Ankring på svai

Praktisk sjømannskap:

Sikker ankring på svai

Vil du unngå gjeste- og uthavnas trengsel og støy, skal du ligge på svai. Med godt utstyr, riktig teknikk og hold i bunnen er det en av de sikreste måtene å ankre på. Les hvor enkelt det egentlig er.

TEKST: TERJE BØLSTAD

De første årene jeg hadde båt, fortøyde vi til land – som du fleste andre på tur – med baugen inn og ett eller to anker akter. Gjentatte ganger opplevde vi at vinden ofte snur om natten, med det resultat at båten ofte hogg i steinene eller fjellet på land fordi ankeret akter ikke holdt. Derfor begynte vi mer og mer å ligge på svai i stedet. Vi opplever det som langt sikrere. Da kan båten svinge fritt etter vinden. Dessuten kan man da slippe å overnatte i de mest overfylte havnene, enten det gjelder gjestehavner eller uthavner. I andre land enn Norge – som for eksempel i Danmark – finnes det dessuten ikke uthavner slik vi kjenner dem. Da kan det være greit å ”ligge på reden” – gjerne rett utenfor eller i nærheten av en gjestehavn. Billigere blir det også. Nå sover jeg bare godt i båten om natten når jeg ligger på svai.

Kortversjonen

For å ankre sikkert på svai, skal du følge følgende oppskrift:

1.Du må ha et brukbart anker. En paraplydregg er ikke god nok.
2.Lengden på kjettingen skal minst være tre ganger dybden der du ankrer. Bruker du tau, skal det normalt være lenger enn 5 ganger dybden. Mer i dårlig vær.
3.Etter at du har lagt ut ankeret, skal du bakke sakte og forsiktig, slik at ankeret får satt seg.
4.Så tester du hvor godt ankeret sitter, ved å bakke kraftig opp.
5.Sjekk at du ikke dregger ved å ta peilinger på land.
6.Forlat aldri en båt som ligger på anker.

Vil du vite mer? Les videre, så får du flere detaljer.

Hvilket anker?

Noen ankere holder best i bløt sand, andre er best i tang, og så videre. ”Velg anker etter bunnforholdene” står det i enkelte lærebøker. Det er ikke alltid så enkelt, når man i små båter ofte ikke har stueplass for mer enn ett anker. Derfor er det viktig å velge et godt all-round anker. Så får man heller unngå ankerplasser med uegnede bunnforhold.
Alle slags ankertyper kan brukes for ankring på svai – selv om noen er bedre egnet enn andre. Bruce og plogankere som CQR er de mest vanlige. Men på grunn av formen krever de mye stueplass. Derfor er det mest vanlig å se dem montert permanent i egne ankerfester/holdere. Tabellen under beskriver viktige egenskaper for enkelte av de mest kjente og aktuelle ankertypene på markedet. Det finnes også andre ankertyper i handelen.
Tabellen over anbefalte tau- og kjettingdimensjoner indikerer også hvor tungt anker du bør ha i forhold til båtens deplasement. Desto tyngre anker du bruker, jo sikrere ligger du. Et ankers holdekraft i forhold til dets tyngde varierer fra type til type. Dårligst er det for stokkankeret, og best for Danforth-lignende ankere.

De viktigste egenskapene hos noen vanlige ankertyper:

BruceEt generelt godt anker, som egner seg spesielt godt for bruk på svai, fordi det tåler at trekkretningen endrer seg uten at det slipper. Imidlertid er det viktig at draget fra båten er mest mulig parallell med bunnen. Krever stor lagringsplass (hvis det ikke kan være fast plassert – klart til bruk – i baug eller akter).

CQRPloganker. Varemerket CQR står for ”Secure”. Gode all-round egenskaper. Ved siden av Bruce, er det dette ankeret som synes å være mest brukt for ankring på svai, ikke minst for litt større båter.

StokkankerHolder godt i sand og mudder. Dette ankeret ble mye brukt før, men i dag er det lite brukt i fritidsbåter. Godt i gress og tang, brukbart på steinbunn. For god holdekraft trengs et tungt anker. Stokken kan tas ut, slik at ankeret kan lagres flatt.

