Sjømansskolen: Gjør båten ship shape

Sjømannsskolen

Gjør båten

ship shape

Tekst: Ingvar Johnsen

Er båten ship shape til sesongen. Om den er gammel eller nokså ny, må dette gjøres, en hyggelig jobb som vi mer enn gjerne tar. Eller hur? Her er tipsene som kan forenkle jobben.

En båt er blitt en komplisert teknisk affære og klargjøringen kan virke som en stor og uoversiktlig jobb. Dette kan få noen og enhver til å kvie seg. Men det er med denne jobben som en reise: Den blir enklere og mer oversiktlig hvis du starter i den riktige enden og tar et skritt om gangen.
En del av punktene bør gjøres før og rett etter sjøsetting. Andre kan gjøres når som helst. Det første du bør gjøre er å lage to sjekklister. På den ene listen skriver du ned det du må gjøre. Den andre listen skal inneholde det du bør gjøre. Sorter må - punktene i logisk rekkefølge fordelt på to hovedkolonner: Før og etter utsetting. Sett så i gang med jobben og kryss av på listen etterhvert som du blir ferdig. Når du har litt tid, men ikke nok til å gjøre unna et må - punkt, se om du ikke kan ta ett av punktene på bør - listen, og du ligger "ett foran skjemaet".

Må - listen

Før du begynner på selve båten, ta ut tauverk, ankerkjetting, fendre og annet løsøre. Ta det med deg hjem, og gå nøye over det. Skift dårlig utstyr og rengjør det som er i orden. Dermed er du kvitt mye utstyr som ligger ombord. Dette kan du pusle med hjemme i fred og ro, og slipper det tidspresset som ofte oppstår før du skal sette ut.
På båten starter du fra utsiden og innover og fra kjølen og oppover. Stoffingen hopper jeg over her. Du skal ikke gjøre noe mer før du har forsikret deg om at alt under vannlinjen er i orden. Start med de bevegelige delene. Sjekk at eventuelle akselbraketter er ordentlig festet, at akselen er rett og uten skader og at propellen har sin opprinnelige form, stigning og er uten småskader. Hvis du ikke mener du er kompetent til å sjekke dette selv, la en ekspert gjøre det. Da slipper du å ta båten på land igjen hvis noe er galt. Propellen bør du egentlig sjekke om høsten. Er du i tvil om at den er helt i orden, så demonter den og send den til en som har utstyr og verktøy til å rette på den.
Gjør også en nøyaktig kontroll på roret, boltene på flyndra og flyndra selv. Sikt nøye aktenfra for å se at hele rorkonstruksjonen er rett. Bruk kjølen som referanse. Har båten trimplan, undersøk om trimplanene er uskadd og at eventuelle hydraulikkslanger på utsiden av skroget er skikkelig festet og at de er tette.
Når du nå er under båten, sjekk alle gjennomføringer under vannlinjen. Er de åpne eller er det groe inni ut/inntaket? Dette hemmer i så fall gjennomstrømmingen. Ta av silen og bruk en skrutrekker e.l. til å stikke opp i hullet for å få ut eventuelle ruskjell og groe.
Skift alle sinkanodene. Selv om de ser tilsynelatende brukbare ut, kan effekten vare mye kortere enn du tror. Galvanisk tæring har ført til at båter ha sunket i havn. Skift fullt sett med sinkanoder før hver sesong!
Sjekk skrogets tilstand meget nøye. Glassfiberarmert polyester kan holde i årevis uten at du gjør noe som helst, men det kan jo hende at den lille berøringen med moder jord sist sesong har satt dypere spor enn du trodde. Reparer skaden med en gang, så slipper du vannintrenging, mulig delaminering og en større reparasjon senere.
Den siste runden under skroget bruker du til givere til logg o.s.v. og sjekker at disse løper som de skal og ikke er blitt skadet. Skift alt som er skadet. Ingenting reparerer seg selv. Har du en mekanisk sumlog, sjekk vaieren. Er den flisete, eller kanskje var det slik at den ikke virket skikkelig da du satte båten på land. Skift i så fall vaieren.
Fremgangsmåten så langt gjelder alle båttyper. Har du drev eller påhenger, behøver du ikke å bry deg med aksler eller akselbraketter. Men ta godt vare på drevene eller undervannshusene på påhengeren. Skift olje i gearhuset, legg vannfast fett på akselen før du setter på propellen, og mal undervannsdelen med bunnstoff spesielt beregnet for aluminium og drev. Hvis lakken på drevet er skadet, bør du pusse ned, prime og lakke med originallakk før du går på med anti - gro stoff. Sjekk power trim og alle monteringsbolter. Dessverre slurves det en del ved ikke å bruke syrefaste bolter, skiver og muttere. Hvis du så mye som ser antydning til korrosjon, så skift før det hele ruster og sitter i "syv steiner".

