Storebro Royal Cruiser 31

Storebro Royal Cruiser 31

Kvalitet som lønner seg

Månedens testobjekt er en 31-fots Storebro fra 1978, en båt som opprinnelig ble solgt for svimlende 570 000 kroner, men i dag, mer enn 20 år etter, er den verdt omtrent det samme. La gå at krona er blitt mindre verdt, og at rentetapet er betydelig, men mål det mot 21 års båtglede!

Tekst og foto: Jon Winge

For å få en båt stor nok som alternativ til hytte, må du ut med mellom en halv og halvannen million, avhengig av kravene du stiller. Omtrent som en hytte på land, og det har jo mange råd til i dag. Men du kan få vesentlig mer for pengene om du legger dem i en båt som er noen år gammel.
Spørsmålet er hvordan prisene vil holde seg på de forskjellige typer og modeller. Det kan være grumsete inne i krystallkulen, men det går i alle fall an å trekke frem et par regler. Den ene er at du velger en båt som er ”kurant” – det vil si en anerkjent type som mange kjøper eller ønsker seg. Den andre er å kjøpe kvalitet.

”Alt var bedre før”

Ett er sikkert: Båtbyggerne tok seg bedre tid i gamle dager, i hvert fall på verft hvor man satte sin ære i å bygge kvalitetsbåter – og det gjaldt jo de fleste i Skandinavia. En tyve år gammel skandinavisk båt henger fortsatt godt sammen, noen bedre enn andre.

Blant de beste norske fra før i tiden finner vi Herwa, Fjord, Windy og Draco; fra Danmark Coronet og fra Sverige Storebro. Kjøper du en slik båt fra 1970-tallet, får du ”god årgang”. Storebro er kanskje den eneste gjenværende som ”startet så hardt de kunne og øket etter hvert”, for å låne en spissformulering fra idretten. Mens det har gått en del tilbake både her og der, kan vi trygt si at Storebro i dag lager bedre (mer påkostete) båter enn noen gang, noe som selvfølgelig også gir utslag i prisene som ligger på et nivå de fleste av oss bare kan drømme om.
Du kan gjøre drømmen til virkelighet, for det er solgt såvidt mange Storebro-båter at du kan finne din egen drømmebåt i bruktmarkedet. Selv om dagens båter kanskje bærer preg av flittig bruk gjennom mange år, er en Storebro som oftest ”hel ved” fremdeles – bunn solid og ordentlig, hvor det aller meste virker, og hvor du kan regne med å føre opp en tilnærmet like god båt i testamentet ditt om du tar ordentlig vare på den i årene som kommer.
Årsaken ligger i god design, førsteklasses materialer og håndverk, men kanskje aller mest i de tekniske installasjoner. Det som virkelig svir når en båt begynner å trekke på årene, er alle tekniske fornyelser som tvinger seg frem, og hvor motorbytte kan være nærmest ruinerende.

Konseptet

Storebro bygget trebåter frem til begynnelsen av 1970-tallet, da også de begynte med glassfiber. Avstamningen er tydelig den dag i dag, hvor selv nye båter har forholdsvis mye treverk over dekk.
Konseptet med ”Baltic” og ”Adriatic” ble tidlig utviklet og kopiert; førstnevnte med sentercockpit og akterlugar med soldekk over, sistnevnte mer tradisjonell med boområder forut og større cockpit/uteplass akterut. Baltic-versjonen er i følge 17 års importør Petter Bostrøm Hansen i Fjordservice den mest populære. Det er lett å forstå, for konseptet gir etter manges mening det beste fra to verdener.
En stor og robust targabøyle danner basis i en vellykket kalesjeløsning, og den egner seg også godt for radarmontasje, søkelys, antenner osv.
Akterdekket har plass til to soltilbedere. Det store, fordekket er også godt egnet til solbading. Her kan alle om bord ligge langflate.
Båten har fire faste køyer, to forut og to i akterlugar. Volumet er så hardt utnyttet at det går ut over stueplassen. Den er minimal.

