Jon Winges favoritter: Skutevikkilen

Jon Winges favoritthavner

Skutevikkilen

Det er nesten ikke til å rive seg løs når man først er kommet inn i Karagerø-skjærgårdens mange fine havner, men pass på å få med deg den kanskje mest spesielle av dem alle, nemlig Skutevikkilen på Gumøy.

Tekst: Jon Winge

Rett på utsiden av Kreppa ligger en av områdets fineste havner, og det vil ikke si så lite. Mange vegrer seg imidlertid for å gå inn i denne herlige naturhavna på grunn av en svært trang innseiling, men da nekter de seg noe aldeles spesielt.
Skutevikkilen byr på herlige gressletter mellom trærne og en liten sandstrand, så her er det meget barnevennlig. Kommer du fra Tonerleia, går du mellom Store og Lille Fluer før du tørner sørover. Så runder du Gumøy vestover, og før du vet ordet av det, er du der.

Trang innseiling

Kommer du Jomfrulandsrenna, går du nordvestover mellom Averøy og Buholmen før du tørner sørvest og runder Ropen og Slåttholmen. Så skjærer innløpet til Skutevikkilen rett inn i landet nordover. På vei inn før selve innløpet holder du unna skjærene du får om babord, mot land på Gumøysiden.
Når du skal inn i det smale innløpet skal du ikke gå midtvaters, men holde godt babord og stryke kloss i den høye steinen på Gumøysiden. Der er det minst 2½ meter vann, mens det grunner opp like til styrbord. Fortsett rett fram ca 30 meter, så er du inne. Følg losskissen i Den norske los bind 2B.
Skutevikkilen byr på ankerbunn av søle og leire. Den er litt for bløt, så bruk ditt største anker. Det er heller ikke dypt nok til å få en skikkelig fjæringsbue, så stol heller på friksjonen mot bunnen og legg ut mye kjetting.
Man skulle kanskje tro at denne pollen, som ligger mellom koller på nær sagt alle kanter, skulle være en stille havn, men det er ikke tilfelle. Havnen har nemlig ikke skikkelig le fra sør, og sundet utenfor og fjellformasjonen rundt gjør at sørvesten kastes inn i bukta.

Fortøy skikkelig

Blåser det kraftig fra alt mellom sørøst og sørvest, og du søker Skutevikkilen som "nødhavn", bør du legge ut en forkatting, altså to ankere etter hverandre på samme tau/kjetting. Da ligger du nok trygt, og det er så grunt her inne at en slik ankerrigg blir forholdsvis enkel å håndtere.
Du kan legge inntil med skutesiden langs det høyeste berget i vest eller gå inntil med baugen mot land og hekkanker ute det meste av veien. Solgangsvinden står godt inn i bukta, som åpner seg mot sør, så det beste stedet er faktisk til land vestover med en gang du kommer inn. Her er det hyggelige fjellrabber, samt gresslette og en liten badestrand – ulempen er at solen forsvinner tidlig. Kveldsolen har du derimot glede av på østsiden av bassenget, men det kan du ligge noe utsatt til.
Innerst i bukta er det en liten jollebrygge for den som vil tømme søppel i de oppsatte søppelsekkene. Her finner du også do.