Navigasjonsserie: Kartplotter - Hva viser skjermen?

Tekst: Lars H. Lindén
Foto: Garmin og Lars H. Lindén
Norsk tilretteleggelse: Hans Due

Da bildeskjermene fikk farger, eksploderte produksjonen og salget av kartplottere, og med volumet sank også prisene. Fargeskjermene gjorde at det ble adskillig enklere å skille ut detaljer på et elektronisk kart som for eksempel dybdekurver, sjømerker og fyrsektorer. Det er ikke bare utviklingen fra svart/hvitt til farger som har gjort utslag, men også kvaliteten og oppløsningen på skjermene. Samtlige produsenter har i dag skjermer som gir et klart og tydelig bilde – også i sollys. Ikke alle klarer direkte sollys like godt, men i de fleste tilfeller behøver man bare å flytte hodet litt for å se skjermene i en litt annen vinkel for å få et godt bilde.

Dagens skjermer har også fått smartere menysystemer med tekster som popper opp slik at det blir enklere å manøvrere seg videre i menyene og manøvreringsknappene blir også mer og mer logiske. De siste på markedet er trykkfølsomme skjermer som i mange tilfeller nesten overflødiggjør de fleste manøvreringsknapper. Her bruker man fingeren til å manøvrere i menyer og kartbilder og justere skjermen.

Informasjonstunge sjøkart

De digitale kartene har også gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Til å begynne med var det stort sett skannede papirkart som ble vist på skjermen, men etter hvert er alle kart tegnet opp digitalt, såkalte vektoriserte kart, og har fått en helt annen nøyaktighet og mye større brukermuligheter. Ikke bare det, men kartene inneholder foruten tradisjonelle kartbilder også flyfoto over havner i forskjellige perspektiv, 3-dimensjolle kartbilder både over og under vann og mengder med informasjon om gjestehavner (hentet fra Båtmagasinets database Norske Gjestehavner), servicestasjoner og tankfyllingsplasser med mer. Noen har sågar satelittbilder over landområder som legges over kartene. Garmins nye sjøkart BlueChart g2 har en funksjon som de kaller AutoGuidance. Første gang man fyrer opp kartplotteren, legger man inn egen båts dyptgående og høyde over vannflaten, og med utgangspunkt i disse verdiene, kan Garmin 5012 regne ut den sikreste seilingsruten mellom to punkter, eller til nærmeste gjestehavn, tankfyllingsplass eller verksted om man ønsker. Seilingsruten kommer opp som en rød strek på bildeskjermen på samme måte som på kartmaskinene som sitter i bilene.

Multifunksjon

Den nyeste generasjon av kartplottere kan presentere mye mer enn bare sjøkartbilder. På baksiden av de fleste moderne instrumenter er det tilkoblinger for andre instrumenter, som for eksempel ekkolodd, radar, motorinstrumenter, AIS (Automatisk Identfikasjons System), TV og overvåkingskameraer. Som regel er det bare givere, antenner eller mottagere man trenger å koble til for å få disse funksjonene opp på skjermen. Med tanke på fremtidig behov er det viktig at man sjekker hvilke tilkoblingsmuligheter kartplotteren har før man kjøper.

En firetommers bildeskjerm i farger kan være tilstrekkelig for å få opp et brukbart kartbilde, noe som betyr at selv en liten skjærgårdsjeep eller landstedbåt kan utstyres med et avansert navigasjonsinstrument, men har man plass, vil vi anbefale femtommers skjerm isteden, for da kan man lettere få opp et lesbart bilde både med kart og noen andre viktige data som fart, kurs og dybde. Dersom man ønsker større splittbilder, som for eksempel å dele opp skjermen med en halvdel til kart og den andre halvdelen til ekkoloddbilde, vil vi anbefale en bildeskjerm på minst syv tommer.

Våre bilder av kartplottervinduene er hentet fra Garmin 5012 og deres sjøkart BlueChart g2 Vision. Plottere fra andre leverandører kan ha skjermbilder som skiller seg litt fra disse. De mest vanlige sjøkartene foruten Garmins BlueChart er C-map og Navionics.

Bildetekster:
1.Vi starter vår reise fra havnen i Gullholmen på den svenske vestkysten og reiser nordover. Enten via Islandsberg der havet står på eller via det litt mer beskyttede farvann Malö strømmer. Her har vi zoomet ut kartbildet for å få en bra oversikt. Her ser vi leden gå flere steder der de svarte strekene går. Riktig bra for planlegging, men ikke for å navigere etter.

2. Vi velger leden mot øst mot Malö strømmer og må først passere sundet mellom Högholmen og Store Risholmen. I denne forstørrelsen ser vi godt sundet og grensen mellom de hvite og blå dybdekurvene. Her ser man også grunner, steiner, sjømerker og fyrsektorer.

3. Her har vi forstørret opp bildet ytterligere og renset ut all unødvendig informasjon som bare virker forstyrrende. Her er det kun merkingen av leden som vises. Nå ser man også grensen mellom den lyseblå og den noe mørkere blå dybdekurven. Her ser vi at det er fullt mulig å passere sør for Högholmen, mellom sydspissen og 2,2 meters grunnen og at man ikke bør gå for nærme Store Risholmens vestre side. Her har vi zoomet inn mer en den aktuelle skalaen for kartet som er 1:25000 (1 cm på kartet er 2,5 meter i virkeligheten).

4. Med en kartvektor (en strek foran båtsymbolet) kan man identifisere øyer og sund som ligger langt foran båtens posisjon. Her vil vi runde de ytterste øyene nord for Härmanö, men alt landskap flyter sammen med øyene lengre vest. Gjennom å vri båten mot styrbord eller babord, forsøker vi å legge kursvektoren rett over den lille øya som må passeres. Lengden på kursvektoren kan stilles inn enten i nautiske mil eller som en funksjon av farten. På dette bildet ser man at båtens posisjon ikke er sentrert i kartbildet, men ligger litt i underkanten. Også dette kan man stille inn på apparatet (=offset). En fordel for raske båter som gjerne vil ha større del av farvannet synlig i fartsretningen.

