utgave nr 4 2008

Test: Den store ankertesten

Redaksjonen

Publisert 20.04.2008 - 00:00 Sist oppdatert 20.04.2008 - 00:00

Testresultatet er helt entydig og klar; de fleste ankere på markedet gir ikke båten et feste man kan klassifisere som pålitelig. Den høyeste prisen for et anker kan i prinsippet fortelle hvilke egenskaper det har, men det finnes unntak. For eksempel var kopiene av de berømte Bruce-ankerene som oftest rimelige, men i forhold til den lave prisen var kvaliteten topp. På den annen side var Engbo-ankerene unnødvendig kostbare i forhold til sine faktiske egenskaper. Testens overlegent dyreste anker var det skotske CQR, som i Norge koster nesten 6000kroner som original, men det finnes adskillig rimeligere kopier. Dette er en betydelig investering, men de som har et CQR-anker, sover alltid godt om natta Tikilos-ankere er poplulæere, fordi størrelsesklassen dekker behovet for mange båttyper.
Vi bar ni ankere på ti kilo inn i bilen og satte kursen mot Emsalö testsenter i Edesviken i Finland, som drives av dykkersenteret Murena i Borgå. Med hjelp fra dykkerne kunne vi gjennomføre testen objektivt under vann for hvert anker. Ankerene ble også fotografert under vann, og det ble laget en video av testen. Den kan ses på nettsidene til bladet Vene, www.venelehti.fi. Mange ankere gjorde det så dårlig i testen at det faktisk sjokkerte testteamet til en viss grad. Vantroen var ganske stor da det ene ankeret etter det andre ble slept etter tauet, og det så å si bare var egenvekten som holdt dem igjen. Når det gjaldt de dårlige ankerene, var det ikke engang stor forskjell på effekten om de ble dratt mot båten på sand- eller leirbunn. Sandbunn er i prinsippet ofte vanskelig for ankere, men bunnmudderet på havbunnen er et av de beste underlagene. Hver enhet ble senket minst fire ganger i løpet av dagen, og dersom resultatet var avvikende, ble det straks kontrollert med en ny nedsenking. C
QR testens beste  
Alt i alt var testens klare ener CQR-ankeret, som hektet godt både på sand og leire. På sand var den testens beste. På sand slapp ankeret først ved et trekk på 520 kilo, og deretter ble det slept etter et tau med 380 kilos konstant trekk. CQR er alle plogankerenes forbilde, og det finnes et ganske stort antall forskjellige kopier av det. Kopiene som er produsert i Italia, klarte seg avgjort dårligst i testene, mens de engelske på sin side har klart seg uten store problemer.
 
Testens andre kvalitetsprodukt, Lewmar Delta, er også et ploganker, men har ikke som CQE et ledd slik at armen kan beveges. På grunn av den faste armen er det engelske Delta faktisk mer behagelig å bruke enn CQR. Deltas bevegelser på bunnen er imidlertid en liten skuffelse, for dette ankeret har godt ord på seg i verden nå for tida. På sandbunn slapp ankeret ved 165 kilos trekk, og på leirbunn ved 120 kilo. Disse resultatene var gode i denne gruppen, men slett ikke så overvettes mye bedre enn de andre.
De originale Bruce-ankerene er ikke lenger i salg, for produksjonen av dem er stanset inntil videre. Vi fikk derfor ikke et slikt anker til denne testen, men kopiene viste at krokankere egner seg godt under våre forhold. Kopier som er laget av forskjellige produsenter, er vanligvis støpt, mens det ekte Bruce-ankereter smidd.
Produksjonsmetoden har stor betydning når ankerene skal brukes under ekstreme forhold. Til denne testen ble det skaffet en Bruce-kopi fra Biltema til litt under 400 kroner. For samme pris som et ekte CQR kan man altså få 11 «Bruce» fra Biltema eller Maritim. Alt i alt er en Bruce-kopi klart det beste alternativet for dem som ikk ønsker å investere flere tusen kroner i et anker. På sandbunn tålte dette ankeret et trekk på 120 og på leirbunn 130 kilo, og etter at det ble sluppet, pløyet jernet etter tauet med vel 100 kilos holdekraft.
 