DanforthDenne type ankere har meget stor holdekraft i forhold til vekten. Spesielt i bløt sand og mudder. Dårlig i gress i tang. Normalt ikke anbefalt for bruk på svai, fordi det lett brekkes løs hvis trekkretningen endrer seg, og det kan da ha problemer med å sette seg igjen. Tester av lignende ankere – som Fortress og Guardian – viser at disse ikke slipper når trekkretningen endres. Kan lagres flatt.

ParaplydreggBortsett fra i tang og på steinbunn, er holdekraften til paraplydreggen bare en brøkdel av de fleste andre ankere, og den egner seg derfor stort sett bare for en kaffestopp. En fordel er at den kan slås sammen slik at den tar liten plass under lagring.

Dybde og lengde

Den vanligste feilen mange gjør ved ankring på svai, er at de legger ut for lite kjetting eller tau. Draget på ankeret bør være mest mulig parallelt med bunnen. Derfor må tau eller kjetting være tilstrekkelig lang. Siden kjetting er tyngre, kan den være kortere enn et tau. For ankring i vanlig vær bør en kjetting være 3 ganger dybden eller mer. Et tau bør være minst 5 ganger dybden. Disse lengdene må økes i dårlig vær. Selv om du bruker tau, bør de nærmeste 4 - 5 meterne nærmest ankeret likevel være kjetting. For at du skal vite hvor mye tau eller kjetting du har lagt ut, må det merkes – for eksempel for hver 5. meter. På kjetting kan du male eller bruke tape. På tau kan du sy inn fargede tråder – eller kanskje bruke tape. Bruk gjerne forskjellige farger, som du selv har oversikt over.
De som ligger mye på svai, bruker som regel kjetting. På grunn av tyngden er det da greit å ha en vinsj til å trekke den opp igjen med. En av fordelene med å bruke tau, er at det er lettere å få opp igjen. Ankerkjettingen bør minst være 50 meter lang. Et tau bør være lenger, og det må være et synketau. Tykkelsen på tau eller kjetting må tilpasses båtens størrelse og/eller vekt. Se tabellen under, som er hentet fra forsikringsselskapet Gjensidiges anbefalinger for ankring på utsatte steder.
Mange ankervinsjer er bare laget for tau. Da kan eventuelt blytau være et alternativ. Det er tau med en innlagt streng av bly. Lengden man bør bruke av denne type tau avhenger av tauets tyngde. Ofte vil lengden kunne ligge et sted mellom kjetting og vanlig tau.

Daumann

Lengden av tau eller kjetting kan eventuelt gjøres noe kortere ved å senke ned en stor vekt – en såkalt daumann – på kjettingen eller tauet. Det kan være en hjemmestøpt sylinder av for eksempel bly, men de fåes også kjøpt ferdige. Den må sjakles til/rundt anker-kjettingen eller tauet, og den må ha en egen line for nedsenkning og opphaling. Poenget med den ekstra vekten er å trekke ankerlinen ned nærmere bunnen og dermed gi en bedre vinkel for trekkaften på ankeret. Jeg har aldri brydd meg om å bruke en slik daumann, men det kan være nyttig, spesielt steder hvor det er dårlig svingeplass.

Ligg trygt

Selv har jeg ligget på svai i liten kuling i en stor åpen bukt på Østlandet – uten problemer. Bunnen bestod av leire, og selv med en kjetting på bare 4 ganger dybden, lå vi sikkert og trygt. På en bunn av løst mudder – som man ofte finner i Danmark – pleier jeg å legge ut 40 meters kjetting på 3 meters dybde – hvis det er svingeplass nok. Da ligger jeg relativt trygt – selv om dette egentlig er en meget dårlig ankringsbunn.

Anbefalte dimensjoner for anker, tau og kjetting, i forhold til båtens deplasement (tyngde)

Båtens deplasementTau, Langfibret polyesterKjettingAnbefalt vekt (*)
(tonn)(diameter, mm)(mm)(stokkanker, vekt, kg.)

0,21085
0,51286
1,0121110
2,0141112
3,0161312
4,0181612
6,0201618
8,0221935

(*) For moderne Bruce- eller plogankere kan ankere med lavere vekt brukes. For en 8 tonns båt er for eksempel et 20 kg Bruce-anker tilstrekkelig.

