Når frådende hav blottlegger båene

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Rakkebåene utenfor idylliske Stavern er mer beryktede enn berømte. Det er en grunn til at både Redningsselskapet og Kystverket anbefaler en kurs utenom båene.  Det er tre leder som kan brukes for å komme over Rakke fra Stavern til Naverfjorden og Nevlunghavn; ut i havet rundt «klokkebøya», midtre lei som er godt merket både for dag og nattseilas nord for Muleberget og sør for Brattbåen og Hellene, og da den indre leia som bare svært lokalkjente seiler med største forsiktighet. Vi har opplevd noen dumdristige som vel uten å vite helt hva de har gitt seg ut på, i stor fart svinger mellom steinhaugene. Nå er leia i ferd med å bli merket.

15 jernstenger skal ned

- Jeg vil ikke si at vi merker leia, men vi setter jernstenger med piler en del av de viktigste båene, sier prosjektleder Øystein Flaten i Kystverket Rederi Sør-Øst til Båtmagasinet. Det er skipper Are Bjaanæs og hans mannskap på MS Oljevern 03 som gjør hva de kan for å få boret ned de 15 jernstengene som er planlagt. Den erfarne skipperen står i dyp konsentrasjon ved spakene på broen mens Kystverkets fartøy i lav fart finner de områdene som gir mest mulig vann under kjølen. Han vil ikke akkurat anbefale den mulige veien mellom skvalpeskjærene, men som han sier;

- Noen tar seg frem her. Selv om du er rimelig godt lokalkjent kan det være greit å få øye på jernstengene. Det hender de farlige skjærene fullstendig forsvinner i dårlig vær.

- Har du godt navigasjonsutstyr eller er svært lokalkjent er det for så vidt greit å komme igjennom på dager med god sikt og lite vind, men når sørvesten rir båene er det virkelig fare på ferde. Ikke bare er båene vanskelige å oppdage, men dønninger og sjø fører også til at vannet i mellom kan forsvinne. I tillegg er det alltid en fare for motorsvikt, og da kan du være ille ute, sier den erfarne skipperen. Akkurat det samme understreker skipsfører Kai Jensen på redningsskøya RS Stormbull som for tiden er stasjonert i Stavern.

Leden må ikke ”legaliseres”

- Det er greit at båtfolket får vite at vi virkelig kvier vi oss for å gå inn i dette farvannet når været står på. Derfor håper jeg virkelig at båtfolk ikke oppfatter de nye jernstengene som en legalisering av leia. Det vil vi på det sterkeste advare mot, men generelt er det flott at det legges tid og krefter i å sette ut nye stenger og ikke minst vedlikeholde gamle og skrøpelige, sier han.

Selv erfarne lokale båtfolk advarer mot å tro at merkingen gjør leia tryggere i dårlig vær. Stavern Båtforening understreker det poenget sterkt. I dårlig vær har man ingenting på Rakke å gjøre uansett, sier Stavern Båtforening.

Det er denne båtforeningen sammen med Viksfjord Båtforening, Larvik Havnevesen, KNBF og Kystverket som har hatt mandat til å finne frem til en fornuftig og bedret merking av dette som er et av de farligste sjøområdene på Østlandet. Og det er ingen billig fornøyelse. Kystverket har satt av 800.000 kroner til prosjektet som etter planen skal gjennomføres i år, men om det er mulig kommer helt an på været. Det skal ikke blåse mye eller være mye gammel sjø før riggfartøyet til Kystverket får problemer i det urene farvannet. Sjøkart oppdateres fortløpende.

Med Oljevern 03 på oppdrag

Båtmagasinet har fulgt skipper Bjaanæs og hans mannskap på Oljevern 03 på en arbeidsøkt langs Rakke. Fartøyet bærer riktignok et navn som borger for oljevern, og det er da også en viktig del av beredskapen om bord. Men så lenge kysten er fri for søl og forurensning, er det arbeidsoppgaver på fyrene, lykter, kaianlegg og jernstenger som opptar hverdagen. Etter en teoretisk plan skulle de 15 jernstengene ved Rakke vært på plass i løpet av juli, men i skrivende stund er kun fire på plass.