Man hører ofte at plateankere kalles Danforth-ankere, fordi de er laget pågrunnlag av langvarig utviklingsarbeid av sin «stamfar». De fleste kopier – og dem er det mange av – er ikke så gode som det opprinnelige, og de ser ikke engang nødvendigvis akkurat slik ut heller. Svakheten ved denne ankertypen er at man ikke kan stole på den. For eksempel kan bunnvegetasjonen hindre spadene å trenge seg ned i bunnen. På den annen side kan et plateanker skape et ypperlig feste når det har brutt opp bunnen og tilpasset stedet for seg, det ble også observert i denne testen. Et anker grov seg ordentlig ned i leira, ble dratt løst først ved 330 kilos trekk, men deretter kunne det ikke festes på bunnen igjen. De tre andre testtrekkene falt dessverre uheldig ut for dette ankeret.
De norske Engbo-ankerene viste seg å være virkelig svake i forhold til prisen. Særlig det rustfrie skålankeret kan synes bra på dekket, men prestasjonsevnen er ikke flatterende for produktet på noe nivå. Ankeret hopper hele tida etter tauet, uavhengig av bunnens kvalitet, ved cirka 30 kilos trekk. Det spesielle hoppefenomenet ble også observert da man fulgte ankerets bevegelser under vann.
Det andre Engbo-ankeret kom til cirka 70 kilos jevnt trekk, 10 kilos Engbo produseres ikke lenger, men det er med i denne testen.
Hva er det å si om patentankre, dregger og stokkankre? Iallfall at det lønner seg å la være å kjøpe patentankere – om man da hovedsakelig ikke ankrer opp på steinbunn. Vi ville ikke la båten ligge over natten med dette ankeret. Selv en dregg er bedre enn et patentanker, men det er heller ikke en trygg samarbeidspartner for en båteier.
Hvor mye holdekraft trenger man? 
Det er ikke lett å svare entydig på det spørsmålet, fordi både båtens masse og fremfor alt dens vindflate påvirker resultatet vesentlig. På en stille dag og med en blikkstille vannflate trengs ofte ikke mer enn vekten av ankerkjettingen for holde båten på plass. Vinden har stor betydning for ankerets evne til å motstå trekk, og også båtens store vindflate krever ekstra effekt av ankeret. En cruiser med smidige linjer er ikke så hard mot ankeret som for eksempel en turbåt med høye relinger, selv om tyngdeforskjellen ikke er særlig stor. Når baugen er mot åpent vann, er alltid vindflaten klart mindre enn på en båt som har lagt til i sidevind ved hjelp av ankeret.
Vanndybden påvirker stedet der ankeret senkes. Det lønner seg å gjøre det på 15 meters dyp. Jo lenger ankeret er fra båten, desto bedre hold gir det i prinsippet. Man senker ut tau 5–7 ganger vanndybden. Hvis dybden er for eksempel sju meter, trenger man minst 35 meter tau. Hvis båtens lengde er seks meter, senker man ankeret minst cirka 41 (35 + 6) meter fra stranda.
Til overnattingsanker anbefales alltid en 2–3 meter lang kjetting, styrken varierer etter ankerets vekt. Kjettingens tykkelse på et tikilos anker er minst åtte millimeter. En kjetting med korte ledd vikler seg ikke like lett som en med lange ledd. Ved hjelp av kjettingen kan tauets trekk rettes mot ankeret parallelt med bunnen. Samtidig fungerer kjettingen som en slags støtdemper. 
 
