Eivind Amble: Treverk for fremtiden

Eivind Amble:

Treverk for fremtiden

AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

I Båtmagasinets augustnummer 2003 tok jeg for meg det hardtslående Regnskogsfondets bombastiske angrep på norske båtbyggere. I beste TV-sendetid påsto Regnskogsfondet høylydt at den norske båtbransjen bidro alvorlig til å ødelegge verdens siste "regnskoger".
Norske båtbyggere er miljøbevisste. De kan ikke leve med slike miljøsvinbeskyldninger. Og faktisk lenge før stormen blåste opp omkring fritidsbåtbyggernes bruk av truede tresorter, hadde båtbransjen på eget initiativ startet letingen etter alternativer til teak som kunne være akseptable for tradisjonsbundne båtentusiaster og det internasjonale markedet. Som jeg skrev i 2003, hadde eksempelvis flere norske bransjeaktører i begynnelsen av 1990-årene vært kraftig engasjert i "Lauvtreprosjektet i Aust-Agder". Målet den gangen var først og fremst å finne gode alternativ til teak og utrydningstruet fornem mahogni for bruk innvendig i båtene. Og eksempelvis fant "Fugleøyelønn" veien ombord i en del farkoster av edelt merke.

TEAK ER TEAK
Men teak har nå engang en helt spesiell posisjon i det maritime miljø. Og det spiller tydeligvis liten rolle hvor dekorative andre treslag kan være. Der det tradisjonelt skal være teak, der skal det være teak.
Men også i årene som er gått etter at Regnskogsfondet skrev i sin rapport om båtbransjens ødeleggende materialbruk, har stolte Burmatrær stadig måttet bøte med livet for å gi plass til dyrking av helt andre vekster - som eksempelvis noe så uskyldig som gress til spesialavlet kveg for matproduksjon, eller planter av andre slag for kanskje mer tvilsom anvendelse. Kjernen i saken er at tropisk skog stadig blir snauhogd - område for område - av profitthungrige utplyndrere som demonstrerer liten forståelse for det som kalles bærekraftig skogsdrift.
Den norske båtbransjen har tatt mål av seg til å dempe markedssuget etter ekte teak fra Burma. Derfor har båtprodusentene oppmuntret sine leverandører av tropisk tre til aktivt å arbeide for å utvikle nye måter å behandle mer tilgjengelige treslag på. Målet er å få frem materialer som kan gi folk flest den "gode følelsen" i miljøvennlighetens navn. Materialer som kan få båtfolket til å tenke at "all right, vi vet at dette ikke er ekte Burmateak, men både utseendemessig, bruksmessig og vedlikeholdsmessig er det minst like bra."
TEAKENS STEDFORTREDER
Og leverandørene har tatt utfordringen. Det arbeides skikkelig på mange hold. Men veien å gå er kronglete. For én ting er å komme frem til noe som "ligner" teak av utseende. En annen sak er det å finne frem til et materiale som også "matcher" teaken i funksjon.
Den danske treeksperten Villy E. Risørs har skrevet boken "Træhåndbogen". Etter at den ble publisert av "Forlaget Ivar - Teknisk Litteratur" i København i 1966, ble den min trofaste følgesvenn fra første dag. Entusiasten Risørs beskrivelser av ikke mindre enn 520 tresorter, er til å bli klok av. Og typisk er det at fotografiet som er trykt på åpningssiden før forordet i boken, viser Risør som i egen person inspiserer teakstokker i stort antall. Den gangen var ikke balansert uttak fra teakskogene noen miljøtrussel.
Blant alle de latinske og danske betegnelsene som Risør lister opp i "bibelen", finnes imidlertid ikke nevnt verken "Steamwood" eller "VisorWood" - som norske båtbyggere nå studerer egenskapene til.
I Norge er det først og fremst aktørene Hustvedtgruppen og Kebony Products som har lagt seg skikkelig i selen. Men disse to pionerene følger forskjellige veier mot mål.
Kebony impregnerer sitt "VisorWood" med miljøriktig furfuryl alkohol. Furfuryl alkohol utvinnes fra sukker og mais, og er således naturens eget produkt. Furfuryl er fritt for giftige stoffer, og VisorWood kan brennes i friluft uten restriksjoner. Materialet kan deponeres som hvilket som helst annet, ubehandlet trevirke. Men det brytes nok ned atskillig langsommere enn treverk vanligvis gjør.
