Leserbrev desember 2003

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no . Denne gangen er det "()" som oppklarer en forholdsvis lang diskusjonstråd om sertifikatplikt i forhold til tonnasje etter et spørsmål fra Trond som hadde sett den nye Båtliv-serien på NRK der Jack gjennomgikk et sikkerhetskurs: " Så i tv-serien Båtliv at han Jack måtte styre med noe røykdykking og greier fordi han skulle fornye et sertifikat. Trenger han virkelig sertifikat til den båten han har? Hva er grensene? Trodde den gikk på 50 fot!" spør Trond, og () svarer:

Før 16/12 1983 var det ikke sertifikatplikt før fører dersom fartøyets bruttotonnasje var mindre enn 25. Etter nevnte dato ble grensen satt til 15 m største skroglengde. En mengde farøyer hadde største lengde > 15 m, men bruttotonnasjen var mindre enn 25. For at disse fartøyene ikke urettmessig, plutselig skulle være sertifikatpliktige, kom bestemmelsen om at en bruttotonnasje mindre enn 25 uttrykt i et målebrev utstedt før 16/12 1983, medfører unntak fra sertifikatkrav til tross for at største lengde er 15 m eller mer.
Bruttotonnasje målt i hht til tidligere konvensjon (1947) er angitt i registertonn og kubikkmeter. Bruttotonnasje målt etter nye (dagens) regler (1969) er ubenevnt. De første målebrev i hht 1969-regler ble utstedt etter 18/7 1982, de siste basert på 1947-regler før 18/7 1994, mao det var en overgangsperiode på 12 år.
Altfor mange ynder å anvende "bruttoregistertonn", "brt", "bruttotonn" osv. i sin maritime terminologi, men de færreste forstår fullt ut hva de selv sier. Glem derfor all benevnelse på fartøyets bruttotonnasje, det er dennes tallverdi - og kun den som har relevans til forskriftsmessige krav. Hvis målebrevet uttrykker to bruttotonnasjer, fremgår av forskriftens definisjoner hvilken som skal anvendes - tallverdien er uansett det eneste av interesse.
Glem også alt "du mener å ha hørt" om forholdstall mellom tonnasjer basert på 1947-regler, kontra 1969-regler, noe slikt eksisterer ikke. Til info kan nevnes at 1969-bruttotonnasje kan være alt fra 0,8 til 7 ganger 1947-bruttotonnasje. Mange forhold spiller inn, men flere gjennomgående dekk vil som oftest øke multiplikatoren radikalt. For fartøyer av interesse her, med bruttotonnasje inntil 50, grense for D5L og som overveiende er ett-dekks fartøy, ligger multiplikatoren rundt 1. Mao. 1947-bruttotonnasje vil tilnærmet være lik 1969-tonnasje.
Hvor mange føtter båt du kan få innenfor en bruttotonnasje inntil 50, er høyst uvisst. Holder du deg til gamle, lang-smale med lange overheng i stevnene, kan et utrolig antall føtter oppnås. Moderne motorbåter derimot, tenderer til å bli svært så "kompakte" etterhvert. Det eksisterer fartøyer knapt 50 føtter lange (drøyt 15 m)med bruttotonnasje på over 80. I slike tilfeller får man ikke særlig utnyttelse av sitt D5L og dersom D5 er uoppnåelig, må båten kappes til 14,99 m for således å være sertifikatfri.

Test Flem 340 - presisering!

I testen av Flem 340 i Båtmagasinet nummer 10/2003 fremgår det at testbåten er fabrikkinnredet og at innredningen er laget av et snekkerverksted i Vestnes. Det er korrekt at våre innredninger lages av et eksternt snekkerverksted i Vestnes, men på bakgrunn av reaksjoner vi har mottatt i ettertid ønsker vi å presisere at innredningsarbeidet på denne båten er utført av Flem Tekniske AS, og ikke av snekkerverkstedet.

Med hilsen
Flem Tekniske AS

GJESTEHAVNENES GRÅDIGHET.

