utgave nr 9 2005
Motortest: 4 250 hk utenbords
Publisert
Sist oppdatert
Motortest: 4 nye 250 hk utenbords
Mestermøte
Vi har testet markedets nye 250 hk utenbordsmotorer på en 25 fots aluminiumsbåt. Vi målte opp til 52 knops toppfart. Men det som imponerer mest med disse kjempene er forbruket og den behagelige motorlyden i marsjfart omkring 35 knop.
TEKST: LARS H. LINDÈNNORSK TILRETTELEGGING: JØRN SØDERHOLM
Båtmagasinet har som første båtblad testet alle de nye 250 hk utenbordsmotorene på en og samme båt, under de samme forutsetninger. Alle motorene ble montert på aluminiumsbåten Anytec 750 SP, en 25-foter godkjent for motorer opp til 300 hk. Total testvekt med motor og last var ca 1.600 kg.
På mindre enn et år har Evinrude, Mercury, Suzuki og Yamaha presentert nye 250-hestere som klarer verdens tøffeste miljønorm (CARB 2008). Alle motorene har seks sylindere og svært effektiv elektronisk bensininnsprøytning. Men det er også alt de har felles, for øvrig er det ganske store forskjeller i konstruksjon og utstyr.
Evinrude E-TEC 250 er en totakter, de øvrige er firetaktere. Mercury Verado 250 er en rekkemotor, de andre er V-motorer med ulike vinkler mellom sylinderrekkene. Volumet varierer fra nye Mercury Verados 2,5 liter opp til Suzuki DF 250s 3,6 liter. Men Veradoen er utstyrt med en kompressor som kompenserer det lavere volumet, og gir motoren et svært høyt dreiemoment gjennom hele turtallsregisteret.
Variable ventiltider
Firetakterne Suzuki DF 250 og Yamaha F250 har kanskje flest fellesnevnere, med blant annet elektronisk styrt innsprøytning og variable ventiltider. Rørene som suger inn luft til forbrenningen kortes automatisk inn ved ca 4.800 o/min, noe som gir raskere gjennomstrømming av drivstoffet og bedre toppeffekt. Med variable ventiltider forskyver man åpningstiden på innsugsventilen i takt med turtallet. Fordelen er bedre dreiemoment i lav og middels fart, samt en mer effektiv forbrenning.
Evinrude og Mercury Verado har stammer fra 20 tommers lengde. De øvrige har stammer fra 25 tommer, noe som krever ekstra høyt akterspeil. Her er båtmarkedet noe begrenset. I USA kryr det av båter fra 23 fot og oppover bygget for utenbordsmotorer, men her i Norden er utvalget dessverre ganske magert.
Lettere
De nye konstruksjonene har blitt lettere. Også firetakterne. Laveste vekt har totakteren Evinrude med 238 kg med 25-tommers stamme. Suzukis firetakter veier 263 kg, og Yamahas firetakter veier 272 kg. Tyngst er nye Mercury Verado med ca 290 kg, men det inkluderer tunge komponenter som kompressor, intercooler og hydraulisk styring.
Men det er ikke bare teknikken som varierer. Det gjør også motorenes standardutrustning. Mercury Verado har en pris som ligger ca 10 prosent over de andre, men den har hydraulisk styring og elektrisk manøvrering av gass og gir som standard utstyr. Det er to komfortforbedrende detaljer de øvrige mangler. Samtlige motorer har forskjellige versjoner av instrumenter, som i tillegg til turtall og trimvinkel også viser fart, vanntrykk og forbruk.
Test med skoleelever
Denne motortesten ble gjennomført i samarbeid med skolen Marina Läroverket i Danderyd, Sverige. 25 elever fra andre år Marineteknikk bisto ved montering og testkjøring. All montering ble overvåket av motorenes respektive svenske importører, som bestemte propelltype og monteringshøyde. Et krav fra oss var imidlertid at propellen finnes i standardsortimentet og motoren må være montert lavt nok på akterspeilet til at båten klarer en sving i full fart uten at propellen mister grepet. Evinrude valgte en høyhastighetspropell (Raker) som gir gode verdier på høye turtall, men dårligere ved lave turtall. For alle firetakterne i testen valgte den svenske importøren en allround-propell som er bedre egnet for mellomregisteret.
Mens konstruksjoner og utstyr varierer motorene imellom, er de relativt like i fart og forbruk. Samtlige når en toppfart på 51-52 knop, og 37-38 knop når man reduserer turtallet med 1.500 o/min med en belastning på fire personer. Evinrude havnet her på kun 33 knop på grunn av sin høyhastighetspropell.
