Husker du? A/S Fjord Plast

Husker du?

A/S Fjord Plast

Aldri har Norge vitnet en større båtprodusent enn A/S Fjord Plast. Initiativet ble tatt av oppfinneren Alf Richard Bjercke under en båtmesse i Tyskland på slutten av 1950-tallet. Midt i 70-årene var Fjord Plast blitt en av verdens største båtprodusenter, med 733 ansatte på det meste. Fjord-navnet lever fortsatt, men giganten er borte.

AV ATLE KNUTSEN

Tilbake i Norge etter båtmessen ringte Alf R. Bjercke Finn B. Røer i Båtservice og luftet planene om en båtfabrikk. Røer hadde sammen med to karer i Arendal også planer om å lage en båtfabrikk. Disse to hadde kjøpt en tidligere plastfabrikk som holdt til i gamle lokaler i Arendal. Gjennom Westermoen Båtbyggeri og mekaniske verksted i Mandal kom Jan H. Linge inn i bildet, og raskt etter var produksjonen av den første lille 11-foteren Fjord Populær i gang.
Fjord-navnet var Alf R. Bjerckes idé og ble avledet av amerikanske Fords slogan ”There’s a Ford in your future”. Da han byttet ut Ford med Fjord, slo det an og navnet var etablert. Selve logoen med vikingeskipet var også Bjerckes verk.
Foruten 11-foteren laget man den første tiden en 15-fots passbåt kalt Fjord Bolt. Linges første Fjord-konstruksjon var 21-foteren Fjord Cruiser 21, Fjord Sport 21 og Fjord Bermuda 21, mens Fjordlingen kom i 1962 - en 17 fots planende båt som ble bestselger.

Haslatangen

I 1964 lå det an til en sterk forbedring av resultatet, og styret besluttet å prosjektere en ny fabrikk. De gamle lokalene begrenset båtstørrelsen til 24 fot. Nå fikk man omsider bygge et anlegg på Haslatangen ved Fevik som sto klart i 1966. Bedriften vokste og antall ansatte var oppe i 120 da Haslatangen var inntatt.
I 1963 hadde Linge utviklet 30-foteren Fjord Diplomat. Den ble produsert fra 1964 og var den første store lanseringen fra Fjord. Fjord Consul, en 26 fots cabincruiser kom i 1965. Året etter kom en ny 21-foter, som ble bygget i to versjoner, Olympic og 21 DC. Fra 1968 markerer ansettelsen av Eivind Amble et ønske om å konstruere egne modeller. Ambles første båt var en 24-foter, Fjord 24 Weekender og 24 Cabin som representerte epokegjørende løsninger og ble kopiert over alt. Samtidig kom en ny 21-foter, Fjord Holiday, 21 Weekender og Fjord 21 DC og HT. Fjords to braksuksesser var Fjord 24 Weekender og Fjordwing, som kom i 1968. Fjordwingen ble også brukt i racing, blant annet av konstruktøren selv som delte båt med Johan Koefoed, nå styreformann i Norges Båtbransjeforbund, og som jobbet i Fjord fra 1965. At Koefoed var en av fem eksportsjefer sier litt om dimensjonene ved bedriften som samlet nær sagt hver eneste øy i Stillehavet når de hadde salgsmøter på Fevik.
Jan H. Linges konstruksjoner ble i løpet av 1969 erstattet med en ny Amble-konstruert 30-foter, kalt Fjord 30 Cabin og senere Fjord 32 Cabin. Så kom Fjord 30 Weekender og i 1971 Fjord 38. Amble jobbet også med en motorseiler på 31 fot, senere forlenget og produsert under navnet Fjord MS 33.

Giganten vokser

Mot slutten av 60-årene hadde mange av konkurrentene problemer og ble kjøpt opp av Fjord. Først ut var Herwa Plast i Grimstad, så kom Selco på Tromøya og Rjukan, samt sammenslåingen med Norcems båtavdeling. Fjord-skuta vokste og nådde det sitt største 733 ansatte. I løpet av kort tid pådro man seg et båtprogram som omfattet 56 modeller og et serviceansvar for ytterligere 60 - 116 til sammen. I tillegg omfattet Fjords utvalg båtene til Arendal Lettmetallindustri og Fjord 40 som ble produsert i Horten. Som om dette ikke var nok, forelå det planer om en 56-foter og et flaggskip på 75 fot.
Omsetningen nærmet seg 150 millioner kroner rett før oljekrisen i 1973. Salget stoppet opp både ute og hjemme. Båter for bortimot 50 millioner kroner sto på lager – og markedet var dødt.
Fjord Plast A/S var en kjempe norsk plastbåtindustri ikke har opplevd maken til – hverken før eller siden. Planlegging, strategi, effektivitet og markedsføring mot en hel verden var oppskriften den gang Norge dominerte Europa-markedet med Fjord i spissen. Årsakene til Fjords forlis er mange og kompliserte. Mye kan ligge i at man måtte flytte bedriften og mistet kontrollen. Lavkonjunkturen tvang frem en radikal slanking av Fjord Plast. For overleve oljekrisen ble produksjonen skåret til beinet, anlegget på Tromøya og på Bergemoen i Grimstad ble solgt. Senere anlegget på Haslatangen, Norges fineste båtfabrikk. På Rjukan fortsatte man å produsere, virksomheten på Sørlandet ble stengt. I juli 1976 flyttet administrasjonen til Gullhaug ved Drammen og Fjord lå nede – men ikke helt. Produksjonen tok seg opp igjen på Rjukan mot slutten av 70-tallet, og etter et par tre år flyttet administrasjonen hit.
- Norcem var på denne tiden eneeier. I 1980 fant de ut at de hadde lekt butikk lenge nok og ville selge Fjord Plast A/S, forteller Bjørn Minde.
- Jeg hadde da forlengst startet Wiking Boat A/S og kjøpte Fjord sammen med Tor Egil Baardsen i Scand og Odd Simonsen i Alicraft i 1981. Vi reduserte raskt arbeidsstokken til 25 mann. Produksjonen foregikk på Rjukan og i Arendal. En tid senere trakk Baardsen og Simonsen seg ut av bedriften og jeg overtok Fjord Boat A/S, som vi hadde døpt selskapet. Deretter fusjonerte jeg Wiking og Fjord. Disse årene satset vi hovedsakelig på modellene Fjord 1001, 725 og 815, og på Dolphin-serien, sier Minde – også kjent som Mr. Fjord.
I 1991 solgte Bjørn Minde Fjord Boat A/S til skipsreder Eivind Astrup, som igjen solgte bedriften til Inger Sande Brøvig i 1996 som produserer den velkjente Fjord Terna.