Båtmagasinet Nr 7 2013

Eksosbend som tæres opp: Er jordingskabel årsaken?

Volvo Penta har gått ut med advarsel til alle som har D4 og D6-motorer med drev og riser (ekstra eksosbend) på eksosbendet. Tæring kan medføre at båten synker. Er en jordingskabel årsaken?

Publisert Sist oppdatert

Tekst og foto: Hans Due

 

Volvo Penta sier at alle skal få skiftet disse bendene vederlagsfritt ved første service fordi det har vist seg at de tæres i stykker på kort tid, og kan føre til at det oppstår lekkasjer som kan føre til at båten synker. Volvo Penta sier selv at det har vært en feil med legeringen i de første bendene, og at de nå har endret legering og dessuten gjort plass for offeranoder i bendet.

Enpolet og topolet

-Det er vel og bra at Volvo Penta tar ansvar, men det spørs om ikke de må gå litt lenger i sin analyse, sier en av våre fremste eksperter på området, tidligere Ladac-gründer Paul Rosenquist, faglig hovedkonsulent til boka ”Strøm i båt” og som har undervist i temaet både sammen med Nelfo og for daværende teknikere i Volvo Penta for mange år siden.

Ideelt sett burde eksosbendet vært i samme materiale som motorblokka i og med det er saltvann innvendig. Ved å bruke to forskjellige metaller, lager man faktisk et lite batteri som igjen fører til galvanisk tæring.

I tillegg markedsfører Volvo Penta sitt elektriske anlegg på motorene som topolet, altså et fullisolert anlegg. Men da er det bemerkelsesverdig at de selv ødelegger det topolede anlegget og gjør det enpolet ved å montere en feit kobberlisse fra minuspolen på starteren til motorblokka. Her har det aldri vært noen uenighet i båtbransjen om hva som er enpolet og topolet anlegg.

  • Enpolet anlegg har batteriminus koblet til blokka.
  • Topolet anlegg har ikke noe elektrisk koblet til blokka og således er det fullisolert.

Slik markedsføring kalles svindel på godt norsk. Når man så har koblet til landstrøm, skal jo jordingskabelen fra landstrømmen, altså det vi kaller nettjord, kobles til minusledningen på båtens anlegg og så nærme minuspolen på batteriet som mulig. (ISO 13297)

     Nå vet vi at nettjord og moder jord aldri har samme spenningsnivå, slik at den spenningsforskjell som er mellom moder jord og nettjord produserer en strøm dersom de kommer i kontakt med hverandre via en eller annen leder, for eksempel sjøvann. Det er jo det som skjer når man legger batteriminus til motorblokka. Da oppstår også korrosjon.

Ved topolet anlegg er ikke batteriminus koblet til motorblokka og da heller ikke nettjord.

Beskytte elektronikk

Vi har forelagt problemstillingen for Volvo Pentas tekniske avdeling. Deres forklaring på jordingslissa er at den skal gi bedre beskyttelse for elektronisk utstyr på motoren, slik som sensorer og styreenheter.

Da tenker de formodentlig på at ved å kortslutte hele greia med jordingslisse, prøver å redde elektronikken fra å dø av transienter. I tillegg kortslutter de enda mer ved å be serviceverskstedene koble til ytterligere en jordkabel på minuspolen på dynamoen. Kabelen til dette er spesiallaget av Volvo Penta og kommer med monteringsanvisning og advarsel om at det kan øke tæringen, sier Paul Rosenquist. Han mener Volvo Penta famler rundt i blinde og at løsningen i stedet er å fjerne den feite kobberlissa som går mellom starter minus og motorblokka slik at man gjenoppretter et topolet, fullisolert 12-volts anlegg, og dersom man har landstrømsanlegg, bør det gå rett inn i en skilletransformator. Den virker slik at landstrømmen blir galvanisk skilt fra resten av båten. Det er med andre ord ingen fysisk kontakt mellom landstrømmen og strømmen om bord i båten, og dermed heller ingen muligheter for galvanisk tæring som følge av potensialforskjell mellom nettjord og moder jord. Da har man både løst korrosjonsproblemet og hindrer støy/transienter på landstrømsanlegget fra å hoppe over til båten.

Problemet med såkalte transienter (kortvarige sterke elektriske impulser) er at de dannes på steder der det oppstår "lysbuer" eller gnister. Det er i releer-brytere-dynamoer-startmotorer osv. Beste måten å beskytte sårbare halvledere på, er å clampe/dempe/drepe støyen/transienten der den lages, sier Rosenquist. Altså må alle de stedene som lager støyene, avkobles og dempes maksimalt. I tillegg må "de sorte boksene" beskyttes mest mulig mot transienter/støy/gnister osv på alle sine innganger. Problemet løses ikke ved å jorde anlegget til motorblokka.

----------------------------

Egen Volvo-definisjon

Teknisk direktør Lars Ljungqvist har denne kommentaren:

Vi som verdensledende motorleverandør kan ikke koste på oss å forenkle spørsmålsstillingen på samme vis som Båtmagasinets eksperter gjør. Visst har vi opp gjennom årene gjort vår andel av feil på det her området, men det faller på sin egen urimelighet å anklage Volvo Penta for "svindel". 

Det finnes flere forskjellige definisjoner av 2-polet elsystem. Volvo Pentas definisjon i dette tilfellet er att alle elektriske komponenter som aktuatorer, sensorer og styreenheter skal ha isolerert ”framledar” og ”återledare”.  Dermed ledes ikke ukontrollert strøm gjennom motorblokken og Volvo Penta anser at denne definisjon er teknisk egnet i installasjoner for fritidsbåter. Elektrisk forbindelse mellom motorblokk og jording anbefales ifølge den såkalte ABYC-standarden som er et krav i følge US Coast Guard. Denne anbefalingen er personsikkerhetsrelatert og det er i praksis umulig for motorprodusenter å selge båtmotorer i Nordamerika uten å oppfylle denne anbefalingen.

 

Volvo Penta har periodvis levert motorer både med og uten jordingslisse og vi har således tillgang på statistikk fra et stort antall installasjoner. Ingen forskjell i korrosjon er påvist for begge de tekniske løsningene.

På bakgrunn av det er det en interessant påstand Båtmagasinet gjør om at det finnes en sammenheng mellom jordingslissen og galvanisk korrosjon på eksosbendet. Våre analyser viser til en helt annan årsak, men jeg utelukker ikke at vi kan ha gått glipp av noe. Om Båtmagasinet kan bevise en slik sammenheng er vi selvfølgelig  interessert i å ta del i materialet.

 

Skilletransformatorer er bra og i våre installasjonsmanualer anbefaler vi båtbyggerne å benytte slike. Vi utreder også mulighetene for å innføre disse som standard. I de tilfeller hvor båtbyggerne har installert skilletrafoer, så har det allikevel ikke gitt nok beskyttelse, så man skal passe seg for å tro at det kan løse alle problemer.