Leserbrev

Hvor er dette?

5. november
Riktig svar i augustutgaven var Husnes båthavn og vinnere er:

Rune Heggebø, 5580 Ølen
Madli Lilletvedt, 5115 Ulset
Øyvind Olsen, Grimstad

Finner du propellen?

Mange deltar i Båtmagasinets propelljakt, en konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med novemberutgaven. Oppgaven er å finne en propell i samme størrelse som du ser her, bortgjemt på en eller annen side i bladet. Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Finner du propellen og sender oss en fax på 21 30 12 59, en mail: turid.kristensen@afj.no eller et kort om hvilken side den står på innen 1. november, blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten er med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret. Dette blir gjort primo desember.
I nr. 9 sto propellen på side 99. Vinner av redningsvesten denne gangen er Øyvind Svanemsli i Kristiansund. Vi gratulerer!
Red.

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det signaturen Kjell som i diskusjonen om å ha båten på land eller i sjøen om vinteren, får sitt vettuge innlegg på trykk. Vi håper han tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye! Han skriver som svar på dette aktuelle temaet:

Vinteropplag?

Jeg har hatt båten liggende i boblehavn noen vintre og synes det er toppen. Før påske er det bare å rive av presenningen og dra på påsketur. Lettvint og greit. Temperaturen ombord har jeg målt ned i -10 grader. Jeg har ikke strøm, men fyrer godt opp og tørker ut hver 14 dag. Alle puter oppbevares stående ombord, alle skap settes åpne og mugg forekommer ikke. Øvrig utstyr oppbevares også ombord. Alle kuleventiler i skroggjennomføringer fylles med frostvæske/vann-blanding før de lukkes og motoren vinterkonserveres. Båten tas opp 2-3 dager i juni for stoffing. Den forrige båten min lå oppe hver eneste vinter og gjett hva den fikk: Jo - plastpest.
Kjell

De gode gjestehavner

Stadig klages det over høye havneavgifter og dårlige/skitne fasiliteter i gjestehavnene langs kysten. Hermed en liten solskinnshistorie fra den fantastiske nordnorske sommeren 2002.
Vi besøkte Stokmarknes, og på grunn av plassmangel i sentrum, måtte vi heldigvis forhale til Kinarpssentret. Her var det plass, og hjelpsomme hender til fortøying. Et skilt på kaia opplyste "Tilmelding i resepsjonen". Vi tilmeldte oss i resepsjonen - og ble møtt av en hyggelig kar som ønsket oss velkommen. - Om han kunne gjøre noe for oss, - om vi hadde funnet vaskerom, dusj og toalett. Den beskjedne havneavgiften var nærmest underordnet. Vi fant dusj, toalett og vaskerom av ypperste klasse. Det var så rent og pent at vi uten ærend, kun for fornøyelsens skyld, tok en ekstra tur på do.
Neste stopp ble Sjøsentret like nord om Sortlandsbrua. Også her meldte vi oss i resepsjonen og ble møtt av en hyggelig dame, som i tillegg til å ta i mot gjester, også var en utmerket kokk. Det var rent og pent. Vi vasket oss selv og våre klær og fikk en utmerket skalldyrsbuffé som "takeaway". En behagelig havneavgift kunne vi betale neste dag, eller før vi dro. Vi ble en dag lenger enn vi hadde planlagt.
Arne Johansen

Test av Alicraft 31 AC

Jeg er en trofast leser av Båtmagasinet og har bladet komplett fra nr 01/85 innen en armlengdes avstand fra køya hjemme. Det har gitt meg mange kosestunder, samt argumenter på jobben, det står i Båtmagasinet så da må det være slik. Men jeg må dessverre si at etter å ha lest Jon Winges test av Alicraften i nr. 8, ble jeg skuffet. Winge har oversett at han har testet ett dårlig halvfabrikat, og de plasser han anklager verftet for mangler/slurv, må være gjort av selvbyggeren. Begrunnelsen for at jeg kan si dette er at jeg selv er en meget fornøyd eier av en tilsvarende fabrikkbygd båt fra 1975.
Følgende punkter beviser at testeksemplaret ikke er en original fra fabrikken;
-Mangler rekkestøtter med rekkewaier langs sidene.
-Mangler sofabenk på akterlugartak.
-Uoriginale rekker rundt akterlugartak.
-Uoriginal badeleider.
-Uoriginale daviter.
Om innredningen skrives følgende ankepunkter;
-"Nakent: ikke engang en hylle er det blitt plass til i forlugaren". Her er det originalt en stor bred hylle på hver side som er meget romslig for oppbevaring av klær osv.
-"Salongbordet er dessuten for lite og lavt til at det gjør særlig nytte som spisebord" Her ser det ut til at bordet er feilmontert da det skal være to hyller over hverandre, og ikke en mot skottet under vinduene.
-Winge skriver dessuten at det er rigget til leselys i akterlugaren da dette ikke var levert fra båtbyggerens side. Her mener han nok at selvbygger har droppet dette, da det selvfølgelig var standard fra Odd Simonsen som bygget Alicraftene.
-Han beskriver også en tverrgående benk i nedgangen til akterlugaren som er blitt fjernet. Dette er igjen en selvbyggerløsning. Simonsens patent med vippeluke er meget enkel å feste/ løsne fra innsiden av akterkabinen.
-Winge klager også på det store motorrommet som virker som en resonanskasse som ikke kan utnyttes på tross av det store volumet. Originalt er motorrommet delt opp med isolerte skillevegger med store stuerom på begge sider, montert med luker i dørken for tilkomst. Det er også isolert over motoren så denne støyen Winge klager over ville nok vært betraktelig lavere hvis selvbygger hadde orket å fullføre jobben.
-Det klages på det elektriske anlegget som er rotete, besto av en krets med hovedbryter, og tynne kabler. Det originale anlegget er det beste jeg har sett på noen båt fra syttitallet, tokretssystem med 2 hovedbrytere, ok kabler, samt at alle brytere og sikringer er tydelig merket. I tillegg har hver eneste originale krets egen fargekode på kablene slik at du kan gå til andre enden av båten og straks finne igjen den rette kabelen. Nei, her er det nok selvbygger som har vært ufaglært.
-Båten ble levert med Ford/Sabb 2704 ETI på 180 HK som standard. Her har igjen selvbygger spart penger med å montere inn for liten motor.
-Og når leverte Alicraft denne båten som deplasementbåt med kjøl?
Jeg kan ikke annet enn håpe på at Båtmagasinet for fremtiden fortsetter med brukttester, men at de er på det nivået jeg hele tiden har trodd bladet holder og at man sjekker bedre før der tester eldre båter. Ellers er jeg enig med Jon Winge når det gjelder de positive sidene. Dette er en god og praktisk familiebåt.
Odd-Inge Rørheim