Ankerets tautykkelse varierer også på de med taumaterialet og med ankerets vekt og båtens størrelse. Tykkelsen er vanligvis 12–16 millimeter, men på store båter er det av og til også mer enn det. Et godt ankertau er et synketau, vanligvis av polyester eller polyamid. Til skjøtene/sammenføyningene mellom ankeret, kjettingen og tauet lønner det seg å bruke en sjakkel i god kvalitet. Hvis man spleiser enden av tauet med en plastkause, holder det trykket bedre enn knuter. Av knuter brukes det pålestikk som også egner seg som ankerknute, fordi man kan åpne den også etter et hardt trekk. Et pålestikk som er riktig gjort, er enkelt og trygt, men selv en god knute svekker tauets bruddfasthet med 50 prosent.
Hvor tungt anker man bør bruke til forskjellige båter, finner man ut med et enkelt regnestykke: båtens lengde (m) + bredde (m) + deplasement (t) = ankerets vekt (kg). Såkalte lettankere (f.eks. Bruce og Danforth, samt kopier) må minst være 60 prosent av resultatet man får ved dette regnestykket. Aluminiumsankere anbefales vanligvis ikke.
Hvor viktig det er å ha et reserveanker i båten, oppdager man når man virkelig trenger det – og ikke har det. Til turbåter trenger man minst 30 meter ankertau, til båter for lengre turer minst 50 meter og til båter som skal ut på åpent hav, trenger man minst 80 meter.
Om dagen bruker man som tegn for ankringen et svart kulemønster på et synlig sted og om natten et hvitt ankerlys som er synlig på begge sider. Å la være å bruke disse signalene er å ta en stor risiko, for da kan man få ansvar for eventuelle ulykker.
Vår ankertest er gjort i samarbeid med dykkerklubben Murena i Borgå i midten av oktober i Edesviken på sørspissen av Emsalö i Finland. Hvert anker ble senket i vannet minst fire ganger. Mulige avvikende resultater ble kontrollert med en ekstra senking, slik at den dagen testen ble utført, ble et anker senket til bunnen over 40 ganger i alt. Vanligvis gjør man ankertester på land på en sandstrand for å unngå at et ankers eventuelle uheldige plassering på bunnen får virkning på testresultatet. I denne testen ble alle senkingene sikret ved hjelp av en dykker. Samtidig målte man fallhastigheten på fem meters dyp og fallstedets avstand fra senkestedet som var merket med en bøye. Noen ankere beveger seg bakover når de senkes til bunnen.
Som ankertau ble det brukt 16-millimeters polyestertau, og i enden var det tre meter kortleddet 8-millimeter tykk kjetting. Mellom kjettingen og tauet var det en svivelsjakkel. 
 
Ankerene ble senket ned i vannet i helt identiske bevegelsesserier omtrent 40 meter fra stranda. Båtens fart var 2,5 knop i det øyeblikket ankeret ble senket. Når båten hadde lagt til, ble ankertauet festet til et solid kryssholt bak på en aluminiumsbåt. 
 
En nøyaktig, kalibrert kranvekt ble festet til en tretonns talje, som først var festet til en fast brygge, senere, under testen på leire, til en trestamme. Fra vekten ble tauet festet til båtens baugkryssholt. Vinsjingen ble utført for hånd, slik at verdiene for strekkfastheten kunne følges så nøyaktig som mulig på en digital skjerm. 
 
Ankerene ble senket først på en sandbunn med rett trekk. Deretter ble trekkvinkelen forandret 90 grader. Der ble det simulert en mulig forandring av vindretningen for eksempel om natten når båten ligger oppankret. Tilsvarende målinger ble også utført på leirbunn, som har en sammensetning som tilsvarer den vanligste havbunnen i Finland. 
 
Vanntemperaturen var 11 grader. 
 
Man kan beregne kraften som er rettet mot ankeret etter følgende formel: 
 
F = 0,5 x D x C x A x V²  
F betyr kraft og har måleenheten newton 
D er lufttettheten (cirka 1,3 kilo per kubikk) 
C er båtens motstandskoeffisient (n. 0,7-0,8) 
A er båtens overflate mot vinden som kvadrat 
V er vindstyrken (meter i sekundet). 
 
