Navgiasjonsserie: Hva viser skjermen? - Radar

Tekst: Lars H. Lindén
Foto: Lars H. Lindén og Atle Knutsen
Ekspertkontroll: Stefan Andersson, Navship AB
Norsk tilretteleggelse: Hans Due

Radaren er også et utmerket supplement til kartplotteren, spesielt i trange farvann og ved nedsatt sikt. For å få trening i å tyde radaren, lønner det seg å bestandig ha radarbildet oppe ved siden av kartbildet på plotteren – også i dagslys og god sikt.
Radaren og ekkoloddet har visse likheter. Begge sender ut signaler som reflekteres av gjenstander og hindringer de treffer og som vises som et ekko på en bildeskjerm. Hos ekkoloddet er det giveren som tar imot signalene, mens hos radaren er det en roterende antenne. Den sveiper over horisonten og gir et bilde på skjermen for hver omdreining.

Det finnes flere forskjellige antenner. For fritidsbåter er det mest vanlige med såkalte radom-antenner på 2-3 kW som kan identifisere ekko på opp til 20 nautiske mil. Her sitter antennen i en rund plastboks, hvilket er en fordel spesielt i seilbåter som har en masse tauverk som kan vikle seg inn i en åpen, roterende antenne. En annen fordel med lukket antenne er at den trekker mindre strøm og tar mindre plass enn de åpne, roterende antennene.

Liten lobevinkel

Den største forskjellen mellom en lukket og en åpen antenne er den såkalt lobevinkelen (strålingsvinkelen). Den vertikale lobevinkelen (opp og ned)er stor på begge modeller, normalt mellom 20 og 40 grader. Dette for at radaren skal kunne fange opp ekko selv når båten gynger opp og ned i sjøen, eller når en motorbåt blir liggende i vinkel oppover i halvplanerfart. Den horisontale lobevinkelen bestemmer radarbildets oppløsning. En smal strålebredde gir bedre oppløsning enn en bred strålebredde. For en lukket radom-antenne er vinkelen på rundt fem grader og for en åpen antenne ca to grader. Jo smalere strålebredde, dess bedre klarer man å skille objekter foran båten. Går man mot et sund med en stor lobevinkel, ser man sjelden åpningen i sundet før man er ganske nærme, men med en smal lobevinkel vises sundet klart på mye lengre avstand (se de to siste bildene i vår serie).

Falsk bilde

Flere instrumenter kan nå kombinere kartplotterbildet og radarbildet. Bildene stemmer ikke bestandig overens, spesielt på lange avstander. Det skyldes at radaren ikke kan se øyenes eller kystlinjens bakside. Alle gjenstander får til å begynne med en større bredde, men jo nærmere man kommer, jo riktigere blir radarbildet. Høye fjell gir gode ekko, men ikke søkk og juv i fjellet. Mindre gjenstander som bøyer eller småbåter tegnes opp som smale streker. Materialet i gjenstandene som treffes av radarbølgene påvirker ekkoet. Tre og plast vises adskillig dårligere enn for eksempel jern.

Fargeradar

Moderne radarskjermer har farger. Eldre skjermer viser kun en farge, grønt eller oransje/gult ekko. Farger er snillere for øyet, men den store fordelen er at man kan velge forskjellige farger for vann og land. På dagtid får man riktig bra kontraster med svart eller blått vann og gule landområder og flytende gjenstander. I mørket skifter man ut gulfargen med en rød som bevarer nattesynet.
Radarbilde og kartplotterbildet kan også legges oppå hverandre, såkalt radaroverlay. Dette krever imidlertid et avansert kompass (rategyro) for at radarbildet skal være så stødig som mulig og ligge nøyaktig over landområdet på kartplotterbildet. Men det krever også at radarbildet og kartbildet hele tiden synkroniseres til samme skala. På moderne navigasjonsinstrumenter gjør man dette med et tastetrykk og man får opp betegnelsen ”radarsynk” på skjermen.

