Test: Sjøkart i bærbar PC

Test:

Sjøkart i bærbar PC

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Fortsatt ligger stikkpasseren og parallellforskyveren klar til bruk. Men vi blir stadig tryggere på at det røde båtsymbolet på dataskjermen, pluss ekkolodd og radar, blir fremtidens navigasjonstreenighet også for lystbåter - om prisene vil. Og det vil de nok etter en stund.

I og med at elektroniske kart og GPS er i startfasen og systemene er mange, er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Ofte opplever vi at elektronikk man skriver om er gammeldags når det står på trykk. Men vi i Båtmagasinet prøver oss forsiktig frem med utstyr ombord i reportasjebåten, og vi forsøker å gjøre dette på vanlige båtfolks premisser. Det er ikke alltid like enkelt, for utstyret koster penger. Etterhvert som den personlige datamaskinen blir mer og mer vanlig, kan elektroniske karter forsvares, fordi maskinen kommer til nytte hjemme eller på jobben resten av året og blir ikke en død svart boks åtte måneder i året.

"Elektroniske papirkart"

Denne testrapporten fra vår første elektroniske båtsesong med Telchart blir bruksorientert. Er elektroniske kart "kjekt å ha" eller hva? Etter først å ha prøvet et såkalt vektorisert kartsystem som brukte radaren som skjerm, gikk vi over til det norske systemet der våre gamle kjente papirkart er elektronisk scannet (en elektronisk fotoprosess).
Det du får opp på skjermen, er nøyaktig det samme som båtsportkartene du er vant til. De vektoriserte kartene er på mange vis mer intelligente og kan gi deg langt flere data. De begynner etterhvert også å bli mer lesbare, men vårt valg baserte seg på at systemet ga et familiært kartbilde og at vi har behov for PC ombord. Det spørs likevel om ikke Sjøkartverkets eget vektoriserte system vil gå av med seieren til slutt, men de gir ikke fritidsbåtfolket mye håp når det gjelder tidspunkt for tilgjengelighet og folkelig pris på utstyret.
Svært mange av redningsskøytene har valgt Telchart - vel å merke i en proff utgave med fast installert utstyr og elektronikk. Det hjalp oss ytterligere på vei i valget. Avgjørende ble likevel kartene med uthavnene og ledene slik vi var vant til dem.

Matnyttig!

Programmet tilbyr mange muligheter. I første omgang har vi utforsket de vi synes er praktiske for oss. Uten kontakt med GPS - satellittnavigatoren, er systemet bortkastet. Med GPS får du alle nødvendige opplysninger opp på skjermen: Posisjon i lengde og bredde, kurs og fart. Hvis du legger opp en rute fra a til b, får du i tillegg en kurslinje, avstand til nærmeste kurspunkt, hvor lang tid det tar dit med din eksisterende fart o.s.v. (se bilder). Du kan i tillegg programmere inn 16 faste ruter med opptil 99 kurspunkter eller waypoints.
Noe av det første vi merket oss var at det å programmere ruter krever nytenking. Når du styrer selv og har bestikket i orden på den gammeldagse måten, er det din hjerne av data som styrer båten i kombinasjon med fornuft, erfaring og en mengde andre innlærte kunnskaper datamaskinen mangler. De "salongbordrutene" vi hadde lagt opp for sommeren ble fort slettet, fordi det endimensjonale kartet sammen med en blanding av forsiktighet og dristighet, resulterte i noen gedigne omveier eller tette short-cuts. Med en GPS med nøyaktighet på 100 meter kan det siste bli både leit og dyrt. Hvis du da ikke holder utkikk, er katastrofen fort et faktum hvis du ikke holder skarp utkikk hele tiden.

Følg kjølvannet

Når du først har programmert en rute, kan du med et knappetrykk bestemme deg for om du skal gå ruten tur eller retur. Et gammelt råd når du har manøvrert deg opp i noe du føler deg usikker på, er å følge eget kjølvann tilbake til sikkerheten. Kjølvannet er som kjent lite pålitelig, mens kartsystemet gir deg en elektronisk kjølvannslinje langs hele ruten du har gått. Vi fant det derfor greit å overstyre systemet og kjøre ruten etter kart og eget hode først.
Uansett om vi styrte manuelt, brukte autopiloten eller la en GPS-styrt kurs fra a til b kurs i kartsystemet, la det seg en elektronisk linje akkurat der båten gikk. Vel fremme var det bare å programmere inn kursen langs denne linjen ved å sette trådkorset der du ville svinge, trykke på en knapp, og der lå kurspunktet. Slik er det bare å fortsette langs kjølvannsstripen, og på no time har du lagt inn en rute som i tillegg til harde data fra maskinene, inneholder dine egne vurderingen som avspeiler seg i kursstripen. Har du bommet, er det enkelt å korrigere under neste tur. Du kan bare gå inn midt i ruten og velge den delen du vil endre. Hvis du kun skal gå deler av ruten, er ikke det noe problem.