Eksempel: Vindflaten til en vanlig 15-meters cruiser er tolv kvadratmeter på hele siden. For denne båten er motstandskoeffisienten cirka 0,7. Man definerer vindstyrke på 20 meter i sekundet som storm. Kraften rettet mot ankeret er da: 
 
F = 0,5 x 1,3 x 0,7 x 12 x 20² = 2 184 newton 
 
Litt under 10 newtons kraft er nok til å løfte 1 kilos vekt. I eksemplet er det da rettet 220 kilos trekk mot ankeret når stormen presser på en 15- meters båt. 
 
Koeffisient C gjengir kroppens aerodynamiske effekt. Den vinkelrette platens koeffisient er 1,0, sylinderens cirka 0,5 og på gode biler kan den være opptil 0,3-0,35. 
 
I formelen regner man ikke med vannstrømmer, bølgenes innflytelse eller båtens bevegelser i enden av ankertauet. Likevel gir formelen et godt bilde av behovet for holdekraft. 
 
Tauet ut 5-7 ganger vanndybden 
Sandbunn (rett trekk, kg)* 
CQR: Løst 520, dernest 380 
Delta: Løst 165, dernest 120 
Bruce-kopi: Løst 120, dernest 80-100 
Stokkanker: 75 
Engbo: Løst 75, dernest 25 
Danforth-kopi: Løst 55, dernest 35 
Patent: 25 
Dregg: 20-25 
Engbo, skål: 15-30 
Leirbunn (rett trekk, kg)* 
Danforth-kopi: Løst 330, dernest 35** 
CQR: Løst 195, dernest 180-185 
Bruce-kopi: Løst 130, dernest 65-100 
Delta: Løst 120, dernest 100-105 
Engbo: Løst 70, dernest 45-55 
Stokkanker: Løst 55, dernest 25-30 
Dregg: 35-40 
Engbo, skål: 15-25 
Patent: 10 
 
En del av ankerene hadde en klar slippgrense, og etter den kunne ankeret trekkes etter med en viss holdekraft. En del hadde ikke slipp-punkt, men ankeret ble trukket etter fra begynnelsen av med jevn holdekraft. **Grepet var svært usikkert, men når det lyktes, var holdekraften ypperlig.
Dregg 
Oppgitt vekt: 10,0 kg 
Veid vekt: 10,000 kg 
Lengde 665 mm Bredde: 560 mm 
Salg: Flere Pris: 483,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: 20-25 kg Sand (90°): 20-25 kg 
Leire: 35-40 kg Leire (90°): 45-50 kg 
Fall (5 m): Lengde: -1,4 m, tid: 2,68 sek 
 
Av dreggens fire ben har bare to mulighet til å nå bunnen samtidig. Også da er overflaten på forsiden av bena som treffer bunnen, liten. På sand ble ankeret slept lenge etter med 20–25 kg vekt. I sidetrekk økte trekket et øyeblikk til 40 kilo, men falt snart tilbake til 20-25 kilo. På leire økte trekket et øyeblikk til 50 kilo, og deretter var det et jevnt trekk på 34–40 kilo, i sidetrekk 45–50 kilo. Dreggen egner seg til midlertidig ankring, men det er slett ikke noe trygt anker i denne størrelsesklassen. 
 
Det var lett å løfte det opp i båten. Dreggen har ben som er lette å legge sammen, slik at det kan oppbevares på liten plass. Det er forholdsvis greit å bruke det.
Stokkanker 
Oppgitt vekt: 10,0 kg 
Veid vekt: 10,080 kg 
Lengde: 650 mm Bredde: 565 mm 
Salg: Flere Pris: 687,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: 75 kg Sand (90°): 
løst 105 kg, dernest 80 kg 
Leire: løst 55 kg, dernest 25-30 kg 
Leire (90°): 50-55 kg 
Fall (5 m): Lengde: -0,60 m, tid: 1,96 sek 
 
