Motorbytte: Fra bensin til diesel

Tekst og foto: Lars H. Lindén

Den første Aquador-modellen ble laget på midten av 1990-tallet i Finland, og disse modellene er populære på bruktmarkedet. Flipper Aquador 22 C som var den opprinnelige modellbetegnelsen ble designet av reklamemannen Sakkari Mattila, men produsert av Flipper. Etter en stund ble navnet forandret til Aquador 22 HT. Senere ble båten produsert i Cork i Irland gjennom et EU-prosjekt, men de slet med kvaliteten på båtene når de ble produsert der. Mot slutten av 2000 hentet Bella/Flipper eier Raimo Sonninen Aquador tilbake til Kuopio i Finland og fikk orden på produksjonen igjen.

Denne HT-modellen ble nesten utelukkende utstyrt med bensindrevne innenbordsmotorer fra enten Volvo Penta eller MerCruiser og det var stort sett firesylindrede rekkemotorer fra 130 hester og opp til V6ere på rundt 200 hester. Noen Volvo Penta-motorer hadde et amerikansk OMC-drev som støyet kraftig, ikke minst på lave turtall.

Aquador 22 HT er 6,82 meter lang og 2,50 meter bred og veier rundt 1800 kg avhengig av motorvalg. De fleste av båtene fra 1990-tallet som ble produsert i Finland har fortsatt en høy finish, ikke minst Aquador 22 HT. Fribordet på disse båtene enten blå eller hvite, og de sistnevnte har holdt seg best. Innredningen slites ned, men er som regel grei å bytte ut eller pusse opp. Det samme gjelder for motoren som kan fungere greit et par år til med en skikkelig overhaling.

Men med ny motor, får man nesten en ny båt, og nå kan man også velge dieselmotor som passer til denne båttypen. Den nye generasjonen med dieselmotorer har nemlig innbyggingsmål som gjør at de passer i de fleste motorrom der det tidligere har sittet en bensinmotor. Først og fremst har man klart å knipe ned på lengden på motorene, hvilket betyr at de faste skottene til motorrommet ikke behøver å ommøbleres. Motorfestene og hullet til akterdrevet kan derimot trenge en justering. Men for å dekke store drevhull, finnes det nå adapterplater som boltes fast i det gamle hullet.

Samme mål

Vi har fulgt et motorbytte i en Aquador 22 HT fra 1998 der vi har løftet ut originalmotoren, en Volvo Penta 4,3 GL på 190 hester. Dette er en bensindreven V6er med forgasser og et sylindervolum på 4,3 liter. Etter diverse overhalinger med denne 10 år gamle motoren, ønsker eieren en helt ny motor. Valget falt på en Volvo Penta D3-190 dieselmotor. Det er en relativt enkel operasjon å skifte til denne motoren da motorfeste og drevhull er omtrent identiske. Motorfestet har nøyaktig samme cc-mål og i akterspeilet behøver vi bare borre et par mindre hull.

Også gass/gearkontrollen og kablene passer til den nye motoren, men her kan det være en fordel å bytte ut de gamle kablene. Hvis de gamle kablene ligger i krappe svinger, finnes det nye gass/gearwirer med innbakte innerwirer som klarer krappe svinger med bøyningsradius på ned til 100 mm. Man bør også sjekke styringswiren, og på denne båten byttet vi fra wire til hydraulisk styring. En av årsakene var at den gamle wiren lå i en alt for krapp sving flere steder, noe som gjorde styringen veldig treg. Hydraulikkslangen er mye enklere å trekke inn bak innredningsdetaljene.