Alle motorene i testen ligger temmelig likt i forbruk i planingsfart. De bruker ca 1,3 liter pr nautiske mil i 40 knop og ca 1,1 liter i 30 knop. Det er svært gode verdier for disse kraftfulle maskinene.
Yamaha F250 ble raskest med en toppfart på 52,0 knop. Suzuki DF 250 var nesten like rask i toppfart, og noe raskere i mellomfart.
Kraftig akselerasjon
Når det gjelder støy og akselerasjon er det derimot større forskjeller mellom motorene i våre målinger. Beste akselerasjons- og støyverdier har nye Mercury Verado 250. Akselerasjonen med denne kompressormatede firetakteren er imponerende. Ikke minst når man i en marsjfart på ca 30 knop trykker gassen i bunn. Motorlyden ligger på lave 80 desibel i rundt 40 knop. Totakteren Evinrude E-TEC 250 ligger betydelig høyere, spesielt på høye turtall.
Men høy fart og god akselerasjon er ikke alt. Den mest positive opplevelsen i vår test var samtlige motorers gange i 30-40 knop. I det fartsområdet har båten planet ut ordentlig og er lett å få kursstabil med riktig trimvinkel. Styringen er behagelig og - sist men ikke minst - støynivået har kommet ned på et nivå lavt nok til at man kan snakke med sine medpassasjerer. Markedets nye 250-hestere er imponerende i teknikk og prestasjoner, og de er sterke konkurrenter til innenbordsmotorer på tilsvarende størrelse. I valget mellom en ny 250 hk utenbordsmotor og en bensindrevet innenbordsmotor finnes etter min mening bare ett alternativ. Det er bare så synd at vi har så få utenbordsbåter i Norden som er godkjent for så store motorer.
Evinrude E-TEC 250
Evinrude og Johnson flyttet sin produksjon fra amerikanske OMC til Bombardier i Canada for noen år siden. Det gamle radarparet har i dag helt ulike konstruksjoner. Johnson har eldre totaktere og nye firetaktere, sistnevnte i samarbeid med Suzuki.
Motorer med Evinrude på dekselet er nå avanserte totaktere som klarer den amerikanske CARB 2008-normen med tre stjerner, verdens tøffeste krav til miljøfarlige utslipp.
E-TEC er betegnelsen på dette nye og godkjente totaktsprogrammet. Det bygger delvis på det tidligere Ficht-systemet, der en injektor "skyter" drivstoffet inn i forbrenningskammeret under høyt trykk. Hver sylinder har sin drivstoffinjektor, som delvis består av en elektromagnet. Når magneten akselererer mot et stempel, sprøytes drivstoffet inn i sylinderen ca 100 ganger pr sekund med et trykk på hele 20 bar. Ingen luft tilføres under innsprøytningen, og i motsetning til andre systemer kreves ingen kompressor.
Evinrudes E-TEC 250 er en 90-graders V6er på 3,3 liter, og motoren har samme grunnkonstruksjon som Evinrudes 225-hester. Begge motorene veier 238 kg med 25 tommers stamme, hele 50 kg lettere enn Mercury Verado 250. Evinrudes 250-hester har en datastyrt generator med variabel spenning. Ved 13,5 volt gir den hele 1.800 watt. Spesielt for E-TEC-serien er at ingen service er nødvendig i løpet av garantitiden på hele tre år. En annen finesse er at motorens egen elektronikk tar seg av vinterkonserveringen gjennom en spesiell prosedyre med startnøkkelen og håndgassen.
Testresultat:
Evinrude E-TEC 250 nådde en toppfart på 51,5 knop med sin 24 tommers Raker-propell. Det er en høyhastighetspropell som også ga svært gode 47,5 knop ved turtallreduksjon på 500 omdreininger. Men siden mister den fart, og ved turtallreduksjon på 1.500 omdreininger er motoren 4-5 knop langsommere enn de øvrige i klassen. Forbruket er derimot betydelig mer positivt med denne nye totaktskontruksjonen, spesielt i fartsområdet 35-45 knop. I 33 knop drar den kun 1,1 liter pr nautiske mil. I lav fart på 2,2 knop målte vi forbruket til kun 0,4 liter pr time.
Støyverdiene er for høye ved høye turtall, og ved toppfart målte vi hele 93 desibel. Først ved turtallsreduksjon på 1.500 omdreininger blir støyen akseptabel, og ved lavere turtall er de fullt godkjente.
