KNBF: Rapport fra EBAs vårmøte

AV REIDAR KJELSRUD

KNBF er medlem av European Boating Association (EBA). EBA har 29 medlemsorganisasjoner fra 18 land og representerer ca 1,6 millioner medlemmer. EBA har to møter i året, et på våren og et på høsten. Vårmøtet ble i år som vanlig holdt i Palma på grunn av tilgjengelighet og pris på flybilletter. 22 delegater fra de fleste medlemslandene, og sekretariatet møtte. Fra Norge stilte president Kai Schøne og generalsekretær Reidar Kjelsrud. Norges Seilforbund er også medlem i EBA, men møtte ikke denne gangen.

   KNBF er også medlem av NORDBÅT (Nordisk Båtunion), samarbeidsorganet for båtorganisasjonene i de fire skandinaviske landene. NORDBÅT har også to møter i året og vårmøtet legges ofte til EBAs vårmøte, da alle medlemmene allikevel er samlet. På torsdag 18. hadde NORDBÅT sitt vårmøte. Vi hadde en fin gjennomgang av status i de fire medlemslandene, samt planlegging av årsmøtet i Stockholm til høsten. Her vil en rekke relevante temaer bli belyst med eksterne foredragsholdere, så som bruk av elektronisk navigasjon på nettbrett, miljøarbeide i båtforeninger,  håndtering av ELBs (End-of-Life Boats).

Fredag 19. første møtedag for EBA
 

Dagen startet med møter i tre arbeidsgrupper; Harbor Safety (WG-HS), som jobber med et anbefalingsdokument for sikkerhet i havner. De følger også utviklingen av en ny ISO-standard for sikkerhet i havner, som vil kunne påvirke alle medlemslandene i fremtiden. Ved å følge dette arbeidet og spille inn forslag til ISO vil EBA kunne påvirke utviklingen, og hindre standarden i å komme med pålegg som vil være vanskelig å etterleve. Norge (KNBF) er med i denne arbeidsgruppen.

   Den andre arbeidsgruppen arbeider med Yacht Charter (WG-YC) problematikk. Dette går på anbefalinger og samkjøring av regler for utleie av båter i Europa, spesielt Middelhavet. Norge er ikke med i denne arbeidsgruppen.

   Den tredje arbeidsgruppen, End-of-life Boats (WG-ELB), som KNBF også er medlem av, arbeider med å se hvilke muligheter vi har for å utnytte utrangerte glassfiberbåter som råmateriale for nye produkter. Denne arbeidsgruppen er ganske ny, og man arbeider med å samle inn materiale om hvordan dette håndteres i medlemslandene. I Norden har man allerede et prosjekt pågående initiert av Nordisk ministerråd. KNBF følger dette prosjektet og spiller inn dette til arbeidsgruppen.

På ettermiddagen fredag startet årsmøtet til EBA. Årsmøtet er ganske likt alle andre årsmøter med gjennomgang av innkalling, vedtektsendringer og regnskap.

   På lørdag startet dagen med gjennomgang av rapportene fra arbeidsgruppene, innmeldte saker og orienteringer til generalforsamlingen. Norge (KNBF) bidro denne gangen med en orientering om eiendomsskatt på flytebrygger, som en orientering om hva oppfinnsomme norske skatteinnkrevere har funnet på, og løsningen på problemet.

-----------

ICC (International Certificate of Competency); uklar praksis for utstedelse og akseptanse i Europa. EBA har utstedt et dokument om sitt syn; ICC må være felles plattform for dokumentasjon av båtferdigheter.

   Forslag om nye europeiske krav til EU-kontroll av båttilhengere er kommentert av EBA, rykter sier at dette ikke blir noe av.

   Ferdsel i maritime vindmølleparker, EBA har laget et brev og en felles holdning. Tyskland er særlige aktive i saken. EBA mener at en høyde fra vannflate til nedre rotorblad bør være minimum 22m.  Avstanden bør merkes i kartene.

Presentasjon av problemet IAS (Invasive Aquatic Species). Temaet er en avstikker fra problemet ballastvann, hvor fremmede organismer er dumpet ut på fremmede steder og har fått fotfeste. Man har etter hvert sett at problemet med transport av invaderende, fremmede organismer, også fraktes via skroget på lystbåter.
   En mulig løsning som det eksperimenteres med er vasking av skrog før avreise til fremmede steder. Både i Sverige og England eksperimenteres det med skrogvask.
Vasking kan bli krav offentlige etter hvert som problemet blir kjent.

   Presentasjon av det Europeiske prosjektet «Waterways Forward», hvor blant annet Telemarkskanalen er med. Prosjektet skal sikre eksistens av vannveiene i Europa, og fremme turisme ved bruk av vannveiene.

   Oppdatering på Water Framework Directive (på norsk: vannsforskriften).
Omhandler felles innsats for bedre vannkvalitet. Les mer på www.vannportalen.no

Oppdatering på arbeidet i HELCOM (Helsingfors Commission) som er en FN komité som arbeider med å hindre forurensning i de Baltiske land. HELCOM er svært interessert i Båtlivsundersøkelsen fra Norge, og vurderer å lage en liknende undersøkelse for å se på fritidsbåtenes komponent av forurensning.
KNBF bistår og EBA har en observatør på møtene.

