Kysten Rundt

Torsken ”Balder” spiser

Torsken ”Balder”, som i februar ble fraktet fra Hardanger til Atlanterhavsparken i Ålesund, har nå begynt å spise. Etter et omfattende innsats av de ansatte ved Atlanterhavsparken er nå prognosene lovende for denne spesielle torsken, som i mer eller mindre blind tilstand endte opp i den samme fiskerusen 40 ganger i Hardangerfjorden før den ble tatt vare på. Balder har mest sannsynlig vokst opp her. Han er trolig fem år eller mer og av ukjent årsak så å si blind. I løpet av et år har den svømt inn i samme fiskeruse ca 40 ganger, men ble vurdert som for mager til å bli brukt som mat og kastet på sjøen igjen hver gang den ble funnet i fiskerusa.
Fisken vakte stor oppmerksomhet både innenlands og utenlands, og Atlanterhavsparken i Ålesund fikk flere henvendelser fra personer fra hele landet, som ønsket at denne spesielle fisken skulle overleve. Balder kom til Atlanterhavsparken i februar og var svært dårlig, pustet så vidt og med oppblåst svømmeblære lå den og fløt i vannflaten. Gassen i svømmeblæren ble tappet ut og fisken virket etterhvert litt bedre, men selv etter flere dager ville den ikke ta til seg næring. Mest sannsynlig hadde den ikke smakt mat på flere måneder. Et foringsprogram ble satt i gang. Ved hjelp av en magesonde ble sildegrøt pumpet direkte inn i magen på fisken, med den hensikt å tilføre fisken næring og ikke minst utvide magesekken igjen, da denne var helt innskrumpet.
Balder ble stadig bedre og etter et par uker snappet den sin første matbit og nå spiser han uten hjelp. Fagfolk verden over kan ofte svært mye om døde fisker og andre dyr, men svært lite om de levende.
Noen spørsmål omkring denne noe uvanlige historien er hva gikk galt for Balder før han gikk i rusen for første gang?

En ny vår?

Denne stakkaren fant vi i januar. Til tross for litt varme i solskinnet, var Kong Vinter streng og den ganske så nye påhenger’n speilte seg i isen og satt bedrøvelig fast. Vi håper at den våkner til liv igjen nå når den trengs og at ikke noen ”velvillige” sjeler har tatt den opp for å være snille. Påhengere som har vært under vann en stund må med en gang de tas på land behandles av proffe folk. Det kreves en gjennomkjøring av ferskvann. Noe elektronikk kan være skadet, men med riktig pleie kan også denne forfrosne 9,9 hk få en ny vår.

Eksklusivt i Loen

En båtmesse eksplisitt for de virkelig store og eksklusive båtene har man ikke hatt særlig tradisjon for, enn si behov for, i Norge. 11. til 13. mai blir det imidlertid båtutstilling med et eksklusivt tilsnitt ved Hotel Alexandria i Loen i Nordfjord. Messen blir neppe stor – hverken med hensyn til besøkende eller utstillere. Den fokuserer heller på luksuriøse båter og et kjøpesterkt, invitert publikum. Messen vil imidlertid være åpen for ”almuen” søndag 13. mai. ”Båtmessa i Loen” arrangeres av Nor Marine i samarbeid med Hotel Alexandria og vil vise båter fra Azimut, Fairline, Ferretti, Pershing, Princess, Sunseeker og Storebro – samt Boesch. På programmet står også vannski-show og vinsmaking.
Det antas at ”Båtmessa i Loen” bidrar til å understreke at sjøen er for alle.

Lyser etter mer besøk

Litt vest for nordspissen av Bømlo ligger Slåtterøy fyr. Der går de to fyrvokterne og har lite å gjøre. De passer på det verneverdige fyret, men tar gjerne mot mer besøk.

Tekst: HÅVARD MYKLEBUST

- Vi ser gjerne at båtfolket legger til og kommer på besøk, sier Ronny Lundø. Det er noe spartansk ved et fyr som blir passet av to voksne karer. Trygve Kvarven er en av dem, en likandes kar nesten like verneverdig som fyret selv. Fyrett er foreslått fredet av riksantikvaren. Det er 141 år gammelt, og ett av 31 fyr langs kysten som fremdeles er bemannet. Nærmeste nabo til høyre når man står på kjøkkentrappa og ser på fyret, er Shetland - 180 nautiske mil til vest.
Ronny Lundø er yngstemann av de tre som går i turnus. Han er 32 år. De to andre karene som jobber på fyret er godt over 60. Det er en mannsbastion av rang. Ronny jobbet på Kårstø og følte behov for å gjøre noe helt annet. Derfor kjøpte han seg en Askeladden og en stor påhengsmotor. Så ble han uke-pendler fra Haugesund til Slåtterøy fyr. Her veksler de tre karene på å se etter Norges kraftigste fyrlys. Ifølge folkene på Slåtterøy finnes det ikke en eneste kvinnelig fyrbetjent. Og da blir det et skikkelig ungkarsliv. De sa opp avisabonnementet for å få beholde Canal + tar ellers ikke tingene så nøye.
- Om vinteren er det ikke så mye vi kan gjøre. Derfor blir det et ganske rolig liv, sier Lundø.
Om sommeren jobber de med velikehold av fyret. Maling, pussing og oljing. Men ikke mer enn at de godt kan ta mot besøk.