Mercury Verado 250
Mercury Verado ble premierevist på Miami Boat Show i begynnelsen av 2004. Den slo knockout med en helt unik konstruksjon for utenbordsmotorer. Grunnmotoren er en rekkesekser på 2,6 liter, det vil si et betydelig mindre volum enn konkurrentene i denne effektklassen. Men det er en bevisst satsing for å få ned størrelsen og ikke minst vekten, som likevel ligger relativt høyt med like under 300 kg. For å klare effekten har man satset på en remdrevet kompressor som pumper luft i store mengder inn i sylindrene i innsugsfasen. Innsugsluften passerer også en "Intake Resonator" for å få ned støynivået. En annen konstruksjonsfinesse sitter mellom selve motoren og stammen. Det er en "Mid Section" som tar opp alle vibrasjoner, og sitter fast kun i fire punkter. Dermed slipper man plasskrevende og tunge balanseaksler.
Andre finesser på denne motoren er standardmontert hydraulisk styring med servo, og elektrisk regulering av gass og gir. To svært interessante detaljer motoren er alene om i klassen, og som gjør denne 250-hesteren svært komfortabel å manøvrere.
Servicen med disse nye firetakterne er like enkel som med en "gammel" totakter. Etter ca 100 timer eller en gang pr sesong bytter man oljefilteret og oljen i girhuset og veivhuset. Kamakselen drives av et kjede i oljebad. Ventilene har mekaniske løftere og behøver aldri justeres. Mercury Verado 250 har den samme grunnkonstruksjonen som de øvrige Verado-modellene på 200, 225 og 275 hk. Alle selges også under Mariner-navnet.
Testresultat:
Mercury Verado 250 toppet nøyaktig 51 knop med sin Mirage-propell, en imponerende fart med et sylindervolum som vanligvis finnes på 150-hestere. Men det er her kompressoren kommer inn i bildet, og gir et svært høyt dreiemoment allerede fra lave turtall og helt opp til toppfart. Kompressoren har også gitt motoren imponerende akselerasjon, først og fremst fra mellomfart og oppover. Når man drar på i 30 knop, trykkes ryggen mot setet. Her ligger de øvrige 250-hesterne i le! Forbruket er høyt på høye turtall, men når man kommer ned under 40 knop ligger den på nivå med de øvrige 250-hesterne. I 30 knop har den det laveste forbruket, med en drøy liter pr nautiske mil. Motoren får pluss også for svært gode støyverdier gjennom hele turtallsregisteret. I toppfart målte vi kun 84 desibel, nesten 10 desibel lavere enn Evinrude E-TEC 250.
Suzuki DF 250
Suzuki DF 250 var verdens største firetakts utenbordsmotor da den ble presentert i 2004. Når har den fått konkurranse fra både Mercury og Yamaha. Men DF 250 har fortsatt det største volumet i klassen på hele 3,6 liter. Sammen med en utveksling på 2,29:1 gjør det at motoren klarer propeller med stor diameter. Det er en fordel på litt tyngre båter. Tross det store volumet har man lykkes i å lage en kompakt konstruksjon med den spesielle framskjøvne motorblokken og spiss vinkel mellom sylinderrekkene. Også vekten er redusert til 263 kg med 25 tommers stamme, lettest blant firetakterne i klassen.
Bensininnsprøytningen er av samme type som på tidligere firetaktere fra Suzuki, kalt digital sekvensiell elektronisk innsprøytning. Motoren har også et totrinns innsugingssystem som varierer luftmengden ved ulike turtall. På lave turtall suges luften inn gjennom lange rør for å maksimere luftmengden og gi bedre dreiemoment i lav fart. På ca 4.800 o/min kortes luftveiene inn for å gi raskere gjennomstrømming og bedre toppeffekt. Suzuki DF 250 har doble overliggende kamaksler, 24 ventiler og variable ventiltider. Kamakselen justeres automatisk med turtallet. Variable ventiltider øker motorens dreiemoment i lav og middels fart. DF 250 har grunnkonstruksjonen til felles med sine "søsken" på 200 og 225 hk.
Testresultat:
Suzuki DF250 fikk en toppfart på 51,2 knop med sin store 3-bladede standardpropell. Ingen høyhastighetsmodell, men en svært passende propell for mellomfart. Med turtallsreduksjon på 1.500 omdreininger målte vi testens høyeste toppfart på 38,2 knop, 5 knop raskere enn Evinrude E-TEC 250 med Raker-propell. For øvrig ligger Suzuki DF 250 på omtrent samme fart som Mercury Verado 250 og Yamaha F250.