Svar:
Ja, slik kan man gå i fella. Det forelå dessverre ingen opplysninger om at båten var selvbygget. Nåværende eier visste det ikke, men kanskje jeg burde forstått det? Man kan åpenbart ikke være forsiktig nok. Ellers takker jeg for innlegget, for det er godt å få satt tingene på plass.
Jon Winge

Firetrace i Norge

Viser til artikkel i Båtmagasinet nr. 302 Firetrace's forhandler i Norge er Lux Brannteknologi, ref web, www.luxbranntek.no https://www.luxbranntek.no
Lux Brannteknologi ble forhandler for ca halvtannet år siden. Firetrace kan brukes med alle typer slokkemiddel, ikke bare CO2. Svært aktuelt er det å bruke vann tilsatt frostvæske og skum. Dette gir en meget effektiv beskyttelse mot bensin-, og dieselbranner. Frostvæsken forringer ikke brannslokkegeneskapene og tåler temperaturer ned i -30 grader C.
Anleggene koster fra 2.500/3.000,- og oppover og kan installeres av nevenyttige personer.
Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål.
Bjørn Knutsen
Lux Brannteknologi AS

Gjestehavner igjen

Vår skuffelse har vært stor i sommer når vi om og om igjen oppdager at selv om det står merket av i Norske gjestehavner 2002 for både bensin og diesel på "den og den" gjestehavnen, så er det svært ofte bare diesel en får fylt direkte på båten fra pumpe i havnen. Bensin må en ofte slite flere hundre meter med tunge kanner fra nærmeste vanlige bensinstasjon. Det er nemlig IKKE "bare-bare" å bære 160 liter bensin på denne måten! Det blir mange turer, det. Kun to av alle de stedene vi var innom hadde pumpe for bensin ved kai så vi fikk fylt direkte på båten.
EN BØNN: Kan en vennligst for ettertiden få markert i "Gjestehavner" hvor det virkelig er tilgjengelig pumpe for bensinfylling direkte på båten og hvilke steder en nok må belage seg på å slepe mange tørn frem og tilbake med kanner? Vær så snill? Er det andre med samme erfaringer som meg eller har jeg vært spesielt uheldig i sommer?
Helge

QUICK SILVER JOLLE

Vi har vært lykkelige eiere av overnevnte jolle i 2-3 år, helt til vi oppdaget at jollen hadde en feil i festeanordningene. Etter en telefon på formiddag til selger, Vadskjæret Marina AS i Larvik, kom tilbakemeldingen allerede etter en time at importør godkjente bytte til ny jolle!
Man hører og opplever så mye dårlig service at dette overrasket ikke bare oss, men også våre mange båtvenner. Takk til importør og en spesiell takk til Finn på Vadskjæret for topp behandling.
Familien Evensen i Larvik

Takk til Sveis og Mek service

På ettermiddagen torsdag 25. juli røyk drevet på båten vår og vi fikk ringt opp til Sveis og Mek Service A/S i Søgne som var det nærmeste verkstedet. Mobilkran fra Kristiansand ble bestilt og deler fra Sverige ankom Søgne fredags natt. Mekanikerne stilte opp lørdag morgen selv om dette var fridag. Klokken 12.30 hadde vi båten på sjøen igjen og vi kunne feriere videre. Vi vil rette en stor takk for rask behandling og god service.
To rogalendinger

Fjern hk-avgiften!

HK-avgiften som ble innført i 1978 som en midlertidig avgift har utspilt sin rolle. Da den ble innført, var det for å dempe salget av båtmotorer og derved utslippene. Det viser seg i dag at HK-avgiften virker motsatt. Grunnen til dette er at båtfolk flest på grunn av den høye avgiften reparerer gamle umoderne motorer i stedet for å skifte til moderne lavutslippsmotorer, noe som fører til unødvendig høyt utslipp.
I tillegg til dette er de nye motorene langt mer støysvake enn de gamle, noe som fører til redusert støy på sjøen.
Den særnorske avgiften fører også til smugling og snikmarinisering av gamle bilmotorer, noe som medfører både miljø-og sikkerhetsmessige konsekvenser. Gamle båtmotorer som er utslitt og som burde vært skiftet ut er også en sikkerhetsrisiko som fører til unødvendige og kostbare redningsaksjoner på havet.
Morten Ellefsen