Stokkankeret har lange tradisjoner. I sandtesten var modellen forholdsvis bra sammenlignet med testens svakeste. Den tålte et jevnt 75 kilos trekk og i sidetrekk ble resultatet bare bedre. Derimot var det ikke like bra på leire. Ankeret slapp ved 55 kilos trekk og ble deretter slept etter med bare 25–30 kilos kraft. I sidetrekk tålte ankeret jevnt 50–55 kilos trekk. De som kjøper ankeret, trenger ikke skamme seg over produktet, men man bør heller ikke stole for mye på det. Det er lett å løfte ankeret opp i båten. Ankeret kan foldes sammen, og da tar det liten plass. Det er forholdsvis greit å bruke. 
 
Danforth-kopi 
Oppgitt vekt: 10 kg 
Veid vekt: 10,260 kg 
Lengde: 725 mm Bredde: 605 mm 
Salg: Flere Pris: 750,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: løst 55 kg, dernest 35 kg 
Sand (90°): 55 kg 
Leire: løst 330 kg, dernest 35 kg 
Leire (90°): 75, dernest 35-40 kg 
Fall: Lengde: -0,6 m, tid: 3,15 sek 
 
Danforth-ankeret er i dag kanskje verdens nest mest kopierte anker etter Bruce. I denne testen endte vi opp med en kopi fra Maritim. Det er sannsynligvis en produksjonsfeil i dette ankeret, for den ene armen kan ikke snus ordentlig i den ene retningen. 
 
Problemet ble først oppdaget etter testen. På sand slapp ankeret ved 55 kilos trekk, og deretter kom det etter båten ved 35 kilos trekk. I sidetrekk ble ankeret slept etter ved 55 kilos kraft. På leire hadde ankeret bedre feste. Det måtte ha hele 330 kilos trekk. Etter at det hadde sluppet, tok ikke ankeret feste igjen, men kom etter med 35 kilos trekk. I sidetrekk var slippgrensen 75 kilo, og deretter ble det slept mot båten med 35– 40 kilos trekk. «Danforth» var testens største skuffelse, for de store flatene på de brede spadene ga mye motstand. Det var lett å løfte det opp i båten, fordi ankeret ikke lenger grov seg ned i bunnen. Når det var ordentlig festet, måtte det kraft til for å få det opp. Man måtte venne seg til å bruke det, men det var forholdsvis greit til tross for de store sidehornene. 
 
Bruce-kopi 
Oppgitt vekt: 10 kg 
Veid vekt: 9,740 kg 
Lengde 580 mm Bredde: 370 mm 
Salg: Flere Pris: 735,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: løst 120 kg, dernest 80-100 kg Sand 
90°): 90-100 kg 
Leire: løst 130 kg, dernest 65-100 kg Leire 
90°): løst 85 kg, dernest 20 kg 
Fall (5 m): Lengde: -1,50 m, tid: 1,86 sek 
 
Produksjonen av de opprinnelige Bruceankerne har opphørt, og de finnes nesten ikke til salgs lenger. Det er mange forskjellige kopier på markedet, og denne testens resultat viser at det er heldig for forbrukerne. 
Denne testen endte på Bruce-kopien fra Biltema. På sand festet ankeret seg med en gang og tålte 120 kilos trekk. Deretter ble det trukket etter med 80–100 kilos trekk. I sidetrekk tålte ankeret et jevnt trekk på 90– 100 kilo. På leire slapp ankeret ved 130 kilos trekk, det falt et øyeblikk til 65 kilo og gikk så opp igjen til over 100 kilo. Sidetrekk på leire var vrient for «Bruce». Det slapp allerede ved 85 kilos trekk, og fikk ikke ordentlig tak i bunnen etter det. I alle tilfeller er forholdet mellom pris og kvalitet testens aller beste. Det var lett å løfte det opp i båten. Lett å bruke det. Det trenger forholdsvis mye oppbevaringsplass. 
 
Det falt 1,5 meter bakover fra stedet det ble senket. 
 