Suzukiens store volum og lave utveksling kom kanskje aldri til sin rett med vår "lette" belastning på kun fire personer. Formodentlig hadde farten vært nesten like høy med dobbel belastning med denne volumsterke firetakteren. Bensinforbruket er nesten identisk med Yamaha F250, ca 1,1 liter pr nautiske mil i 30 knop og ca 1,3 liter pr nautiske mil i 40 knop. Støyverdiene er noe høyere i toppfart, men fullt godkjente i øvrige turtall. I 30 knop målte vi lave 80 desibel.
Yamaha F250
Yamaha F250 er den nyeste konstruksjonen i denne effektklassen, og vår testmotor ankom like før sankthans fra fabrikken i Japan. Denne nye firetakteren har samme grunnkonstruksjon som 225-hesteren som kom for et par år siden. Den gangen laget Yamaha en helt ny V-formet motorblokk med 60 grader mellom sylinderrekkene for å gjøre motoren så kompakt som mulig. Volumet er på like over 3,3 liter, og motoren har doble overliggende kamaksler og 24 ventiler. En av nyhetene på 250-hesteren er variable ventiltider med en kamaksel som justeres automatisk med turtallet. Dette øker motorens dreiemoment og gir en mer effektiv forbrenning. En annen nyhet sammenlignet med 225-hesteren er et nytt elektronisk styrt innsprøytningssystem med et spjeldhus for alle sylindrene. Innsprøytningen og spjeldhuset kontrolleres av motorens styremodul, og skal sammen gi bedre gassrespons og effekt. Den elektroniske innsprøytningen har betegnelsen Multi-point Fuel Injection, og består av en injektor for hver sylinder og en felles pumpeenhet. Injektorene sitter rettet mot innsugingsventilene, noe som betyr rask og nøyaktig tilførsel av drivstoff.
Yamaha F250 har tre instrumenter som standard, med en mengde ulike alarmfunksjoner. Et av instrumentene viser også vanntrykket. Motoren har også en "kjøre hjem-funksjon" som aktiveres automatisk ved en eventuell feil. Den gjør at man kan ta seg til verksted på lavt turtall. Yamaha F250 har en kraftig generator som gir hele 46 Ampere og 12 Ampere allerede ved 600 o/min.
Testresultat:
Yamahas nye 250-hester kom opp i hele 52 knop med vår testbåt til tross for at temperaturen var 25 grader i luften på testdagen. De øvrige motorene ble testet i ca 15 grader. Motoren fikk en 23-tommers propell av typen Pro Series, og importøren valgte å montere motoren noe lavere sammenlignet med de andre motorene. Denne kombinasjonen ga svært god akselerasjon og framfor alt en større mulighet til å justere trimvinkelen til beste fart ved ulike turtall. Forbruket er svært gunstig gjennom hele turtallsregisteret, også i høy fart. I 50 knop bruker den ca 1,6 liter pr nautiske mil, i 40 knop ligger forbruket på ca 1,3 liter pr nautiske mil. Også støyen er fullt godkjent i både høy og lav fart. I 40 knop målte vi kun 83 desibel ved førerplassen, og i 30 knop målte vi lave 80 desibel.
Fakta
Merknader: Mercury og Yamaha har også eldre totaktskonstruksjoner (Optimax og HPDI) som klarer de nye miljøkravene. Vi valgte kun markedets nye 250-hestere til denne testen.
Testresultat med Anytec 750 SP
Merknad: Alle testene er gjennomført med en belastning på fire personer. Målingene er gjort på seks ulike turtall. Først toppturtall, siden redusert med 500 o/min, 1.000 o/min og så videre. Motorlyden er målt ved førerens øre. Testbåt: Anytec 750 SP. Mål: 7,50x2,26 meter. Vekt ca 950 kg uten motor. Testvekt med motor og fire personer er ca 1.600 kg.