Ett instrument

Med den nye motoren følger det et nytt instrument, en turteller. Dette instrumentet har et lite vindu i underkant, og via en knapp kan man taste seg fram til en rekke informasjoner som for eksempel drevvinkel, motortemperatur, antall driftstimer på motoren, oljeforbruk og mer. Med en spesiell programvare kan man også få fram drivstofforbruket. Mange av de samme informasjonene kan man også få fram på et eget, mindre instrument med diameter på 52 mm, men dette er ekstrautstyr.
Drivstoffilteret med vannavskiller fra den gamle motoren må byttes, og her setter man inn et dieselfilter som har plass for en sensor i bunnen. Denne sensoren gir beskjed om det er vann i drivstoffsystemet.
Andre detaljer man bør sjekke ved motorbytte er drivstofftank. Eldre tanker i galvaniserte plater kan ha rustskader. Ved skifte fra bensin til dieselmotor må tanken dessuten utstyres med en returledning. Sist, men ikke minst må man kontrollere lufttilførselen til motorrommet. Aquador 22 HT har store luftinntak i skrogsiden akterover, men noen av slangene måtte skiftes for å få endra bedre lufting.

Forbruket raser

Den gamle bensinmotoren fra 1989 ga båten en toppfart på like under 30 knop og forbruket lå på over 2 liter pr nautisk mil. I denne farten var støynivået høyt. Vi målte hele 91 decibel. I litt mer normale marsjfarter rundt 25 knop landet forbruket på 1,5 liter pr nautisk mil og motorstøyen kom ned i 87 decibel. Det er først og fremst støyen fra luftinntaket og forgasserne som høres best. Med visse bensinmotorer kombinert med visse drev får man også mye eksosstøy.

Den nye D3-dieselen gir en fartsøkning på rundt en knop ved de høye turtallene, og motorstøyen er hele 4 til 5 decibel lavere, noe som betyr over en halvering av støyen, og det til tross for at motorrommet ikke var ferdig isolert da vi testkjørte den nye installasjonen. Men den aller største forbedringen var drivstofforbruket som minker med nesten 30 prosent ved 25 knops fart.

Vi har også målt akselerasjonen opp til 20 knop og til 25 knop, og her er det enkelt å få sammenlignbare verdier fordi begge motorene var utstyrt med duoprop-drev. Opp til 20 knop tar det 7,5 sekunder for bensinmotoren og 8,6 sekunder for dieselen. Opp til 25 knop er det dødt løp på 12 sekunder. Dette hadde vi forutsett. Ved alle de tester vi har gjort med Common Rail-diesler de siste årene, har disse vært minst like raske opp til planingsfart som med bensinmotorene. Kostnadene for motorbytte varierer stort mellom bensin- og dieselmotorer.

Men hvis man trives med båten sin og har planer om å beholde den i mange år framover, er dieselinstallasjon et meget interessant alternativ. Fortsatt er jo dieselprisene på sjøen ganske mye lavere enn bensinprisene og man får bedre driftssikkerhet, mindre motorstøy og sist, men ikke minst langbt lavere drivstofforbruk med en dieselmotor. Vær bare klar over at det kan ta mange års kjøring før man har tatt igjen kostnadene ved et motorbytte, men man skal også være klar over at andrehåndsverdien av båten stiger mye og varer lenge ved et slikt motorbytte. Man pleier å si at en bensinmotor har mistet hele sin verdi etter 10 års kjøring. I samme tidsperiode har dieselmotoren akkurat rukket å bli innkjørt, og vil vare i mange, mange år etter det.

Kostnader

Her kan det være verdt å undersøke litt blant flere. Vi valgte en tilfeldig, La-Sa Båt & Motor i Oslo. Der var de billigere på flere deler + motor enn Volvo Pentas veiledende utsalgspriser. Vi oppgir derfor prisene vi fikk fra La-Sa inkl. moms.
Volvo Penta D3-190 DP-S 229.500
Propellsats (kompositt) 6.240
Dieselfilter 2.658
Forbruksmateriell 2.000
Montering maks 40 timer 39.000
Sum motorbytte 279.398

