Avsluttet med hederlige vinnere

Det er lang tradisjon for prisutdelinger under Risør Trebåtfestival. Prisene er gjeve og mange hadde møtt opp i kveld for å overvære seremonien fra hovedscenen. Vi gjengir nedenfor et utdrag fra juryens begrunnelser.

Prisvinnere Trebåtfestivalen 2014

Trebåtfestivalens jury, som i år besto av av Kathrine Karlson, Ted Hanisch, Ole Jacob Broch, Asbjørn Østerholt og Atle Knutsen, skal kåre vinnere til priser i fem faste kategorier, samt Juryens Hederspris som deles ut når juryen finner en verdig kandidat.

Prisen Årets båt går til et nybygg, og vi har kåret Årets stand på land. Juryen skal også finne kandidater til fire priser for beste restaurerte båt, hvorav to skal gå til motorbåter og to til seilbåter, der henholdsvis verft og privatpersoner står bak arbeidet som er utført. På grunn av mangel på kandidater, hadde juryen i år valgt å ikke dele ut priser i kategoriene Årets verftsrestaurerte motorbåt og Årets privatrestaurerte seilbåt.

Årets båt til hollender

«Etter at eieren kom til Trebåtfestivalen for 15 år siden, reiste han hjem til Nederland med en sterk ambisjon: Han ville bygge en båt etter tegningene av «RS 22 Vardø» . Det har tatt ham femten år, og tusenvis av arbeidstimer. Nå ligger båten i Risør. Bare å hugge tømmeret og tørke det, tok fem år. Ikke bare har eieren bygget båten selv, han har også støpt alle beslagene. Den snaut femten meter lange båten, basert på Colin Archers design, er et flytende monument over hva drømmen om en båt kan lokke frem av pågangsmot i ett enkelt menneske. Båten er ikke helt ferdig innvendig, og juryen har hatt noen innvendinger mot enkelte håndverksmessige valg som er foretatt, men de overskygges likevel fullstendig av det storslåtte sluttresultatet. Prisen Årets Båt går til «Emma» og eieren Tom Pollmann!»

Årets privatrestaurerte motorbåt

«Årets privatrestaurerte motorbåt, har gjestet Risør Trebåtfestival mange ganger. Båten skulle kondemneres i 2001, etter et langt liv blant annet som reketråler i Østfold etter at den ble bygget i Risør ved Røds Trebåtbyggeri i 1939. Den nennsomt restaurerte båten er tilbakeført til det utseende den hadde på 1970-tallet, og er i dag i bruk som familiebåt. Det håndverksmessige er utført på en faglig svært forsvarlig måte, og eierne har med stor bevissthet bevart og tilbakeført løsninger som gjør den 14-meter lange båten til et godt eksempel på en type bruksfartøyer som er i ferd med å forsvinne. Vi ber derfor Roy og Mette Lise Hasløgård komme frem og motta prisen Årets privatrestaurerte motorbåt «Håbet».

Årets verftsrestaurerte seilbåt

«Trebåter i Redningsselskapets tjeneste er hovedtema for årets trebåtfestival. Da det under en storm i Langesundsbukta i 1892 viste seg at datidens losbåter var svært velegnet til bergingsarbeid i hardt vær, ble det raskt besluttet å bygge en 42 fots losredningsskøyte basert på Colin Archers design med kravellbygd skrog og jernkjøl.  Det innledet en æra for fartøyer i Norsk Selskab til Skibrudnes Redning, eller Redningsselskapet, som vi ser mange eksempler på her på indre havn. Den første redningsskøyta ble bygget av restmaterialer etter polarskipet «Fram», fikk navnet RS 1 Colin Archer og ble sjøsatt i 1893.  Etter en brann om bord våren 2013, ble båten restaurert og fikk blant annet delvis fornyet dekket og fasongen på rekkene ble tilbakeført til konstruktørens opprinnelige design. En elegant tilbakeføring som visuelt bidrar til å flate ut båtens spring. Det omfattende arbeidet med restaurere R/S 1 Colin Archer ble utført ved på Isegran i Fredrikstad,  og det er en sann fornøyelse å gå om bord i dette praktfartøyet og betrakte arbeidet som er gjort.  Juryen kaller derfor frem ildsjelen Knut von Trepka for å motta prisen for Årets verftsrestaurerte båt – RS 1 Colin Archer.»

Juryens hederspris

«Juryens hederspris deles ikke ut årlig, men kun ved de anledninger juryen finner særlig grunn til å gi noen en ekstra honnør for sitt arbeid. Den deles ut både til organisasjoner og privatpersoner. Mottakeren av prisen i år, er ruvende – både her i Risør under festivalen, men også i nasjonal sammenheng. Prosjektet som mottar prisen, er unikt i norsk sammenheng og har vært ekstremt ressurskrevende. Det omtales som Norges største fartøyvernprosjekt – og er altså et fartøy bygget i 1911. Det har et av de største tredekkene som finnes på noe seilende fartøy i Europa, men er ikke en trebåt. Å gå under dekk på dette fartøyet, gjør et dypt inntrykk. Å se forholdene om bord i et skip som seilte på verdenshavene i forrige århundre, er en sterk opplevelse. Og det krever ikke mye fantasi å fornemme uhyggen som må ha rådet om bord da fartøyet gikk i konvoifart gjennom to verdenskriger. Etter nitten år, og en prislapp 100 millioner kroner, er skipet på god vei til å bli et seilende kulturminne som Norge kan være svært stolt av. Det gjenstår å reise femten millioner kroner for å få den originale dampmaskinen operativ. La de komme raskt! Med dette vil juryen hedre prosjektet D/S Hestmanden – som tildeles Juryens Hederspris.»