Fremdrift

Her snakker vi om to bamser fra Volvo Penta, nemlig TAMD 60A, hver på beskjedne 192 hk. Det er vesentlig mindre enn Volvo i dag skremmer ut av sine blodtrimmete småmotorer. Med 2700 driftstimer bak seg hittil i denne båten, er det tatt ut rundt fem prosent av motorenes forventede levetid. Av hensyn til forsikringspremien, har eieren dessuten fått justert maksimalt turtall fra 2800 o/min til 2500 o/min. Det bringer toppfarten ned under det dyre skillet på 29 knop. Disse motorene har tilnærmet evig liv, for de blir knapt anpustne en gang, selv under døgnkontinuerlig drift på toppfart.
Båten har to 20” x 22” 4-bladete propeller på strake aksler. Toppfarten ble GPS-målt til 27,2 knop v/2500 o/min. Mest økonomisk hastighet er ved 2000 o/min, hvor motorene arbeider lekende lett og båten planer vakkert rundt 21 knop. Forbruket er da til sammen ca 34 l/t, noe som gir et forbruk på rundt 1,6 liter eller kr 6,50 pr nautisk mil. Det er til å leve med, selv for en som har det travelt på sjøen.
Med så store maskiner blir det rangt i motorrommet, men dørkene kan fjernes slik at det blir greit å komme til på sidene. Med frontene blir det mye verre. Å bytte generatorremmer er litt av et C-moment, men eieren har trædd reserveremmer ferdig, slik at det bare er å kappe de gamle og vippe nye på plass (problemforskyving i tid). For impellerbytte lønner det seg stort å bygge ut sjøvannspumpene og gjøre jobben på salongbordet. Med en slik motorromsløsning, som jo er svært vanlig, blir det et ork med daglig sjekk av motoroljen.

Sjøegenskaper

Skrogformen på testbåten er litt gammelmodig – ikke så skarp hekkavslutning, som gir myk gange i sjøen, men noe mer markert planingsterskel. Fra 1990 ble skrogavslutningen rettet ut med lettere planing for øye (kanskje for å kunne bruke mindre, lettere og fremfor alt billige motorer). Resultatet ble en noe mer lettdrevet båt, som ikke styrer like godt i lave hastigheter.
Med denne motorinstallasjonen, som etter min mening er ideell, er imidlertid planingsproblemer et ukjent begrep selv med denne skrogformen. Den forholdsvis tunge båten drar i vei, nesten som om vannet ikke var der en gang.
Under testen var det flatt vann, men kryssing av egen hekksjø viste harmoni mellom løft og gjennomskjæring. Eieren forteller om mang en tørr tur i ruskevær. Styringen er presis og beregnelig i alle fartsområder, noe som man knapt kan si om alle planende båter…

Førerplass

Den forholdsvis beskjedne cockpiten kan utnyttes maksimalt under landligge fordi både førerens og ”copilotens” sete kan slås sammen mot skutesiden på hver sin side. Også de komfortable fotskamlene forsvinner på samme måte. Førerstolen kan stilles i langskipsretning, men selv i fremre posisjon kommer føreren litt for langt unna rattet til at man får kontakt med rygglenet. Under finmanøvrering og kosecruising, er førerplassen ypperlig. Da står man på skammelen, med hodet godt over vindskjermen. Alt kommer plutselig på rett plass, og man føler seg på toppen av verden.

Salong

Salongen har en velkjent og funksjonell løsning. Som du ser, er dørken hevet en tanke slik at du kommer høyt nok til å få godt utsyn. Sittekomforten er dessuten brukbar og bordet stødig nok, selv om biffen skulle være seig. Det er stort nok til at du kan dekke til seks, noe som også er maksimalt antall køyeplasser. Salongbordet kan nemlig senkes og bli en stor dobbeltkøye.
Det er symptomatisk at trekket i seter og rygger fremdeles er pent, uten åpenbare tegn på at båten har vært flittig brukt i over 20 år.
Legg merke til det store vinduet inn mot lugaren i forskipet. Det bidrar sterkt til romfølelsen i en ellers forholdsvis liten salong.

Bysse og toalett

Skal man lage en to-lugars båt på 31 fot, må noe vike og i Storebro Royal Cruiser 31 er det blitt byssa, som har sin plass til styrbord, rett overfor salongen. Alt er riktig nok til stede; stor og noe lav oppvaskkum, to-bluss kokeapparat og kjøleskap (under salongbenken på motsatt side), men ikke stort mer heller. Et større måltid må planlegges nøye, for arbeidsflaten er svært beskjeden. Men det går jo an å ta salongbordet til hjelp under kokkeleringen. Byssa har både skuffer og skap, men de er litt for få og små, så det blir nok til at mye av det daglige utstyret plasseres hengende eller på hylla under vinduet, slik som her.
Toalettet bak døren til høyre på bildet, aktenfor byssa på styrbord side, er nærmest perfekt. Det er avlangt i lengderetningen, med godt armslag, fin servant og bra innredning for øvrig. Septik-dassen står plassert i akterkant, og du sitter forovervendt og passe trangt, noe som er en forutsetning for trygg bruk underveis. Varmt og kaldt trykkvann er en selvfølge i en slik båt. Dusj like så, og her er det også dusj på badeplattformen akterut.

