Praktisk: Les ekkoloddet

TEKST OG FOTO: LARS KRISTIAN LARSEN

Dagens ekkolodd er finstemte instrumenter med god presisjon. Men hva er fisk og hva er støy? Ekkoloddet gir deg gode muligheter dersom du er interessert i fisking, eller vil finne en god plass å sette teinene.

Teknologi

 Et ekkolodd bruker en såkalt svinger til å sende gjentatte lydbølger ned mot bunnen. Signalet treffer bunnen og reflekteres tilbake til svingeren, som beregner avstanden og sender informasjonen til skjermen. Mottakeren beregner hvor lang tid ekkoloddlyden brukte fra utsendelse til den retur.

Lydbølger beveger seg med 1500 meter i sekundet i vann. Tiden det tar fra utsendelse til mottak beregner dybden.

Eksempel: Hvis lydbølgen bruker 0,1 sek fra utsendelse til ekkoet returnerer kan vi fastslå avstanden til 75 meter.

1500m x 0,1 sek delt på 2 (tur/retur) = 75 meter. Heldigvis slipper vi å stå for disse utregningene selv. Ekkosignalet viser også hva som befinner seg mellom båten og bunnen. Er man på fisketur er det primært denne informasjonen man er på jakt etter.

Valg av frekvens

De rimelige ekkoloddene sender kun på én frekvens (ofte 200 KHz), mens mer kostbare også kan sende på lave frekvenser.
 

Lave frekvenser

(30-80 KHz) gir størst rekkevidde. Lave frekvenser dempes mindre i vann, og gir dermed mer gjennomtregningskraft og økt rekkevidde på dypt vann.

For fritidsfiskere har slike svinger også den fordelen at de «sender og ser bredere» og ikke bare i en smal stråle rett under båten.

Høye frekvenser

(90-200KHz) gir detaljrike bilder av bunnforholdene, og gir bedre ekko fra små objekter som fisk uten svømmeblære, og småfisk i stim. Minuset med høye frekvenser er at signalene dempes langt kraftigere i vann enn lavere frekvenser, og rekkevidden begrenses. Bruk derfor høy frekvens på grunt vann, og lav frekvens på dypt vann.

De fleste ekkolodd fra 2-3.000,- kroner og oppover har begge senderfrekvensene innebygd, slik at du kan velge en eller dele bildet slik at du kan vise begge frekvensene samtidig.

Valg og plassering av svinger

For å få ekkoloddet til å fungere optimalt er plasseringen av svinger viktig. Det finnes flere ulike typer svingere.

De vanligste er hekksvinger, innvendig- og gjennomgående svinger. Svingeren må plasseres slik at det er en jevn, uforstyrret strøm med vann over den. Hvis du monterer svingeren innvendig må du være sikker på at den er montert et sted der det hele tiden er vann under båten og at det ikke finnes hulrom mellom ytterskrog og innerskrog der svingeren plasseres. Om ikke svingeren plasseres på denne måten kan forstyrrelser forekomme på ekkoloddbildet. Forstyrrelsene vises som små prikker eller linjer over bildet når båten flytter seg.

Montering:

Hekksvinger og innvendig svinger kan du enkelt montere selv. Gjennomgående svinger bør du oppsøke fagfolk for å installere, om du ikke er sikker på hvordan det gjøres. Selve displayet krever bare en kabel med pluss- og minus-strøm fra batteriet. Det er også mulig å koble et støpsel rett i 12-voltsuttaket. Kabelen fra svingeren plugges inn på baksiden av apparatet. Hekksvingeren festes med tre skruer på akterspeilet. Husk å tette hullene med sikafleks eller lignende før braketten skrus fast.
 

Innvendig svinger:

Innvendige svingere limes direkte til det innvendige skroget, og kan kun benyttes på båter med enkle glassfiberskrog. De kan ikke benyttes på verken stål-, aluminium-, tre- eller doble glassfiberskrog. Metall, tre eller skum som dekker det ytre glassfiberskallet må fjernes før innvendig svinger monteres. Svingeren er forholdsvis enkel å montere, men i og med at signalet skal slå gjennom skrogbunnen to ganger forringes ekkoet kraftig. Enkelt forklart kan man si at en innvendig svinger «alltid» ser bunnen, men å få ekko fra en bløt fisk i et bløtt hav til å slå tilbake igjennom skroget ikke alltid er mulig. Ikke minst avhenger dette av skrogtykkelse. Generelt kan man si at det stort sett går fint på en skjærgårdsbåt, mens det nærmest er umulig å få ekko igjennom en «tykkhudet» eldre motorbåt. Trebåter kan ikke benytte innvendig svinger.

Gjennomgående svinger:

Krever at det bores hull i båten, men gir en stabilt og visuelt bra resultat.

Hekksvinger:

Hekksvinger brukes oftest på skjærgårdsjeeper og daycruisere, og plasseres på en utvendig brakett ved påhengsmotoren eller hekkaggregatet. Hekksvingeren er enkel å montere, og samtidig er den utstyrt med en hengsle som gjør at den vippes ut av vannet dersom den kommer i kontakt med for eksempel drivgods, eller når båten skal opp på tralle.