Har man en større bildeskjerm kan man også legge radarbildet og kartplotterbildet ved siden av hverandre, altså dele opp skjermen i to like store deler. Radarbildet ligger normalt orientert med ”Head Up” (Baug opp)for at man skal kunne se det omkringliggende landet på samme måte som i virkeligheten. Her må man altså forandre kartplotterbildet til ”Head Up” og stille inn på samme skala som radarbildet. Disse to bildene bør man ha oppe hele tiden når man kjører. Da lærer man seg å lese radarbildet mye raskere.

1. En av de første kontrollene man bør gjøre med en nymontert radar er om antennen sitter helt rett. Styr mot et fast punkt på land som gir et bra ekko og man får opp en rød linje framfor båten mot dette målet. Men det er den gule linjen som skal være den riktige bauglinjen, og den ligger hele 33 grader feil. Man behøver ikke å vri på antennen, men kan gjøren såkalt bæringslinjering via instrumentets meny, og vrir den gule linjen mot babord slik at den legges over den røde.
2. Slik ser det ut med en korrekt justert antenne. Her styrer vi mot en fast gjenstand og kan konstatere at den gule bauglinjen på skjermen ligger nøyaktig over den faste gjenstanden i virkeligheten. Vår båt befinner seg her midt i bildeskjermen og radarbildet er orientert med ”Baug opp” (=Head Up). I denne posisjonen stemmer omgivelsene på skjermen med virkeligheten.
3. Radaren har flere forhåndsinnstilte innstillinger man kan velge, avhengig av hvilket farvann man beveger seg i, for eksempel skjærgård, kyst eller åpent hav. På denne radaren kan man velge mellom ”Havn, Kyst eller Offshore”. Har man for eksempel radaren innstilt på ”Offshore” i et skjærgårdsområde, får man et helt misvisende bilde på skjermen. Disse tre alternativene er såkalte autoinnstillinger med forhåndsinnstilte innstillinger. Ved kraftig regn eller høye bølger kan man måtte gå inn i menyen og gjøre manuelle innstillinger ved å filtrere bort en del ekko.
4. Her er et fullstendig uleselig radarbilde med mengder av ekko som antagelig kommer fra sjøreflekser, for eksempel regn og bølger. Disse refleksene kan vanskeliggjøre mulighetene for å oppdage mindre båter og sjømerker. Med radarens Gain-kontroll kan man tone ned eller ta bort disse ekkoene så bare de viktige blir igjen på skjermen.
5. Her er et perfekt radarbilde der vi manuelt har filtrert bort alle forstyrrelser. Kun et par bølger sees fra egen båt på hver side av den gule bauglinjen. De grønne sirklene er avstandsringer som kan forandres slik at de passer radarbildet. Her er det 1/8 nautisk mil (ca 230 meter) mellom hver ring.
6. Det er viktig at man tilpasser skalaen til omgivelsene. Dette radarbildet har ingen praktisk betydning, for mesteparten av landområdene ligger i radarskyggen. Dessuten er det viktigste at man får et tydelig bilde av landområdene som ligger foran båten. For raskere båter kan det dessuten være verdifullt å få et større bilde av farvannet foran båten, og da flytter man helt enkelt senter av radarbildet ned mot skjermens underkant(=Offset).
7. Med EBL og VRM kan man kontrollere bæring og avstand til for eksempel en møtende båt. EBL (de røde linjen) er en elektronisk bæringslinjal som måler kompasskursen til et mål med utgangspunkt i sentrum av egen båt. Den måler alltid styrbords vinkel, det vil si med solen horisonten rundt. VRM (den røde sirkelen) er en elektronisk, variabel avstandsring som måler avstanden til et mål med utgangspunkt i sentrum av egen båt.
8. Her begynner en serie på tre bilder med delt skjerm og med både kartplotterbilde og radarbilde som er orientert i ”Baug opp”. På samtlige bilder har vi benyttet en liten 2 kW antenne med bred lobevinkel. Kartbildet gir et perfekt bilde av åpningen gjennom sundet Malö strømmer, og her er det bare å følge den røde kurslinjen, men på radarbildet ser vi at landskapet flyter sammen på denne avstanden.