Mer nøyaktig GPS

Vår GPS er ikke unøyaktig, men systemet er unøyaktig i tråd med hvilken nøyaktighet satellittenes eiere (USA) legger inn. Som sagt må du regne med et avvik på ca 100 meter, og det kan være mye når det gjelder norsk skjærgårdsnavigasjon. Stort sett har nøyaktigheten vært forbløffende mye bedre, men en differensiell GPS står derfor høyt på ønskelisten. Dette systemet kombinerer satellitter med landstasjoner og gir en nøyaktighet ned til ca. fem meter.
Det vidunderlige med systemet er at du alltid vet hvor du er. Et blikk på skjermen, og båtsymbolet er i kartet der du er i virkeligheten. Trykker du på auto kartskifte, velger systemet til enhver tid det mest gunstige kartet. Kombineres systemet med en veljustert autopilot og GPS, blir tilværelsen ombord svært behagelig. Du slapper mer av, blir en mer sosial person, kan holde kaffekoppen med begge hendene og det har vært påfallende at mannskapet aksepterer lengre strekk enn da man var "manuell" styrmann. Men, glem aldri skarp utkikk.
Vi går i 7 knop, og det er ingen grunn til å underslå at aktsomheten må stige i takt med farten - likevel er det utrolig hvor fort det dukker opp situasjoner selv i syv knop, så aktsomhetskravet er stort.

Hva trenger du?

Telchart "Lite"-versjonen er lystbåtversjonen og leveres i to utgaver. Vi valgte PCMCIA -versjonen (en mini harddisk som inneholder både programvare og kart). Dette koster kr 21.000,- med grunnprogramvare og NMEA interface (datasproget som gjør det mulig å snakke med andre maritime instrumenter). Hvert kart koster kr 325-, så vår pakke med karter fra Göteborg til Bodø kom på rundt kr 45.000,- inklusive detaljerte havnekart der slike finnes. Mange av disse er så detaljerte at de går helt ned til båser i gjestehavnen.
Hvis du beveger deg innenfor et mer begrenset område, og ikke har en moderne maskin med inngang til PCMCIA 3 harddisken i kredittkortstørrelse, kan du velge den "vanlige versjonen" der alt leveres på 3,5 tommes disketter som er dagens standard. Her koster grunnprogrammet kr.4200,- mens prisen pr. kart på diskett koster kr 780,-. Det eksisterer også en L1 utgave med kart fra Göteborg til Lindesnes via Oslofjorden med 16 hovedkart - da får du 16 havnekart på kjøpet til en pakkepris på kr 12.480,-. (Programmet til kr 4200,- kommer i tillegg).
Prisen for kartene til PCMCIA for den samme strekningen er kr 7000,-, men da har du en startpris for system og interface på kr 21.000,-. PCMCIA-versjonen er altså for deg som trenger mange karter. Alle priser er eks moms. Kart finnes for hele norskekysten, svenskekysten til opp til Åland, samt store deler av Østersjøen, hele Danmark og farvannene i Nordsjøen ned til den engelske kanal.

Hva slags maskin?

