Slik oppdager du GPS-feil

Ingen tekniske systemer er helt sikre. Heller ikke GPS-systemet. Din mottaker kan streike, og feil i satelittene kan lure deg på ville veier. Vi viser deg hvordan du sikrer deg mot GPS-feil.

Tekst og foto: Terje Bølstad

Vi stoler ofte for mye på ting vi ikke forstår. GPS, for eksempel. For mange båteiere det endelige og perfekte svar på navigatørens ønsker. Til og med myndighetene tror så klippefast på den elektroniske himmelnavigasjonen at de la ned Decca. Kanskje fyr og lykter blir det neste, i troen på at GPS loser oss sikkert fram under alle forhold. De tar feil. Også GPS-systemet har sine svakheter. De må vi leve med. Ingen systemer erstatter sjømerker, fyr - og navigatørens hode.

De minste problemene

En GPS-navigator kan feile. Tomme batterier eller strømsvikt om bord er mulig. Selve GPS-mottageren kan slutte å fungere eller gå i dørken.
En kar på en lang helgetur opplevde det: GPSen falt ned på noe hardt, lokket på batterirommet åpnet seg og ett av batteriene spratt ut og over rekka. Karen hadde ingen reservebatterier med seg.
Navigatoren kan beregne feil posisjon - uten at vi er klar over det. Det kan skje fordi en eller flere satellitter skjermes av noe. Bygninger eller trær på land, overbygg, dekk, mast eller seil i en båt. Satelittene som gir mottakeren best beregningsdata ligger bare 20-40 grader over horisonten.
15 meter i 95 prosent av tiden. Det er nøyaktigheten sivile brukere kan forvente av GPS. I 95 prosent av tiden vil nøyaktigheten på oppgitt posisjon være 15 meter eller bedre. Det forutsetter at GPS-mottageren kan "se" hele himmelen, 360 grader, hele veien rundt.
Vi vet lite om systemets nøyaktighet de resterende fem prosent av tiden. En hendelse på årets aller første dag illustrerer det:
Otto Milvang er en ivrig seiler. Profesjonelt utvikler han programvare, blant annet et system hvor det inngår en GPS-mottager. Derfor har han montert en GPS-antenne på taket av huset sitt. For å finne ut hvor stabile satellitt-signalene er, logger han av og til NMEA-dataene fra en GPS-mottager i et døgn av gangen. I dette tilfellet var han nysgjerrig på signalenes atferd ved årsskiftet, startet en logg i Garmin-programmet MapSource. Han var dermed i stand til å registrere det som hendte den 1. januar, 2004, klokka 1930.
Da begynte huset - i følge den lagrede sporloggen - å bevege seg langsomt i nordøstlig retning med en fart av fem kilometer i timen. Etter et halvt minutt økte farten til ti km/t, og fortsatte slik i fem minutter. Så tar huset en 15 sekunders sving og går ytterligere 300 meter før det brått er tilbake i korrekt posisjon. I løpet av den seks minutter lange "turen" var GPS-navigatorens oppgitte posisjon altså opptil 1000 meter feil!

Feil i en satellitt

Hendelsen ble registrert over hele Nord-Europa, og skyldtes en feil i GPS-satellitt 23. Den ble etter hvert koplet ut av systemet. Noen steder varte problemene i flere timer. Én engelskmanns GPS viste 90 000 fots høyde, mens en annen beveget seg i 90 miles – selv om han stod stille.
Oslodrosjene har et GPS-basert system som viser bilenes posisjoner. En sjåfør var på vei mot Beitostølen, selv om han sto midt i Oslo sentrum. 140 av 227 biler befant seg i følge GPS mellom Kløfta og Nannestad, flere mil utenfor byen. Hele bestillingssystemet gikk i stå, ettersom det sender bestillinger til nærmeste ledige bil.
Hva om du var skipper på en hurtiggående passasjerbåt – som hovedsakelig baserer navigasjonen på GPS og kartplotter – i en trang, innaskjærs led denne kvelden?
Og dette er langt ifra første gang, sier Otto Milvang.
- Det har vært lignende problemer flere ganger tidligere, men ikke så alvorlige og langvarige. En eldre GPS-mottager mistet en gang alle satellittene i tordenvær. Den sluttet å oppdatere posisjonen, båten gikk innaskjærs i dårlig sikt. Heldigvis hadde vi ført et nøye bestikk, og visste nøyaktig hvor båten befant seg på kartet. En annen gang viste GPSen at båten drev av - i 300 kilometer i timen. Båten gikk nær land, nær steile og høye fjell, og fenomenet kan skyldes refleksjoner av signaler fra fjellsidene, mener han. Han understreker at man på sjøen må stole på seg selv og papirkartet.
- GPS er et utmerket hjelpemiddel, spesielt for seiling over lengre strekk der visuell navigasjon er vanskelig eller umulig. Den er også et hjelpemiddel for å orientere seg i tvilstilfeller, for å dobbeltsjekke at man seiler riktig. Men følg med på om posisjonen er rimelig, oppfordrer han.
Noen har forstått mer av dette systemets problemer. Fly, for eksempel, får ikke basere all navigasjon på GPS. Antagelig fordi det er usikkert, og fordi det er uklart hvem som egentlig har ansvaret hvis noe skulle skje.
- Vi bruker som regel GPS. Men sekstanten er med - og stadig i bruk, sier en jagerfly-navigatør vi nylig snakket med.
Det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet – som fremdeles er på tegnebordet – skal få en tjeneste hvor man kan få varsling innen ett sekund etter at en alvorlig systemfeil har oppstått. Brukeren må betale ekstra for denne tjenesten.

Slik garderer du deg mot feil i GPS-systemet

- Før bestikk. Merk av på papirkartet hvor båten er – for eksempel hver halve time. Da vet du hvor du er hvis GPSen faller ut, og kan navigere trygt videre.

- Kontroller GPS-posisjonen med andre kilder. Finn omtrentlig posisjon på "gammelmåten" ved å ta krysspeilinger på fyr, faste sjømerker og kjente punkter på land.

- Sammenlign fortløpende GPSens posisjon med kart og bestikk. Da vet du hvem som har rett hvis GPSen plutselig forteller at du er langt fra det stedet du antar å være.

- Unngå å stole på GPSen nær land, og mellom øyer og skjær. Langs kysten er det sikrere å navigere etter faste merker og landkjenning.

- En erfaren navigatør vil aldri stole på kun én informasjonskilde – som for eksempel en GPS.

- Sjekk hvor mange satellitter GPSen har kontakt med. Jo flere satellitter, jo sikrere posisjon. Med færre enn tre satellitter kan den ikke beregne posisjon.

- Sjekk om GPSen har kontakt i det hele tatt. Noen GPSer gir ikke alarm hvis de mister kontakten, men kan fortsette å vise posisjon beregnet for flere minutter siden.

<rammesak eller et siste avsnitt>

Herr Kunnskapsløs

Herr Kunnskapsløs har kjøpt seg en dyr kartplotter med GPS. Han stoler 100 prosent på at plotteren og de elektroniske kartene alltid viser hvor båten virkelig er, med en nøyaktighet av 5 meter eller bedre. Papirkart er bortkastede penger, kompass og logg forstår han ikke hva skal være godt for. Han styrer den raske båtens ferd på skjermen. Bare en sjelden gang har han tid til å se opp fra kartplotteren og fremover på sjøen. Sjømerker og fyr har han aldri forstått noe av. Selv mellom holmer og skjær styrer han etter båtsymbolet på dagslysskjermen.
Du er vel ikke som herr Kunnskapsløs?