9. Når vi kommer litt nærmere, ser vi at radarbilde viser at det er åpning i landskapet, men ikke om åpningen er farbar. Her ser radarbildet fortsatt ut som om vi beveger oss inn i en vik til tross for at strandlinjene er ganske rette på hver side av Malö strømmer.
10. Først når båten ligger midt i sundet ser man hele åpningen. Her stemmer kartbildet og radarbildet ganske godt overens. Det høye fjellet til styrbord ser ut som en avlang øy, men høyden gjør at det bakenforliggende landområdet havner i radarskygge. Landet på babord side er derimot mye lavere, og her ser man også en større landmasse på radarskjermen.
11. Et radarbilde kan også legges over et kartbilde på denne måten (=radaroverlay). Her ligger radarbildet (fiolett farge)over noe landområde og sjømerker. De kystområdene som ikke er markert med fiolett farge ligger i radarskygge. Et fiolett signal ute i vannet angir en annen båt eller et annet flytende objekt som gir et radarekko. Her er radarbildet og kartbilde også synkronisert med hverandre. Gjør man ikke dette, blir skalaene feil. Dog skal sies at ¾ radarskala tilsvarer 1,5 plotterskala.
12. For å få et riktig stabilt radaroverlay der bildet ligger nøyaktig over kartbildet, kreves det et avansert kompass, et såkalt rategyro. Disse kompassene må korrigeres for deviasjon, og dette kan man gjøre selv ved å kjøre båten i en stor sirkel i 3-4 knops fart. Etter et par runder får man opp et tall på skjermen som angir deviasjonen. Er den mindre enn 15 grader, gjør man justeringer via instrumentets meny, men er den større, må man flytte kompasset i båten.
13. For å kunne tyde et radarbilde under forskjellige værforhold, kreves det meget god trening. Kanskje opptil flere års trening for en fritidsbåtskipper. Har man en større bildeskjerm, bør man derfor dele opp skjermen slik som her, selv på dagtid og med god sikt. Sammenlign de to bildene ofte, og merk deg forskjellene. Både kartbildet og radarbildet er her orientert med ”Baug opp”, det vil si slik man ser omgivelsene fra førerplassen. Radar- og kartbilde er også synkronisert til nøyaktig samme skala.
14. Når man legger ut et kurspunkt (waypoint), så markeres det både i radarbildet og i kartplotterbildet. Legger man ut et kurspunkt i mørket eller ved dårlig sikt, må det ligge ute på åpnet vann som her der det er minst seks meter dypt. Velger man et landfast punkt, risikerer man kollisjon eller grunnstøting.
15. Er man på vei inn til en havn i mørket, kan det være smart å legge inn dybdedata ved siden av et kartbilde med radaroverlay. I følge sjøkartet er båten innenfor 0-3 meters kurven, og i følge ekkoloddet er dybden 2,8 meter. Den røde og brede fargen langs bunnen markerer også hvor hard bunnen er som her antagelig er stein eller annet hardt materiale. Ekkoloddet er her innstilt på bunnlåsing for lettere å kunne se ekkoene som ligger nærme båten. Bunnlåsing betyr at bunnen ligger stille og båten forandrer seg i høyden.
16. Til slutt i denne radarserien har vi lagt inn to bilder over nøyaktig samme område, men med to forskjellige radarantenner. Slik ser radarbildet ut med den vanligste antennen for fritidsbåter, en såkalt radomantenne på 2 kW. Her ligger selve antenne inne i en rund plastboks. Denne antennen har en bred lobevinkel på hele 4,9 grader og denne bredden gjør at man ikke ser åpningen inn mot Malö strømmer på denne avstanden.
17. Velger man en større og dyrere antenne på 4 kW med åpne vinge, får man dette radarbildet. Den lange antennen gir en lobevinkel på bare 1,75 grader og dermed et mye mer rettvisende bilde. Her ser man åpningen tydelig og radarbilde og kartbilde stemmer nesten overens.