På maskinsiden er det flere muligheter. Satser du på PCMCIA, trenger du en ganske ny modell bærbar PC. For diskettversjonen er en 386 maskin tilstrekkelig. Det viktigste er at maskinen har 500 kilobyte ledig ram for å kjøre programmet, mens en 27 megabyte hard disk er tilstrekkelig. I praksis betyr det at du ikke behøver å investere i verdens råeste maskin for å kjøre systemet.
Fargeskjerm er en betingelse for å ha glede av kartene. I sollys er alle flate skjermer vanskelige å lese. De dyreste matriseskjermene er best, men blir likevel aldri bra nok med mindre teknikken forbedres ytterligere. Velger du den dyreste skjermen, vil maskinen fort komme opp i 30.000 kroner. Til bruk ombord behøves ingen stor datakraft, det man laster inn hjemme av andre programmer, vil erfaringsmessig ta mye mere plass. Hvis du regner med kombinert bruk med spill osv. hjemme, bør du kjøpe en kraftig maskin med en gang. De er nemlig ikke så mye dyrere.
En annen løsning er å velge en bærbar maskin med sort/hvitt-skjerm. Den kan du gjemme bort og bruke som hjerne, mens du monterer en vanlig dataskjerm med bilderør som er både bedre og billigere. Dette krever imidlertid at du investerer i en inverter som lager 220 volt av 12-volten du har ombord. De skjermene finnes kun i 220 volts versjoner. Men en slik skjerm krever plass og er uegnet i mange båter.
Mens vi er inne på strøm: Skal du holde deg til 12 volt, vær sikker på at datamaskinen du kjøper kan kjøres og lades på 12 volt. Tenk deg nøye om før du kjøper og nøl ikke med å plage leverandørene både på programsiden og maskinsiden til du er 100 prosent sikker på at du gjør et riktig valg.

Advarsel

Systemene er i stadig utvikling og dessverre har mange fått problemer når det gjelder kommunikasjon mellom forskjellige typer instrumenter. Selgeren påstår at kommunikasjon ikke er noe problem, mens sannheten har vært en helt annen. Uansett hva du kjøper som skal kommunisere med annet utstyr, bør du sørge for skriftlige garantier fra begge leverandører at dette lar seg gjøre. Dette er nemlig så infløkt at selv om instrumenter ser like ut, oppdateres programvaren. Vi har eksempler på at autopiloter av samme modell ikke kommuniserer like bra med en GPS. Årsaken var at man på kort tid hadde utviklet programvaren til versjon nummer seks på den nyeste modellen, som kommuniserte greit med den aktuelle GPS-en, men den "gamle" med programversjon nummer en, ikke kommuniserte i det hele tatt. Denne og liknende saker jobber vi med, og kommer tilbake med en artikkel om dette problemet snart.
Bestill og få montert/utprøvet systemet i god tid før sesongen starter. I sesongen kan det være temmelig håpløst å få hjelp.

(Oppslag: Finn det beste på rullen)

5:
Et av havnekartene. Her er en detalj fra Strømstad havn. Flere av havnekartene har nummererte henvisninger til bunkers, verksteder o.l.
6.
Bearing-funksjonen gir deg mulighet til å sjekke retning og avstand mellom hvilke punkter du vil på kartet. Verdiene kan du lese på skjermen nederst til venstre.
7:
Dette er hele tilkoplingen. Til venstre 12 volt inn i IBM Laptop maskinen og til høyre forbindelsen til GPS og autopilot.
8:
Klar tale!

Rammesak:

Så enkelt er det å lage en rute

1:
Her er vi på tur og har bedt systemet å legge igjen kjølvannsstripen der vi går. Det er den røde stripen. Du ser også at båten går langs en blå stripe. Det er fordi vi på denne strekningen la en A til B kurs på skjermen. Derved styrer satellittnavigatoren båten langs linjen og gir alarm i god tid før endepunktet nåes. Den samme alarmen hyler også hver gang båten nærmer seg et kurspunkt der den skal svinge. Dataene nede gir beskjed om når vi kommer fram, retning, avvik fra kurs. Dette vises også grafisk med den blå "dotten" over rute- og kuspunktnummer.

2:
Her har vi overtatt styringen selv i og med at vi er i trafikkert farvann. Fortsatt ser du kjølvannsstripen der vi har rundet Konglungen. Stripen som viser kursen forut for båtsymbolet er justerbar i lengde og kjekk å ha i grumsete farvann. Den er i utgangspunktet grønn, men blir rød der det er grunner og blå over land. Nederst til høyre på skjermen ser du hvor langt vi har gått med kjølvannsstripen etter oss. Vi valgte å gå en strekning for senere å legge inn ruter når vi kom hjem.

3:
Nå har vi klikket oss langs stripen og skal gi ruten navn og lagre den i minnet. IBM's nye system med den lille røde knappen som med lette berøringer flytter pilen på skjermen, var uvant et par dager.
4.
Nå er jobben gjort. Vi har lagt en rute med 18 kurspunkter og turen er på 14,4 nautiske mil. Når vi vil returnere, er det bare å klikke på den andre av de to "museknappene" i forkant av maskinen. (Se forrige bilde).