Lugar forut

Det er grenser for hva man kan få ut av volumet forut på en 31 fots båt med akterlugar. I forskipet er det liggeplass til to personer, og knapt noe mer. Med så store vindusflater blir det rikelig med lys. Skal ungene plasseres her, og Mor og Far få en rolig morgenstund i akterlugaren, bør det nok sørges for skikkelig utvendig avblending, ikke bare for lyset, men også for varmen fra morgensolen.

Akterlugar

Ingen tvil: Her skal skipperen og hennes (?) mann bo. Tilkomsten er grei gjennom stor luke fra cockpiten; du går ned nesten uten å bøye deg, i alle fall om du snur ryggen til, slik man jo egentlig skal i en leider.
Det er ikke ståhøyde, men godt nok albuerom til at det går greit å både kle seg og stelle seg likevel. Det er gode, brede og lange nok køyer på hver side med stellebord mellom. Litt kjedelig, kanskje, men greit og funksjonelt. På skottet mot cockpit er det også et garderobeskap. Store vindusflater gir mye lys, kanskje for mye når man skal sove.
Isolasjonen mot motorrommet er så bra at det til nød går an å oppholde seg her under fart.

Teknikk

Noe av det beste ved denne båten kommer knapt til syne. Som for eksempel sikringspanelet ved siden av førerplassen. Alle automatsikringer virker, på tross av 21 års tilværelse ute i cockpit!
Styringen er fortsatt tett og presis. Gass og gir er ”amerikansk” – det vil si med hver sin spak. Til sammen blir det altså fire av dem, hvor to bare skal føres forover (gass), mens de andre to skal føres både forover og akterover (gir). For en skandinav blir dette mye fomling i starten, for vi er jo vant til én-spakskontroll. Folk som er innkjørt på to spaker, påstår hårdnakket at systemet er helt overlegent. Kanskje har de rett, men du må i alle fall forberede deg på en tøff overgang og unngå sidevind og trange forhold til du er fullt fortrolig med systemet.
Instrumentene er nødtørftige; ikke mer enn du strengt tatt behøver, men de er perfekt plassert, rett foran rattet og kartbordet, hvor blikket helt naturlig finner dem. Kompasset, derimot, sitter midtskips innunder frontruten, foran hovedluka. Det gir kanskje gunstig liten deviasjon, men sett fra førerplassen blir parallaksefeilen betydelig.

Typer og priser

Storebro er et merke som eierne utvikler et sterkt forhold til, og de beholder gjerne båtene lenge. Det kommer derfor ikke så mange båter på markedet i året om annet, så du må være på skarp utkikk.
Overgangen mellom tre og plast skjedde tidlig på 1970-tallet. Plastbåtene holder prisen meget godt, mens trebåtene (ofte mer eller mindre identiske konsepter) gjerne ligger rundt 300 000 kroner lavere i pris.
En Storebro av tre er altså en rimelig inngangsbillett, men du må passe deg for båter som er ”pusset i hjel”. Et par-tre skikkelige nedpussinger kan være nok til at det ikke er så mye båt tilbake. Gå heller på jakt etter et stygt, men urørt eksemplar. Med en del innsats kan du få litt av et ”speilegg” til en overkommelig pris.
Av plastbåtene går 31-foterne fra 450 000 til 600 000, avhengig av årgang og motorer. 34-foterne ligger mellom 600 000 og 700 000, mens 38-foteren gjerne går for rundt ¾ million.
Vær nøye når du vurderer motorene. Motorbytte på eldre båter blir fort så dyrt at det ikke svarer seg økonomisk. Kommer du for eksempel over en båt med gamle Volvo MD 32-motorer, så ikke kjøp den!
Fjordservice, Vollen, telefon 66 79 82 01 har fingeren på pulsen og har solgt de fleste båtene som går i dag. Der kommer flere av bruktbåtene inn også. En telefon til Petter Bostrøm Hansen kan være lønnsom dersom du ønsker deg en brukt Storebro.