Ombord

Nå er du ferdig utvendig og det er på tide å gå ombord, men du skal fortsatt holde deg under vannlinjen. Sjekk alle skroggjennomføringen fra innsiden. Overbevis deg om at alle kraner og koplinger fungerer og er tette. Ser de slitte ut, er korrodert eller kranen sitter fast, så skift! Ettertrekk alle slangeklemmer og erstatt de som ruster med syrefaste.
Nå kan du egentlig sjøsette med god samvittighet. Resten av sjekken kan gjøres mens båten flyter. En del punkter er likevel lettest å uføre på land. Her er en del punkter på må - listen.

Blankt best!

Blanke båter er best beskyttet. Dette gjelder både tre og plast. En blank overflate er mest motstandsdyktig både mot sol og annen påvirkning. Vask og poler alle plastflater bortsett fra anti - skli beleggene eller mønstrene på dekk og andre tråfelt. Det finnes spesialpolish for bruk på tråfelt, men de to vi har prøvd, virket ikke. Overflaten ble kjempeglatt.
Hvis du ikke får båten ordentlig ren, sitter det trolig møkk i gamle vokslag. Da må du til med et vaskemiddel som fjerner gammel voks. Spør etter et egnet middel hos en båtfaghandler. Voks og polish grundig, så er plastoverflaten forseglet. Til rengjøringen gjennom sesongen må du bruke vaskemidler så varsomt at du ikke fjerner polish og voks.
Når du likevel har vannslangen framme, spyl mot vinduer, luker og ventiler for å se om de er tette. Hvis det ikke er tilfellet, tett med lekkasjetetter eller legg ny tetningsmasse beregnet for dette formålet. Hold deg borte fra "baderomssilicon".
Vask ubehandlet teak med spesialvaskemiddel. Teak er en av de få tresortene som ikke trenger overflatebehandling for ikke å råtne. Vær forresten varsom i omgang med uttrykket "skrubbe dekket". Er du hårdhendt med skrubben og skrubber for mye og for ofte, kan du skrubbe et takdekk i filler. Det er mange bra midler på markedet som renser treverket kjemisk uten å skade hverken treet eller miljøet. Overflatebehandling av teak er i likhet med andre typer treverk et evig diskusjonstema. Dekket vil vi anbefale at du lar være ubehandlet. Da bevarer du den effektive antisklisikringen som ligger naturlig innebygget i teaken. "Pynteteak" eller teak i rekker, horisontale flater, detaljer o.s.v., kan du enten olje eller lakkere. Husk i den sammenhengen at det er en årlig vedlikeholdsjobb. Været sliter både på olje og lakk - mest på oljen. En tommelfingerregel hvis du skal gjøre en ordentlig lakkjobb fra bunnen av, er syv til åtte lag første året. Deretter to lag før hver sesong.
Hvis treverket ligger kant i kant med plast eller metall, vær nøye med maskerstapen. Klem den ordentlig ned til overflaten mot feltet du skal olje/lakke for å unngå at lakken eller oljen kryper under tapen. Skal maskeringstapen stå på noen dager, bruk tape spesiallaget for dette. (Den er som regel blåfarget). Hvis ikke risikerer du at limet på tapen setter seg fast i plasten. Smådetaljer som nummerskilt, flaggstang o.s.v., tar du med deg hjem om høsten, så har du en trivelig vintersyssel.
Gå over alt det mekaniske og elektriske utstyret som bryterpaneler, ankervinsjer, lanterner, dekkskontakter, lyskastere, antenner o.s.v. Fjern all korrosjon, rens og smør alt. På det elektriske sjekker du alle kontakter og sprayer dem med CRC, WD 40 eller lignende. Er det antydning til korrosjon, må du demontere kontaktene før du smører dem. Dette skulle være nok utvendig. Det meste inne kan vente til du er på vannet. Hvis du likevel har tid, så start under dekk.