Redaktøren har rett i at sommeren 2003 var en bra sommer, også i Arendal og Arendals gjestehavn slik han skriver i sin lederartikkel i septembernummeret 9/2003 . Men selvfølgelig kan en publikasjon bidra til å undergrave en for båtturisten nødvendig institusjon. I 1993 var Båtmagasinet ikke nådig i sin uttalelse hva angikk gjestehavnfasiliteter i Arendal, rettere sagt mangelen på disse og problemene i Pollen.
Det var ikke lett for havnefogden å overbevise et bystyre om å investere i båtturisme, men til sesongen 1994 var en gjestehavn på plass til en byggekostnad på 1 mill. kroner. I 1994 begynte VM i Offshore i Arendal, og den nettopp da nye gjestehavn var allerede for liten. Bedre fasiliteter for båtturister måtte til.Det tok tid, men til sesongen 1999 var Arendals nye gjestehavn på plass til en byggekostnad på 4,5 millioner.
Og her er det at redaktøren skriver mot bedre viten. Arendals gjestehavn er helt og holdent lånefinansiert av Arendal Havnevesen. Arendal havnevesen er ansvarlig for både drift, renter og avdrag, kommunale avgifter, vedlikehold, renhold og så videre. Arendal gjestehavn har siden etableringen i 1999 fått årlige økonomiske vitamin innsprøytninger fra havnevesenet
At gjestehavnen må subsidieres er ikke så rart tatt i betraktning at strøm, vann og renovasjon alene koster 326.000.- kroner. Redaktøren har heller ikke rett i at Arendal har merket en nedgang i båtturisme. VM i Offshore ble sist arrangert i 2001, og siden da er gjestehavnens profil blitt annerledes. Fra overfylt til det uansvarlige, med misfornøyde båtfolk og medfølgende aggresjoner blant båtfolket, har besøkstallet pendlet seg inn på 2800 besøkende både i 2002 og 2003. Havnen er blitt roligere, men allikevel fullt besøkt.
Undertegnede er fristet til å gi redaktøren et lite regnestykke: Hvilken pris mener redaktøren er passende for å dusje, i en dusj der en slipper å kaste på mynter når såpen svir som verst i øyene, der de kommunale vannavgifter er på hele 78.000.- kroner, der dusjene renner nesten hele dagen, der 1618 personer har betalt 35.- inklusive merverdiavgift og der strømmen til varmtvannstankene trekker 60 kW timen for å sørge for tilstrekklig med varmt vann?
På vegne av Arendal gjestehavn, en av de flotteste i Norge, og bygd for båtturistens velvære, reagerer undertegnede på redaktørens urettferdige skriveri. Hvem skal betale kostnadene en gjestehavn pådrar seg ? Skal det være campingturisten kanskje?

Jürgen H. Sievers
Arendal

(Innlegget er noe forkortet. red. anm)

Nabobåten

Jeg leser med skrekk og gru diktet om nabobåten i oktobernummeret av Båtmagasinet. Dessverre er dette ofte virkeligheten for noen som tar opphold der ofte mange andre og er samlet. Kanskje spesielt når det går mot helg og en trekker inn til et tettsted eller by.
Håper det finnes plass til nok en slik reportasje til neste år når det nærmer seg båtsesongen, dette i håp om at det kan være forebyggende.

Roar Tofting

(Hans: Kan du bruke faksimile av pin-up'en fra oktober?)

Husbåter

På Båtplassen på våre internettsider har det vært diskutert husbåter etter bruduljene blant annet i Bærum kommune. Det er tydelige at meningene er svært delte. Her er et par av innleggene:

En plage

Husbåter som legger seg til alle mulige steder vil være en plage for båtfolket. Dette er jo en mulighet for å ha hytte i strandsonen.Vi får være glad at noen kommuner tar til orde for allmen bruk av kysten. Det er ikke bare å legge seg fender til fender med husbåter, de jeg har sett vil ha plass rundt seg. Ordnes med joller osv.Forbud mot husbåter av denne typen er helt på sin plass !

Roar

Flott, men ikke utseende

Flott med husbåter - men de bør jo ikke se ut som hytter/hus. Tenk om noen kunne utvikle noe riktig smart. Moderne design, fin utnyttelse, plass til båten og en fart på 8-10 knop. Mange som sikkert kan tenke seg dette. Det kan være en ny boform med spennende muligheter. Store områder på kysten kan utnyttes. Hus på vinteren - hytte/båt på sommeren. Man slipper å ligge fast på en tomt og krangle med naboene. Skal bli spennende å se om ideen blir videreutviklet. Det er plass til MANGE boenheter langs vår kyst - selv i Oslofjorden.

Radikal

Årets Båtforening

Båtmagasinet skal selvfølgelig også i år kåre Årets Båtforening som mottar Båtmagasinets Ljugekrakk. I fjor var det Båtstø Båtforening som vant krakken, men vi har ikke avgjort hvem som er den verdige vinnerforeningen i år, selv om v har sterk kandidater. Send inn ditt begrunnede forslag til: Bptmagasinet, Postboks 1169, 0107 Oslo innen 15. desember og merk konvolutten "Årets Båtforening", eller send på e-post til turid.kristensen@afj.no eller på fax til 21 30 12 59.