Revidert fritidsbåtdirektiv underveis, foreløpig tidsramme for iverksettelse: juni 2015. Neste møte avholdes i Århus til høsten.

Leder

Statlig eller kommunalt eierskap?

Nasjonalpark Færder skal tentativt åpnes 31.august, står det å lese. Intensjonen med å få Staten på banen for å verne sårbare områder, er å få felles eierskap til forvaltning av naturressurser, les: Staten skal betale mer av kostnadene for å ha stabile, relevante og gode vernetiltak, så som økt oljevernberedskap. Dette har til nå ligget hos kommunene. Hvis kommunen har dårlig råd, blir naturressursene ofte salderingspost for beredskap.

   Et tiltak som har fungert godt med kommunal styring, faktisk svært godt, er Skjærgårdstjenesten. Den er opprettet på nitti-tallet på flere steder i landet, og med forskjellig styringsformer, men kommunalt eierskap, både mentalt og økonomisk. De sørger for håndtering av avfall, forvaltning av naturressursene og driver utstrakt servicearbeid for båtfolk. De gjør en fantastisk jobb for oss båtfolk!

Direktoratet for naturforvaltning bestilte i fjor en evaluering av Skjærgårdstjenesten. Rapporten, som er utført av en tredjepart, foreligger nå og ble presentert i Sandefjord i mai. Rapporten sier lite om måloppnåelse og oppgaveløsning. Rapporten har etter mitt skjønn en rekke svakheter, den største er at brukerne, nemlig fritidsbåtbrukerne ikke er spurt om hva de synes om tjenestene Skjærgårdstjenesten leverer, og hva de burde levere. Rapporten kan vel i beste fall kalles for en HMS-analyse.

   Uansett driftsform så er Skjærgårdstjenesten kommet for å bli, og utgjør en viktig ressurs i nettopp skjærgården, for både oss brukere og i statlig beredskapssammenheng.    Leteaksjoner eller oljevern; godt lokalkjente, dyktige sjøfolk er en fantastisk ressurs. Kanskje en ide å samkjøre dette på et høyere nivå, slik at det går an å planlegge litt? Da man ikke vet om man har penger til drift, fordi kanskje en skole eller et sykehjem kan trenge noen millioner, er det vanskelig å drive rasjonelt.  Det samme gjelder båtparken; Skjærgårdstjenesten har relativt moderne og godt vedlikeholdt båtmateriell av forskjellige størrelser og med forskjellige funksjoner. Det er ikke brått sikkert at alle har behov for samme type båt hvis man kunne benyttet de mest spesielle båtene i alle distrikt med litt planlegging. I dag er utlån av båter og ressurser vanskeliggjort ved forskjellige eierskap og forskjellige driftsformer. Den omtalte rapporten peker faktisk på at større områder under samme administrative enheter hadde muliggjort slik planlegging og rasjonell utnytelse av båtmateriell og menneskelige ressurser!

   Statens naturoppsyn (SNO) vil få mer å gjøre da den nye nasjonalparken åpnes. Det samme gjør politiet, kystverket, Skjærgårdstjenesten, naturpark forvaltningspersonell, fiskerioppsyn, samt kanskje noen fra Fylkesmannen. Alle skal drive med sine snevre oppgaver i samme område. Har vel glemt Kystvakten, som utfører oppgaver og oppgaver på tvers av alle myndigheter i naturparken.

   Kanskje noen kunne laget en «Kystvaktmester», med en båt, en utdanning og en sjef, som kunne utføre alle oppgavene i naturparken, og i hele skjærgården? Tror det hadde vært enkelt for alle, særlig for oss båtfolk som skal forholde oss til alle disse myndighetspersonene med forskjellig budskap. Og hvem vet, kanskje det ble både billig og bra?

God sommer!

Båthilsen fra
Reidar Kjelsrud
Generalsekretær

Momskompensasjon til båtforeninger 2013

Kulturdepartementet har nå fastsatt justert «Forskrift for momskompensasjon» for 2013. Det er minimale endringer som foreslås etter en omfattende evaluering av ordningen. En av endringene er at sentralleddet (KNBF) må utbetale kompensasjon til lokalledd innen tre uker etter mottatt beløp fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Større endringer i ordningen vil først bli vurdert fra 2014. KNBF tar nå i mot søknader fra medlemsforeninger for 2013. Søknadsfristen er 15. juni. Foreningen må sende inn resultatregnskap, balanse og signert revisjonsberetning, gjerne på epost endre@knbf.no.  I fjor utbetalte KNBF 3.050.000 i momskompensasjon til 134 medlemsforeninger.

KNBF satser på Sørlandet

KNBF, region Sør har på siste regionstyremøte vedtatt å forsterke innsatsen i Aust- og Vest-Agder. Arbeidet blir organisert som et prosjekt hvor regionstyret samarbeider med KNBF sekretariat. I dag har KNBF bare 3 medlemsforeninger og 384 medlemmer i de to fylkene. Målet er å øke medlemstallet til 2.000 over en 3-årsperiode. Dette burde være mulig når en vet at det finnes om lag 21.000 overnattingsbåter på Sørlandet. Informasjonsarbeid overfor aktuelle båtforeninger er allerede startet opp og vil intensiveres utover høsten.