- Du ser selv, gammel sjø og vind hindrer oss i å ligge stille i dette vanskelige farvannet. Selv fire ankre og motorkraft er ikke nok til å holde oss i ro, sier skipperen. Riggen som borer hull til stengene på de faretruende undervannsskjærene, skal heises fra dekk og ut i vannet. Her skal den etter beste evne vatres opp før borekrona kan sette sine tenner i steinbunnen en meter eller to under oss. Mannskapet er drillet. Arbeidsoppgavene er i detalj fordelt. De vet hva de gjør, de erfarne gutta som jobber hos havets ”Mesta”.

Vi som koser oss i fritidsbåt langs kysten ofrer knapt nok en stang eller stake annen oppmerksomhet enn som en milepæl på ruta. Vi tar dem som den største selvfølge. Det er verd å huske på at det koster mye, er store værmessige utfordringer og mange timers ofte tungt arbeid som skal til for å få en stang på plass. Vi er kanskje mer opptatt av å forbause oss over at ikke alle farer som truet i sjøen er registrert og merket.

- Det kan selvsagt forekomme, sier den rolige skipperen. Kystverket har ført og frem konsentrert seg om hovedledene, først og fremst for nyttetrafikken, men også hovedledene som fører fritidsbåtene trygt fra havn til havn. Alle nye opplysninger blir behørig registrert og vurdert av Kystverket, men det vil være en mulighet å sette en stang på alle skvalpeskjær langs kysten.

Ekstra utfordringer

Og er det gode arbeidsforhold, med lite vind og rolig sjø, har Kystverkets mannskap også andre utfordringer. Skipperen vil absolutt ikke komme på kant med fritidsbåtfolket. Han mener det først og fremst er kunnskap det skorter når feriefolket pløyer forbi bare noen meter unna fartøy og borerigg. Men det skaper ekstra utfordringer som de gjerne skulle vært foruten.

Og da er det kanskje en trøst å vite at vi arbeider kontinuerlig for å forbedre merkingen, sier skipper Bjaanæs. Prosjektleder Øystein Flaten i Kystverket Rederi i Arendal sier at det i år er satt ut totalt 34 stenger, både nye og utskiftning av gamle.

- Vi forflytter oss i åtte knop i dette fartøyet. Derfor er det om å gjøre å få gjort mest mulig i det område vi befinner oss i. Er det dårlig vær på Rakke, det er det stort sett alltid, er det vedlikeholdsoppdrag både på fyrlykter og kaianlegg i samme område. Vi må utnytte tiden og været best mulig, sier skipperen.

De har mer idylliske navn enn de fortjener, båene ved Rakke. Det er ikke så lett å bli skremt av Jentebåen og Småjenta, eller Kråka og Fiskebåen. Men hver og en av dem representerer en real utfordring for oss som ferdes i båt – og ikke minst for folkene som må holde tunga rett i bunnen for å gjøre farvannet mest mulig trygt. Trygt blir det aldri over Rakkebåene, men innsatsen til Kystverket hjelper på for den som våger seg langs land - en vindstille sommerdag vel og merke.

-------------------

Rakkebåene

Rakkebåene strekker seg ca 2 nautiske mil ut fra land fra Rakkepynten syd for Stavern og vestover til Naverfjorden. I rolig vær med god sikt kan man gå mellom Herrgårdsbåen, grønn stake, og Størja, jernstang, med vestkanten av Hummerberget til østkanten av Ramsholmen. Gå inntil Langøybratten (nordvest for jomfruland). Kommer så over nordpynten av Trollskjær (nord for Tvistein). Videre styres det mellom Muleberget, rød stake, og Hellene, Jernstang, og videre til Rakkebåene er passert.

Småbåter kan i rolig vær gå langs land i et trangt og kroket løp som enkelte steder kun er fire meter dypt. Man bør være lokalkjent for å bruke dette løpet.

Strømmen er som oftest vestgående over Rakkebåene, og enkelte ganger så sterk at den legger stakene på Herregårdsbåen og Muleberget under vann.