5. På nesten alle kartplottere kan man dele opp bildene i både to, tre eller fire seksjoner, men det kreves en viss størrelse på skjermen, og helst over 5 tommer for å få en bra oversikt. På vår 12-tommer fungerer det perfekt. Her har vi både bra oversikt og detaljbilde av det grunne sundet.

6. Man kan legge ut et spor etter seg som viser hvor man har kjørt fra start til mål. Dette sporet kan man lagre hente opp for bruk ved senere anledninger. Det kan fargelegges eller tas helt bort fra kartbildet. Har man planer om å bruke sporet for returreise når det har blitt mørkt, kan det være en fordel å planlegge det litt på forhånd slik at man passerer hindre på utveien med god margin slik at man har noe sikkerhetsmargin å gå på ved returreisen.

7. I skjærgårdsområder kan det være sikrest å legge ut en rute ved hjelp av faste kurspunkter (=waypoints). Her har vi lagt ut et kurspunkt for å kunne gå sikkert nord for Gräsholmene. I datafeltet i overkant av bildeskjermen får man opp alle viktige data, for eksempel avstanden til det første kurspunktet som er 0,22 nautiske mil (Nm). Her ser vi også retningen til kurspunktet som er 322 grader og båtens kurs som er 309 grader. Det betyr at vi må endre kursen 13 grader mot styrbord for å passere kurspunktet vi har lagt ut.

8. Når man legger ut kurspunkter eller ruter kan seilingsruten også vises på denne måten som også kalles en grafisk motorvei. Her kan man selv stille inn bredden på motorveien for å ha en god sikkerhetsmargin. Altså slik at så lenge man holder seg innenfor motorveien, er man på sikkert dyp i forhold til egen båt. Også her har man viktige data i overkant av bildet. Her ser man blant annet hvor mange meter man er ute av kurs i forhold til den optimale kurslinjen.

9. Her har vi lagt ut start, mål og tre kurspunkter og dermed laget en hel rute fra Gullholmen til Bonden. Denne ruten kan lagres i plotteren under et valgfritt navn og hentes opp igjen for senere bruk.

10. De digitale sjøkartene inneholder mengder av informasjon om alle større gjestehavner og hvordan man navigerer dit fra båtens posisjon. I Norge er alle disse dataene i Garmins kartsystem hentet fra Båtmagasinets publikasjon Norske Gjestehavner. For å hente inn informasjon om – i dette tilfellet Gullholmen – gjestehavnen, styrer man markøren over gjestehavn-navnet. Da får man opp navnet og en mengde nyttige informasjon. Har plotteren en trykkfølsom skjerm, så trykker man bare på havnen med fingeren og får deretter opp flere valgmuligheter.

11. Hvis man for eksempel velger ”Informasjon om havnen”, åpnes en eller flere sider som inneholder havnens posisjon, sjøkartnummer, skala med mer. Blar man videre, får man opp alle de servicemuligheter havnen har å by på som for eksempel dagligvarehandel, drivstoffmuligheter, verksted, postkontor, bank, vinmonopol osv.

12. De mest avanserte kartene som BlueChart g2 Vision, C-map SD Max og Navionics Platinum inneholder en mengde flyfoto over de mest populære gjestehavnene, både sett rett ovenfra og i perspektiv. Hvis det finnes et slikt bilde over gjestehavnen, er det markert med et lite kamerasymbol i kartet.

13. De fleste kartplottere kan kobles til vindmålere slik at man får opp masse viktig informasjon. Dette er spesielt nyttig for seilere. Her får man opp vindretningen og hastigheten som i dette tilfellet treffer båten i 97 grader fra babord. Det er markert med en liten grønn trekant.

14. AIS (Automatisk Identifikasjons System) er en annen funksjon som kan kobles til plotteren via en ekstern VHF-mottager. Det er et transpondersystem som brukes av yrkesbåtflåten, og har man mottageren installert i sin egen fritidsbåt, kan man holde kontroll på all yrkestrafikk rundt seg. Fartøyene markeres i kartet med navn, posisjon, fart og kurs.

15. AIS-systemet har også en informasjonsside der man kan se alle fakta om et spesielt fartøy. Her ser vi M/T Gelso som ligger for anker og som senere skal til Göteborg.

16. Hvis en person skulle falle over bord, kan man markere den eksakte posisjonen med en spesiell knapp som finnes på de aller fleste plottere. Knappen har normalt teksten MOB (Man Over Board), men det finnes også andre symboler på noen plottere. Posisjonen markeres som et kurspunkt (=waypoint) og i en informasjonsrute får man opp avstand og kurs til der personen falt over bord. MOB-knappen kan også brukes til å markere steder man legger ut fiskeutstyr som garn, teiner og ruser.

17. I de nye plotterne til Garmin kan man installere det digitale sjøkartet BlueChart g2 Vision og dette inneholder også en AutoGuidance funksjon. Allerede når man starter opp apparatet første gang, legger man inn egen båts dyptgående og høyde over vannflaten, og ved hjelp av de dataene regner plotteren ut den sikreste ruten mellom to posisjoner. Seilingsruten vises som en rød strek på skjermen.

18. De nyeste plotterne kan også vise et tredimensjonalt bilde, både av terrenget på land og under vannflaten. I noen plottere kan man også se dette bildet i flere vinkler. En mulighet er å dele opp skjermen med et sjøkart på den ene siden og et tredimensjonalt bilde på den andre siden.