"Storvasken"

Åpne alle luker og vinduer og gjør en skikkelig gjennomlufting. Selv godt ventilerte båter kan lukte kjeller etter et vinteropplag. Hvis båten føles fuktig, kan man leie elektriske fuktfjernere. En annen løsning er å legge inn en såkalt "fuktsluker" om høsten.
Start i byssa. Vask alle skuffer og skap inkludert kjøleskap/kjøleboks. Hvis du har isboks, sjekk at dreneringen er åpen. Hvis det er usunn lukt i kjøleskapet/boksen, er det et godt kjerringråd å legge inn en fille eller skål med salmiakk i skapet. Dette ser ut til å ha en egen evne til å "trekke til seg" annen lukt, og selv om salmiakklukten er sterk, forsvinner den fort etter en rask vask med Zalo. Hvis du kommer til kompressor og kjølerør, tørk av støv og fett.
Gå over ferskvannsanlegget fra tank til kraner. Let etter lekkasjer. Hvis du har et anlegg der pumpen har trykkbryter, har du en lekkasje hvis pumpen slår inn et sekund nå og da. Da er det bare å gå på lekkasjejakt. Legg gjerne et gråpapir eller en avis under mulige lekkasjesteder, da vil du se selv et lite vanndrypp veldig tydelig.
Nå er båten klar for sjøsetting. Vi regner med at du har satt i bunnproppen, eller eventuelt satt boltene i på tappestedenede på sjøvannssiden i motorens kjøleanlegg. Vi anbefaler også at du setter ut med alle kraner under vannlinjen lukket.

På vannet

Når båten ligger i vannet, åpner du en og en bunnkran og forsikrer deg om at det ikke er lekkasjer i det tilhørende systemet. Gjør en funksjonstest på alle pumper. Se nøye etter at alle pakninger er tette. Sjekk alle slangetilkoplinger.
Har du løsnet akslen(e) for å sjekke disse, er det tid for å kople dem til motorene igjen. Kontroller opprettingen nøye. Hvis du ikke er sikker på denne jobben, overlat den til en ekspert. Be ham samtidig om å sjekke motorlabbene. Hvis motoren står på fleksible labber, kan de være slitt. Gummi er "ferskvare", og kan bli utslitt.
Start motoren(e) og eventuelt aggregat hver for seg. Kontroller kjølevannsstrømmen og alle pumper. Sjekk lading, temperatur og oljetrykk. Motoren vil antakeligvis ikke gå rent på dette tidspunktet, spesielt ikke bensinmotorer. Effekten av olje sprøytet inn i sylindrene før opplaget, og gammelt drivstoff i
systemet er ikke den beste kombinasjonen, men på dette tidspunktet er det andre ting du sjekker. Når den generelle tilstanden til hver motor med tilbehør er O.K. (pumper, kileremmer, generatorer m.m.), går du videre. Når du vet at du ikke trenger å demontere noe, puss og mal der malingen er skallet av, eller rust har oppstått.
Neste punkt er justering av motorene. Tenning m.m. for bensinmotorene og sjekk av alle drivstoffslanger og rør. Vi vil absolutt anbefale at du lar en fagmann gå over motoren din selv om du klargjør den selv. En eldre dieselmotor kan ha behov for justering av dyser o.s.v.
Jeg var inne på dette med ladingen. Sjekk den ved å måle spenningen på batteripolene med et multimeter. Vil du lære mer om dette, anbefales Båtmagasinets "strømpakke" som omfatter et multimeter og båtens "strømbibel", boka Strøm ombord. Når du vet at ladingen er i orden (14 - 14,4 volt), trykker du på alle brytere ombord, for å se om utstyret i den andre enden av kabelen fungerer. (Lys, lanterner, vifter. vindusviskere o.s.v. Deretter er det de elektroniske instrumentenes tur. Har du VHF, så gjør et oppkall til nærmeste kystradiostasjon for å sjekke om utgangen på apparatet er i orden. Bruk arbeidskanal!
Sist på må - listen er treverket innvendig. Vask eller tørk av med rensemiddel, og gi overflaten en omgang egnet fett/olje. En klar favoritt er Owatrol's renseolje som gjør begge delene i en operasjon.

Kosejobbene

Installering av ekstrautstyr du har kjøpt mens båten har ligget i opplag, forandringer på elektriske installasjoner, og i det hele tatt alt som ikke er avgjørende for at båten funksjonerer, skal på bør - listen. Til slutt: Lag deg en liste på slutten av sesongen over hva som ikke er i orden. Det er utrolig hvor fort man glemmer dette i løpet av vinteren. Lykke til og ha en flott båtsesong.