Oppgradere svinger

Som på et godt lydanlegg kan den beste forsterker ikke bli bedre enn de høyttalere som er tilkoblet - Selv ikke den beste ekkoloddskjerm blir bedre enn den svinger som er benyttet.

Svinger finnes i mange størrelser og prisklasser. Har man ønsker om mer rekkevidde kan en svinger med høyere følsomhet være løsningen.

Valg av ekkolodd:

Ekkolodd koster fra under tusenlappen til flere hundre tusen kroner. Prisen på et bra ekkolodd har gått betydelig ned de siste årene, og også fargeekkoloddene er nå tilgjengelig fra et par tusen kroner og oppover.

- Skal du fiske etter bunnfisk eller sette teiner anbefaler vi fargeekkolodd i dag, årsaken er at prisen på farge ekkolodd har falt betraktelig samtidig som skjermkvaliteten for bruk i sollys har gått opp. I dag får du et fint og kompakt fargeekkolodd med hekksvinger for cirka 2000 kroner, sier John Magne Hestnes i Pronav.

Fordelene med fargeekkolodd er at det er lettere å skille styrken på signalene (farger) nærme bunnen.

-For deg som hovedsakelig vil vite hvor dypt det er der du fisker kan godt benytte sort/hvit skjermer. Men vi selger stadig færre slike sort/hvit skjermer. 

-Kjøp gjerne et kombiprodukt med kart og ekkolodd, eller et multifunksjonsdisplay med innebygget ekkoloddmodul. Det blir ofte langt billigere enn å kjøpe både kartplotter og eget separat ekkolodd, sier Hestnes.
 

Han anbefaler Lowrance Elite-4 combi til drøye 3000 kroner.

Slik leser du ekkoloddbildet:

Fisk?

Ser du en klar bue på skjermen er det etter alle solemerker en fisk du ser. Flere buer like ved hverandre indikerer en stim med fisk. Noen fisk mangler svømmeblære, og er derfor vanskelig å se på ekkoloddet. Kroppen på en fisk har tilnærmet samme tetthet som vann (består stort sett av vann), derfor er fisk som ikke har svømmeblære (for eks makrell) veldig vanskelige å detektere. Men det lar seg gjøre med riktige innstillinger og et godt trent øye.

Lese bunnforhold:

Ekkoloddet forteller mye om bunnforholdene. Ulike fiskearter jakter på ulik bunn. Noen foretrekker sand, mens andre trives best på hard bunn. Men hvordan skiller man hard bunn fra leirbunn og sand? Det er relativt enkelt. Styrken på signalet som reflekteres viser oss om bunnen er hard eller myk. Myk bunn gir en smalere bunnlinje på skjermen. Hard bunn gir en langt kraftigere linje. På fargeskjermer vil kraftig farge indikere hard bunn, mens tang og sandbunn vil gi lysere farge.

Innstilling av ekkoloddet:

Støy

Over ser du tre eksempler på innstilling av ekkoloddet.  Utgangseffekten kan justeres for å skille gode ekko fra de dårlige. John Magne Hestnes (innfelt) hos Pronav har lang erfaring med bruk og salg av ekkolodd. Her er hans tips for innstilling av følsomhet:
 

-For høy ugangseffekt (gain) gir masse støy. Det kan da være vanskelig å detektere gode ekko. Samtidig fjerne man de gode ekkoene ved for lav følsomhet, sier Hestnes.

-Personlig synes jeg at auto-funksjonen noen ganger er litt for flink til å fjerne støy, og fjerner gjerne småfisk du har lyst til å se, spesielt på større dyp. Jeg pleier å bruke manuelle innstillinger, og justerer slik at jeg får litt ekstra støy på bildet.

På den måten går man ikke glipp av de "gode" ekkoene, som noen ganger «gjemmer seg» innimellom annen støy, sier Hestnes.
 

Overflatestøy

Det kan være lett å tro at det er masse småfisk rett under båten, men dette er i all hovedsak støy fra propellen. Eller mikroskopiske luftbobler som blir dratt under fra baugen og følger bunnen på båten bakover. Det er ofte derfor et ekkolodd har lang rekkevidde når farten er lav, mens bildet fylles med støy når man gir gass.  Noen ganger kan også slik støy skyldes skille mellom ferskvann og saltvann.

Som med det meste her i livet er det din erfaring som gjør deg til en bedre fisker, det samme gjelder også for ekkoloddet.

• Eksempler
  På det første bildet ser man en fisk som blir tegnet som en bue på ekkoloddet, mens den på D.S. blir tegnet som en stor hvit prikk.

• På det andre bildet ser man en fòrball (stim med småfisk) samt enekelte buer(fisk) som sikkert beiter på småfisken.

• På det fjerde bildet ser man en stor fòrball nede på bunn. Det øverste ser ut som støy, eller det kan være fiskebuer. Ser at det er benyttet 200khz, og da får man mindre fiskebuer enn på 50khz.

• På det femte bildet ser man også en stor fòrball, og kanskje en fiskebue på undersiden. Her er det også benyttet 200khz så det blir vanskeligere og skille støy fra fiskebuer da buene blir mindre i 200khz.