Importører:
Evinrude: Fische Marine AS, telefon 32 27 88 00. www.fischemarine.no
Mercury: Marine Power AS, telefon 815 22 814. www.marinepower.no
Suzuki: Erling Sande AS, 32 21 89 20. www.erlingsande.no
Yamaha: Yamaha Motor Scandinavia AS, telefon 64 97 94 00. www.yamaha-motor.no
| Fabrikat | Evinrude | Mercury | Suzuki | Yamaha |
| Modell | E-TEC 250 | Verado 250 | DF 250 | F 250 |
| Motortype | 2-takt | 4-takt | 4-takt | 4-takt |
| Antall sylindre | V-6, 90° | 6 (rekke) | V-6, 55° | V-6, 60° |
| Slagvolum | 3279 | 2598 | 3614 | 3352 |
| Ventilsystem | - | 24-DOHC | 24-DOHC | 24-DOHC |
| Innsprøytning | EFI | EFI | EFI | EFI |
| Separatoljesmøring | Ja | Nei | Nei | Nei |
| Maks turtall o/min | 5.800 | 6.400 | 6.100 | 6.000 |
| Utveksling | 1,85:1 | 1,85: 1 | 2,29:1 | 2,00:1 |
| Generator i Ampere | 133 | 70 | 54 | 46 |
| Vekt i kg (25” stamme) | 238 | 290 | 263 | 272 |
| Stammelengde i tommer | 20,25,30 | 20,25,30 | 25 | 25,30 |
| Standardutstyr: |  | | | |
| Propell (materiale) | Ja - stål | Ja – stål | Ja – stål | Ja-stål |
| Servostyring | Nei | Ja | Nei | Nei |
| Instrument | Ja | Ja | Ja | Ja |
| Elektrisk kontrollboks | Nei | Ja | Nei | Nei |
| Fabrikksgaranti i år | 3 | 3 | 2 | 2 |
| Ca-pris – 20” stamme | 230.776 | 250.000 | ikke tilgj | ikke tilgj |
| Ca-pris – 25” stamme | 237.833 | 250.000 | ikke tilgj | 214.630 |
| Ca-pris – 30” stamme | ikke tilgj.255.000 | 212.690 | 217.130 | |
| Motorfabrikat | Evinrude | Mercury | Suzuki | Yamaha |
| Modell | E-TEC 250 | Verado 250 | DF 250 | F 250 |
| Motortype | 2-takt | 4-takt | 4-takt | 4-takt |
| Propelltype i test | Raker | Mirage | Suzuki | Pro Series |
| Antall blader | 3 | 3 | 3 | 3 |
| Stigning i tommer | 24 | 21 | 24,5 | 23 |
| Monteringshøyde (hull) | 4 | 4 | 3 | 2 |
| Toppturtall i test | 5.500 | 6.000 | 6.000 | 5.900 |
| Fart i knop: | | | | |
| - toppturtall | 51,5 | 51,0 | 51,2 | 52,0 |
| - 500 o/min | 47,5 | 46,0 | 47,0 | 47,5 |
| - 1.000 o/min | 37,7 | 42,4 | 43,0 | 42,5 |
| - 1.500 o/min | 32,8 | 38,0 | 38,2 | 37,0 |
| - 2.000 o/min | 29,0 | 33,4 | 34,0 | 32,4 |
| - 2.500 o/min | 22,2 | 28,4 | 29,0 | 27,2 |
| Liter/time: | | | | |
| - toppturtall | 84,0 | 102,0 | 88,6 | 86,5 |
| - 500 o/min | 68,0 | 78,5 | 73,4 | 73,0 |
| - 1.000 o/min | 49,2 | 62,0 | 57,6 | 56,8 |
| - 1.500 o/min | 36,4 | 45,0 | 48,0 | 47,5 |
| - 2.000 o/min | 32,8 | 38,5 | 41,0 | 40,2 |
| - 2.500 o/min | 26,2 | 27,1 | 31,8 | 31,6 |
| Liter/nautiske mil: | | | | |
| - toppturtall | 1,63 | 2,00 | 1,73 | 1,66 |
| - 500 o/min | 1,43 | 1,71 | 1,56 | 1,54 |
| - 1.000 o/min | 1,31 | 1,46 | 1,34 | 1,34 |
| - 1.500 o/min | 1,11 | 1,18 | 1,26 | 1,28 |
| - 2.000 o/min | 1,13 | 1,15 | 1,21 | 1,24 |
| - 2.500 o/min | 1,18 | 0,95 | 1,10 | 1,16 |
| Lyd i desibel (A): | | | | |
| - toppturtall | 93 | 84 | 89 | 86 |
| - 500 o/min | 88 | 83 | 86 | 85 |
| - 1.000 o/min | 87 | 82 | 85 | 84 |
| - 1.500 o/min | 86 | 81 | 84 | 83 |
| - 2.000 o/min | 81 | 80 | 82 | 81 |
| - 2.500 o/min | 78 | 79 | 79 | 79 |
