Ekstreme båter: Anytec 1230

Ekstreme båter: Anytec 1230

Ta mej til havet

- och gör mej til Kung! Jeg sitter i Anytec 1230 og ønsker meg vind. Kraftig vind. Og at skumdrivene danset over rullende dønninger. Som i barndommen da jeg så lengselsfullt etter losskøyta, på vei ut Langesund. Enkelte båter vil du ut med, selv når seilerne søker havn.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Jeg har en fetisj. Det skal innrømmes. En litt kinkig dragning. Mot båter med vinduer som luter fremover. En annen side ved saken er at min sterke forkjærlighet går i retning av båter som avdramatiserer et kulingvarsel. Jeg har hatt det slik siden jeg som guttunge sto på losstasjonen i Langesund og spurte forsiktig om jeg ikke kunne få være med. Selvsagt ble det nei, som det ofte gjør når drømmen er på sitt sterkeste.
Nær 20 år senere dukket Anytec 1230 opp. Først under båtmessen i Stockholm. Så under Sjøen for alle på Lillestrøm. Den vekket begeistring blant publikum. Båter til seks og en halv million kroner gjør ofte det. Men det var noe annet med Anytec. Tilsynelatende en rendyrket arbeidsbåt, men inne under aluminiumsskallet skjulte det seg et riktig beboelig miljø i lys bjørk. Utvendig var båten kompromissløst funksjonell og solid - men finslepen likevel. Man ser med et halvt øye at denne båten koster penger, mer enn de fleste har. Det er da jeg trekker esset ut av ermet, det jeg ikke hadde som tiåring på brygga i Langesund, og forteller at jeg båtjournalist.

Til havet

Straks blir jeg invitert til Öregrund noen mil nord for Stockholm. Her har Anytec Marine AB bygget båter i over 100 år. Alt fra store yrkesbåter til luksusyachter. Med Anytec 1230 fant verftet frem til et helt nytt konsept i skjæringspunktet mellom robuste kystvaktfartøyer og luksuriøse fritidsbåter. Fem stykker er solgt allerede og kundene er erfarne båtbrukere som vil ta seg trygt og komfortabelt ut i skjærgården uavhengig av været.
Jeg stiger inn gjennom solide skyvedører og tar plass i førersetet. Båten ligger ved kaien med to ganger 440 hk Yanmar-motorer i gang. Den går med godt over 1.000 omdreininger på hver motor, og jeg spør meg hvorfor. Så ser jeg at båten ligger som klistret til brygga uten fortøyninger eller baugpropell. Det er en av vannjetens fordeler. Skipperen overtar og vi siger sidelengs ut. Fortsatt med godt turtall på motorene. En liten guttegreie det også, at man kan manøvrere silkemykt under ethvert turtall. - Hør på lyden 'a, henger på tunga. Men slikt sier jo ikke en voksen mann i embeds medfør.
Så setter vi fart nordover. Den henimot 10 tonn tunge båten skyter ut av vannet som en pil og farer av gårde i 40 knop. Med den gassdempede stolen innstilt for mine 85 kilo er det som å kjøre vogntog. Jeg legger henne inn i krappe svinger - og nyter følelsen av å være proff en stakket stund. Ikke en vanndråpe finne veien over den kraftige, skumfylte fenderlisten. Motorene gir knapt en lyd fra seg her inne i styrhuset når dører og luker er skalket. Alt er borgerlig kompakt. Med maks turtall på motorene opererer jeg de kraftige spakene som styrer vannstrømmen i Kamewa-aggregatene. Båten faller ut av plan mens turtellerne i panelet over hodet mitt fortsatt viser stødig 3.500. Med tunga i munnviken forsøker jeg å forstå vannjetens logikk og tenker på rorvinkler og mektige vannstrømmer. Ikke lett for en jet-novise. Men med den mer erfarne skipperen i førerstolen flytter fartøyet seg lekent i alle retninger. Hun lystrer det minste vink. Og når han gjør det vi ikke våget selv, nemlig å reversere vannstrømmen i full fart, dukker forskipet ned i sjøen og båten står som en påle på en båtlenges distanse. Gjett om vi med utstudert sindig mine skulle gjort akkurat dét, med ei blond ei i passasjersetet….
Om noen hadde sagt at Norge var neste destinasjon - ville det ikke vært nei min munn. Selv om spørsmålet aldri kommer, er det bedre å buldre frem gjennom svensk skjærgård med spakene i egne hender, enn å stå på brygga og se etter losskøyta i Langesund.

Avansert

Det er ikke mange løsninger og materialvalg i en Anytec 1230 som minner om det man finner i de fleste fritidsbåter. Rekkene i kraftig rustfritt stål skinner i mot deg. Badetrappen ville kostet meg en månedslønn, bare den. På flybridgen står tre jockeyseter - knapt et sted man innvier svigermor i båtlivet. Men det er ingen tvil om at man kan trives her i sitt kraftigste regntøy. Vi frydes over to lyskastere på styrhustaket, kartlampe med rødt lys og kompass i natthus. Her er det tenkt på det meste. Under lukene i det store, rene akterdekket ligger de to 6-sylindrete Yanmarer. Installasjonen er så sinnrik og avansert at man knapt våger seg inn på en beskrivelse. Men det ingen tvil om at kvaliteten er høy. Jeg går langs styrhuset og lar hånden gli over kurvatur som man lettere forbinder med plast enn aluminium. Skroget bygges i jigg, men selv om produksjonen er optimalisert, tar det 10-12 måneder fra de første platene tilpasses til en Anytec 1230 er ferdig. Og prisen havner lett på 6,5 millioner kroner. De fleste må lete etter enklere veier til havet. Og jeg slenger fortsatt bryggelangs i Langesund og kikker etter losskøyta. Men en stund var jeg Kung på havet. Eller hva det nå heter i den svenske visa.