Selve impregneringsprosessen, som har mye til felles med den tidligere miljøskumle "trykkimpregneringen", egner seg foreløpig best for løvtre (hardwood). Gjennom behandling i autoklav og herding i temperatur opp mot 100 grader C og derover, skal VisorWood få jevn farge gjennom hele tykkelsen. VisorWood kan sammenlignes med tropiske tresorter både når det gjelder utseende, hardhet og styrke, og har altså Regnskogsfondets velsignelse.
DAMP- OG VARMEBEHANDLING
Hustvedtgruppens metode er en ren damp- og varmebehandling. Den høye temperaturen på helt opp til 200 grader C, gjør at ligninet i celleveggene smelter og legger seg mellom de tomme cellene. På den måten kan det sies at "treet impregneres av sin egen impregnering". Endringen av cellestrukturen gjør at vannopptaket i treet reduseres radikalt. Dét betyr at sopp og bakterier ikke finner grobunnen som må til for å bryte ned materialet. Når dette skjer helt uten tilsetning av fremmede stoffer, kan neppe miljøregnskapet se bedre ut.
Fargen som treet får i prosessen, avhenger av temperaturen. Jo høyere temperatur, dess mørkere farge. Men jo høyere temperatur, dess sprøere blir sluttproduktet. Å finne frem til den riktige balansen tar tid, men tydeligvis er Hustvedtgruppen kommet langt nok til å gå ut i markedet for alvor. Steamwood-prosessen sikrer fullstendig gjennomfarging av treverket. Om du sager eller borer, har flisen eller sponen samme farge tvers igjennom.
Under NORBOATs høstseminar i november i fjor ble det brukt mye tid på å gi båtprodusentene grundig informasjon om alternativene til teak som etter hvert kommer på markedet. Og Windy Boats og Askeladden har vært raske med å lansere Steamwood i enkelte nye modeller. Når prosesstemperaturen er riktig valgt, og treverket har fått farge som forutsatt, skal du være trenet for på litt avstand å se forskjellen på Steamwood og ekte teak.
MOTSTANDSDYKTIG BØK OG ASK
Behandlingen med damp ved høye temperaturer er effektiv for de fleste tresorter. Bøk og ask blir like motstandsdyktige mot fukt og råte som mørke treslag. For båtbruk har ask vist seg foreløpig å være utgangsmaterialet som gir den beste "teakfølelsen" - med henimot samme vær- og råtebestandighet som ekte teak.
Behandlingen, som altså skjer helt uten tilsetninger, gjør at også Steamwood - på samme måte som VisorWood - kan brennes uten restriksjoner. Ingen fare for å bli henvist til spesialmottak. Dét blir vi som vi vet, hvis vi kommer til fyllinga med en stabel av "gammeldags" trykkimpregnert virke med kjent grønnskjær.
Det er først og fremst som solid dekksplank at teaken er uslåelig. Men ikke minst av kostnadshensyn er teaklamellene som legges på fritidsbåtdekkene, etter hvert blitt ganske tynne. Vi kan ikke akkurat bruke betegnelsen "plank" i denne sammenhengen. Og når lamellene blir tynne, kan det nok hende at de sprekker litt når tidens tann og heftig bruk setter spor.
De nye materialalternativene er både robuste og slitesterke, og alt tyder på at nymotens teak-erstatninger vil være gunstige både av hensyn til miljøet og av hensyn til værbestandighet og vedlikehold.
Et dekk i Steamwood kan gis "anti-skli" overflate med friksjonsegenskaper omtrent på linje med våt, ubehandlet, ekte teak - altså når teaken er fri for olje og lakk slik som den skal være hvis det skal være noen vits i materialvalget.
Men ubehandlet teak kan ta farge ved bruk. Søl av solkrem og solbadolje på et omhyggelig skurt teakdekk, kan gjøre en pertentlig båteier ganske opprømt når hun eller han i ettertid må slite med å bli kvitt de mørke skjoldene.
Selv om leverandørene er forsiktige med å garantere, er trolig problemet med fettflekker mye redusert med de "nye" materialene.
Behandlingsprosessen er universal, og for bruk i innredninger lar alle treslag seg "steame". Båtprodusentene kan boltre seg i nye trevarianter, og båtbrukerne kan glede seg over miljøriktig treverk med stor bestandighet enten de brukes ute eller inne.
De norske båtprodusentene har tatt i mot Regnskogsfondets kritikk med konstruktivt initiativ. Materialleverandørene har stilt opp og satset tungt for å møte utfordringene i fellesskap. Et supereksempel på en vinn-vinn situasjon: Samtidig som det tas grep for å bidra til vern av truet tropisk skog, utvikles det nye trebehandlingsmetoder som uten tvil er til beste for både båtbransjen og båtbrukerne. Det er grunn til å tro at vi her har et treverk for fremtiden.