Patent 
Oppgitt vekt: 10,2 kg 
Veid vekt: 10,300 kg 
Lengde 460 mm Bredde 290 mm 
Salg: Flere Pris: 1400,00 
Holdekraft (kg): 
Sand: 25 kg 
Sand (90°): 25 kg 
Leire: 10 kg 
Leire (90°): 40 kg 
Fall (5 m): Lengde: -20 cm, tid: 1,71 sek.
Ankeret sank og fikk en god stilling på bunnen, da det hadde forutsetninger for godt feste. Spadenes runde ender fant ikke i noe tilfelle ordentlig feste i bunnen – hverken på sand eller leire. På sand kom ankeret etter uavhengig av trekkvinkel, da trekket steg til 25 kilo. På leire klarte det rett trekk i 10 kilo, dvs. ankerets egen vekt. I sidetrekk fant den ene spaden såpass feste at ankeret klarte 40 kilos trekk et øyeblikk før det slapp. Det var et svakt resultat, som ikke var noen overraskelse for testgruppen. Man hadde mistanke om at det var elendig allerede på brygga. Det var lett å løfte ankeret opp i båten. Det er et forholdsvis lite anker, og er derfor lett å bruke. 
 
Engbo Skålanker: 
Oppgitt vekt: 12 kg 
Veid vekt: 12,160 kg 
Lengde: 485 mm Bredde 273 mm 
Salg: Flere Pris: 2180,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: 15-30 kg (maks 40 kg) 
Sand (90°): 25 kg 
Leire: 15-25 (maks. 30 kg) 
Leire (90°): 20-25 kg 
Fall (5 m): Lengde: +0,20 m, tid: 2,33 sek 
 
Etter at ankeret er senket, holder det seg opprett på bunnen. Platens runde kant skraper i bunnen når trekket begynner. På sand steg trekket til 40 kilo, men det falt straks til jevnt 15–30 kilo. I sidetrekk var det jevnt 25 kilo. På leire var tallene langt på vei det samme. Ankerne ser man særlig i Sverige som akteranker når båten har elektrisk vinsj, men med dette resultatet er det grunn til å overveie om dette er en fornuftig anskaffelse. Det var lett å løfte det opp i båten. Ankerets runde, rustfrie skaft er glatt også når det er tørt, slik at det er forholdsvis plundrete å bruke. 
 
Delta 
Oppgitt vekt: 10 kg 
Veid vekt: 10,640 kg 
Lengde: 695 mm Bredde: 310 mm 
Salg: Flere Pris: 1392,00 (Maritim) 
Holdekraft (kg): 
Sand: løst 165 kg, dernest 120 kg Sand 
90°): løst 160 kg, dernest 145-155 kg 
Leire: løst 120 kg, dernest 100-105 kg Leire, 
90°): 60 kg 
Fall: Lengde: +2,50 m, tid: 2,29 sek 
 
Lewmar Delta er et anker som er typemerket hos Lloyds, og testvinner mange steder i verden. På sand tålte ankeret et 165 kilos trekk før det slapp, og det ble så slept etter ved 120 kilos trekk. I sidetrekk tok det litt tid før ankeret fant ordentlig feste. Etter å ha gravd seg ned løsnet ankeret ved 160 kilos trekk og ble deretter slept etter ved 145- 155 kilos trekk. Også på leire hadde Delta problemer til å begynne med, og til slutt ble ankeret slept etter ved 105 kilos trekk. 
 
Ved andre forsøk festet det seg bare litt raskere. Ankeret slapp ved 120 kilos trekk og ble så trukket etter ved 100–105 kilos trekk. Ved sidetrekk kom Delta etter ved 60 kilos trekk. I forhold til sitt renommé var alle Deltas testresultater en liten skuffelse, selv om det er garantert et kvalitetsprodukt. 
 
Da ankeret ble senket ned i vannet, fløt det 2,5 meter bortover før det nådde bunnen – testens klart lengste tur. Importøren har satt ned prisen i år (226 euro i 2006). «Salget» gjør produktets forhold pris/kvalitet bedre. 
 
