navngitt rute, for eksempel ”Kragerø – Lyngør”. Når du aktiverer GPS’n til å følge denne ruten (krever et par tastetrykk), vil du hele tiden få informasjon om hvor langt det er igjen til neste veipunkt i tid (målt i forhold til farten din) og i avstand. Når du har passert punktet, oppdateres umiddelbart displayet med opplysninger om ny kurs til neste veipunkt.
Alle ruter kan ved retur reverseres slik at ankomstposisjon blir avgangsposisjon. GPS’n har en nyttig alarmfunksjon som gir melding når du nærmer deg veipunktet. Samme type alarm kan aktiveres ved ankring, hvor avdrift fra ankerplassen vil utløse alarmen. Alarmer må aktiveres med brukerdefinert avvik, avslutter Frédéric Gay