Valg av ankerplass

Stedet du vil overnatte på, bør først og fremst velges ut fra forhold vedrørende bunntype, dybde og beskyttelse mot sjø og vind. Bunnforholdene kan du ofte finne informasjon om i kartet. En ideell ankerbunn består av leire, men sand gir også godt ankerfeste. Unngå å ankre på steinbunn. For det første vet du aldri hvor godt ankeret egentlig sitter, og for det andre kan det være vanskelig å få det opp igjen hvis det har kilt seg fast. Dybden bør være mer enn 3 meter, men av praktiske grunner mindre enn 10. Har du ikke en dybdemåler eller ekkolodd, bør du lage en loddline (en line med et lodd eller noe tungt i enden) som du kan måle dybden med før du ankrer. Ankerplassen bør være best mulig beskyttet mot bølger. Helst også mot vind, men det betyr ikke så mye når du ligger på svai – og ofte kan du ikke sikre deg mot vinden i noe fall.
Dessuten må det være svingeplass nok. Hvis du ankret på 10 meters dyp med tau, må du legge ut minst 50 meter. Det betyr at du kommer til å svinge rundt ankeret ditt i en sirkel med en radius på 50 meter! Da er det viktig at du beregner riktig stedet der du dropper ankeret, slik at du unngår kontakt med land – og andre båter. Husk at de andre båtene på svai også svinger. De færreste legger ut en ankerbøye (slik du gjør), så du vet ofte ikke hvor ankeret deres ligger. Du kjenner heller ikke til hvor langt ankertau de bruker. Da må du forsøke å gjette det til det, ut fra nåværende vindretning, og plassere eget anker slik at din båt ikke skal kunne treffe de andre båtene.
Selv om du finner en ankerplass for deg selv – hvor du håper å kunne ligge alene – må du regne med at det snart kommer flere som ankrer opp rett ved deg. De kommer fordi de ser deg ligge der, og de regner med at du er en spesialist i ankring – som vet hva du gjør. Mange av dem vil ikke skjønne hva den røde ankringsbøyen din er, og de vil heller ikke forstå hvor mye du (og de) vil svinge – og at de derfor burde ankre opp lener unna enn det de ofte gjør.

Den endelige testen

Det er naivt å kaste ut ankeret og håpe på det beste – slik mange gjør. Du kan ikke ta ankerdrammen før du har forsikret deg om at ankeret sitter så godt som du ønsker. Etter at du har latt ankeret gå, skal du først bakke opp forsiktig til å begynne med, slik at ankerlinen blir stram, og ankeret får satt seg. Deretter skal du teste hvor godt det sitter. Som alt annet må du øve litt på dette for å få erfaring. Med min 10 tonns båt kan jeg på leirbunn gi bånn pinne akterover uten at båten dregger. På andre – mindre gunstige bunntyper – vet jeg omtrent hvor mye jeg skal gi på akter før jeg kan forvente at båten begynner å dregge. Ved å ta peiling på to steder på land, langs en og samme siktlinje, kan du finne ut når båten ikke lenger beveger seg akterover. Når det nærmeste stedet ikke lenger beveger seg i forhold til det lengst unna, ligger ankeret (og båten) fast. Er du opptatt av hvilken trekkraft på ankeret motoren gir, kan du forsøke å beregne eller måle hva dine forskjellige pådrag akter tilsvarer i kraft, og ved hvilke vindstyrker en like stor kraft vil virke på ankeret.
Så lenge du ligger for anker, skal du regelmessig ta peiling på flere steder på land, for å forsikre deg om at båten ligger på omtrent samme stedet. Du må naturligvis ta hensyn til at den vil svinge med vinden. Du skal aldri forlate en båt som ligger på anker. Minst en person bør alltid bli igjen i båten – som ankervakt. Den personen må være i stand til å heve ankeret og redde båten hvis noe uforutsett skulle skje.
Normalt ligger båter på svai med baugen mot ankeret (og vinden). Men det er ingen lov som sier at det må være slik. Har du ankeret montert akter, kan du gjerne forsøke å ligge med akterenden mot ankeret. Ulempen er at du da får vinden rett inn på akterdekket og inn i hytta. Her må du eksperimentere. Selv om vinsjen er akter, kan du dra tauet til baugen, og feste det der – slik at båten ligger med baugen mot vinden. Bruker du kjetting, bør du da passe på at den ikke riper opp og skader båten.
Når du skal ha opp ankeret igjen, går du forsiktig og sakte mot ankeret med motor, mens kjettingen (eller tauet) tas opp manuelt – eller med vinsj.