Man kan senke denne prisen en del dersom man får solgt den gamle motoren og drevet, og det lønner seg å gjøre det selv via f.eks. finn.no og i god tid før man skal bytte motor slik at kunden evt. kan få prøvekjørt. Er motoren og drevet funksjonsdyktig, kan man kanskje oppnå en pris på rundt 30.000 kroner for pakken.
Utstyr som kan komme i tillegg
- Adapterplate til akterspeil ved bytte fra et annet drev
- Kabel- eller hydraulisk styring
- Batteri
- Hovedstrømsbryter

Testresultat
Motorfabrikat Volvo Penta 4,3 GL Volvo Penta D3-190
Årsmodell i test 1998 2007
Drivstoff Bensin Diesel
Propell D4 F5
Toppturtall i test 4100 3810
Fart i knop:
- ved toppturtall 29,7 30,5
- 300 omdr/min 26,7 27,4
- 600 omdr/min 24,5 25,0
- 900 omdr/min 20,8 21,0
- 1200 omdr/min 18,1 17,5
- 1500 omdr/min 13,8 13,0
Drivstoff i liter/time:
- ved toppturtall 63,6 40,2
- 300 omdr/min 40,5 31,5
- 600 omdr/min 34,6 25.0
- 900 omdr/min 28,4 20,5
- 1200 omdr/min 25,4 17,5
- 1500 omdr/min 21,8 14,0
Drivstoff i liter/nautisk mil:
- ved toppturtall 2,14 1,32
- 300 omdr/min 1,52 1,15
- 600 omdr/min 1,41 1,00
- 900 omdr/min 1,37 0,98
- 1200 omdr/min 1,40 1,00
- 1500 omdr/min 1,58 1,08
Støy i decibel (A):
- ved toppturtall 91 85
- 300 omdr/min 88 84
- 600 omdr/min 87 83
- 900 omdr/min 86 82
- 1200 omdr/min 85 82
- 1500 omdr/min 84 81
Akselerasjon i sekunder:
0 – 20 knop 7,5 8,6
0 – 25 knop 12,0 12,4

Anmerkning: Vi har tatt utgangspunkt i toppturtallet og deretter trukket av 300, 600, 900, 1200 og 1500 omdreininger. Allerede ved 1200 omdreininger under toppturtallet begynner båten å gå tungt i vannet med begge motorene. Derav det noe høyere drivstofforbruket.
Begge båtene ble belastet med to personer og kvart tank. Støyverdiene er målt ved førerplass. Testene er utført senhøsten 2007.

Fakta om motorene
Fabrikat Volvo Penta 4,3 GL Volvo Penta D3-190
Årsmodell 1998 2008
Drivstoff Bensin Diesel
Drev DP-S DP-S
Propellaksel-effekt i hk 190 181
Antall sylindre V6 5
Sylindervolum i liter 4,3 2,4
Toppturtall i rpm 4400 4000
Drivstoffsystem Forgasser Common Rail
Turbolading Nei Ja
Ferskvannskjøling Ja Ja
Drev DP-S DP-S
Utveksling 1,95:1 1,95:1
Vekt inkl drev i kg 399 345
Lengde i mm 807 811
Bredde i mm 789 654
Høyde i mm 789 485

Anmerkning: Volvo Pentas femsylindrede D3 dieselmotor har et sylindervolum på 2,4 liter og finnes i dag i tre versjoner med drev og med veivakseleffekter på 130, 160 og 190 hestekrefter. Samtlige er med 4-ventils teknikk og doble, overliggende kamaksler. Både motorblokk og topplokk er laget i aluminium. Drivstoffinnsprøytingen er Common Rail og den holder hele tiden fullt trykk i drivstoffsystemet, noe som gir en konstant effekt uansett dieselkvalitet og temperatur på drivstoffet. Dieselkjøler trengs ikke. Motorene er utstyrt med varselsystem, og i et lite vindu i turtelleren får man opp eventuelle problemer i tekstform. Gjennom å koble til en ekstra multigiver, får man fram fart, forbruk, vanntemperatur og dybde.