På sand slapp Delta lett, på leire bare med mye håndkraft. Ankeret er greit å bruke. Det trenger stor oppbevaringsplass. 
 
CQR 
Oppgitt vekt: 11,3 kg 
Veid vekt: 12,620 kg Lengde: 825 mm 
Bredde: 282 mm 
Salg: Leif H. Strøm Pris: ca 6000,00 
Holdekraft (kg): 
Sand: løst 520 kg, dernest 380 kg Sand 
90°): løst 265 kg, dernest 180 kg 
Leire: løst 195, dernest 180-185 kg Leire 
90°): løst 240, dernest 235 kg 
Fall: Lengde: +0,6 m, tid: 3,04 sek 
 
CQR er et anker som er typemerket av Lloyds, og har livslang garanti. Ankeret har et legendarisk renommé, er testvinner mange ganger og har høy pris. Men den som bruker CQR, kan sove som en stein om natta. Det er ingen fare for at ankeret skal skuffe deg. På sand slapp CQR først ved 520 kilos trekk, og deretter ble det trukket med ved 380 kilos konstant trekk. I sidetrekk slapp ankeret ved 265 kilo, og ble slept etter ved 180 kilos trekk. På leire var ikke CQR fullt så bra, men likevel ypperlig. 
 
Det slapp ved 195 kilo, og deretter ble det slept etter ved 180-185 kilos trekk. I sidetrekk slapp ankeret ved 240 kilos trekk og ble så slept etter ved 235 kilos trekk. 
 
Importøren skal sette opp prisen i år (408 euro i 2006). De som har råd, bør kjøpe dette. Det slapp ikke bunnen med håndkraft, men derimot lett ved hjelp av en maskin. 
 
Det er forholdsvis lett å bruke, men trenger stor oppbevaringsplass. 
 
Engbo 
Oppgitt vekt: 10 kg 
Veid vekt: 9,700 kg 
Lengde: 510 mm Bredde: 300 mm 
Salg: Flere (utgått fra produsent) 
Holdekraft (kg): 
Sand: løst 75 kg, dernest 25 kg Sand 
90°): løst 100 kg, dernest 25-30 kg 
Leire: løst 70 kg, dernest 45-55 kg Leire 
90°): løst 70 kg, dernest 40 kg 
Fall (5 m): Lengde: -0,30 m, tid: 2,43 sek 
 
Ankerplatenes form er klart bedre enn for eksempel på et patentanker. Holdekraften er forholdsvis bra sammenlignet med testens dårligste. På sand slapp ankeret ved 75 kilos trekk, og det festet seg ikke ordentlig igjen. Ved sidetrekk var slippgrensen 100 kilo, og deretter ble ankeret slept med cirka 30 kilos trekk. På leire slapp ankeret uavhengig av retning med cirka 70 kilos trekk og deretter ble ankeret trukket med et jevnt trekk på 40–55 kilo. Ankeret er ikke helt håpløst, men heller ikke verdt prisen. I enden av ankeret er det en fast, rund svivel som kan være produktets svakeste ledd. 
 
Det var lett å løfte ankeret opp i båten. Det var forholdsvis greit å bruke.

Test: Den store ankertesten

Brukt båtutstyr til rimelige priser

Svensk utleiebåt kan bli selvkjørende til sommeren

15 norske maritime virksomheter på Mets

– Båtliv er folkehelse

God salgsfart for raske båter

Dramatisk havari i Arendal

Bygger millionluksuscruiser for hemmelig norsk kunde

Norsk designer kan gå til topps med finsk suksess

En, to, Trebåtfestival

Båtbygger med vekst og optimisme

X Shore utvider med spennende bowrider

Har ombestemt seg hvert år

Fredrikstad Vikleverksted stenger dørene etter 75 år

Én ting må du unngå når vinterpresenningen tjores

Goldfish Boat tror 2025 blir et bra år