Ansvar for 118 lykter

De fleste tjenestene til Meteorologisk institutt er blitt automatisert. Det eneste fyrvokterne gjør er å måle nedbør og rapportere skydekket. Selve blinken er automatisert for lenge siden, det eneste som holder dem der ute er et stortingsvedtak om bemanning av fyrene langs kysten. Etter hvert har de fått ansvar for alle lyktene i området, 118 lykter skal de følge med og drive service på.
Det er hunden Blink glad for. Han er en historie for seg selv. For bastarden (antatt buhund og fårehund) har levd hele livet sitt på den vesle holmen Slåtterøy står på. Han er med til lands, men trives dårlig.
- Han møter katter, men lurer på hva det er for slags dyr. Forstår i alle fall ikke poenget med å jakte på dem, forteller Lundø.

Blink forvirret

På Slåtterøy blir det satt ut sauer om våren. Væren har tatt for seg fyrhunden, dermed er han livredd sauer også.
- Han trives best på fyret. Når han er i land, går det ikke lenge før han sitter i baugen på båten og vil hjem. Dessuten tror jeg han fremdeles er jomfru, selv om han er åtte år, sier Kvarven.
Det er en slags koselig nostalgi, kall det gjerne fremtredende bedagelighet, som er ganske så tiltalende med livet ute på fyret. Det har ikke alltid vært sånn. Faktisk er det nettopp blitt bedagelig, når man tar med hele den stolte historien. For det var først i 1959 at man fikk strøm ut. Før det lempet fyrvokterne oljefat så bare juling. Da var det tungt kroppsarbeid med døgnvakt.
- Vi har ingen plikt til å lytte på VHF eller følge med på radar. Det er mer på oppfordring. Men vi er kystmeldestasjon, forteller Kvarven. Det betyr at de har radar, VHF og noe mer utstyr fra Forsvaret. I tilfelle invasjon.
- Før hadde vi Janes også. Den var hemmeligstemplet og innelåst. Selv om man kunne kjøpe den i hver eneste bokhandel i hele landet, mimrer han. De hører på ”Kveld på fyret”, Rundes trio med hawaiigitar og låter som ”Pearly shells”, ”Bouquet of roses” og ”Lovely hula hands”. Og de abonnerer på noen manne-og fagblader.

Om ensomhet...

”Der bodde en underlig gråsprengt en på den ytterst nøgne ø”. Slik lyder innledningen til første vers om Terje Vigen. Hvorfor denne assosiasjonen når vi ser dette bildet? Ikke særlig annet enn at det er den ytterste nøgne. Ellers finnes både fyr og hus og bil og båt. Ikke skulle det forundre oss det ringeste om her både er parabol og badstu også. Mysteriet er hvor og hvordan. Eller har vi for godt løpt inn i fotografenes manipuleringsmorsomheter?

Rapp reddes

Selv om Horten som marineby bare er en rest av gammel storhet, jobbes det med å ta vare på noen marinehistoriske klenodier i byen. Delvis ved hjelp av private krefter, som kongesjaluppen Stjernen, men også faktisk med offentlig engasjement og støtte. Nylig fikk verdens første motortorpedobåt Rapp bevilget én million kroner i støtte til bevaring. Det er Forsvarsmuseet i Oslo som har bevilget pengene, og Rapp skal flyttes fra utendørstilværelsen foran Marinemuseet til Magasin B på Karljohansvern hvor en prosjektgruppe skal gå gjennom båten og etterhvert sette den i museal stand.
Rapp ble bestilt av norske myndigheter og bygget i 1872 hos Thornycroft i England, som verdens første MTB. British Navy var noe senere ute, og fikk levert sin første MTB av samme type i 1877. Stålbåten er 18,2 meter lang og har et deplasement på 10 tonn. Med en dampmotor på 115 IHK var farten 12,3 knop. 1,3 tonn kull var ”drivstoffkapasiteten”. Den første tiden var Rapp utstyrt med en slepetorpedo. Senere ble det montert rammer på hver side av skroget som torpedoene hvilte i og som ble senket i sjøen når den skulle avfyres.
Rundt århundreskiftet fikk Norge bygget nok en båt. Rapp ble tatt ut av tjeneste etter første verdenskrig etter å ha tjenestegjort som vaktbåt i Svelvikstrømmen som sitt siste oppdrag. I dag er Rapp det eldste KNM-fartøy vi har. Båten har i senere år ligget utstilt foran inngangen til Marinemuseet i Horten.

Rekordforsøk til Island

Det skal stødige førerseter og mange spreke hester til for å sette rekord Bergen – Island. Parhestene Thomas Guttormsen og Lars Narverud, kjent fra racingmiljøet, starter opp en 34 fots RIB med denne rekorden for øyet. Båten er en råtass og ble stilt ut under Sjøen for alle. Om noen hektiske uker er de klar til å ile i vesterled.

Svensk i Risør

Trebåtfestivalen i Risør vil i år få et svensk tilsnitt. Festivalen finner som vanlig sted første helgen i august, fredag 3. til søndag 5.
Årets festival har fått Sverige som ”partnerland”, en variant som var ny i fjor. Da var Hellas representert med mat og kultur, men dessverre ingen båter. Svenskene vil nok vite å sette sitt preg på havnebildet også, med mange godbiter blant utstillerne. C.G. Petterson vil selvsagt være representert, men også en rekke Forslund-båter vil kunne beskues under festivalen. Blant dem Ingrid Bergmans gamle Forslud ESS-båt fra 1955. Båten er restaurert av flygelspesialisten (!) Gunnar Olsson i Sverige og er til salgs med en Chrysler V8 på 225 hk. Kent Gullikstad i Oslo stiller med en 1928-modell Forslund cupéracer og et par andre nyrestaurerte råskinn, blant annet en 17 fots Chris Craft og en Hacker Craft.
Selvsagt står svensk musikk, mat og turisme på årets temaliste. Som musikalsk ambassadør har festivalen fått med seg Göran Fristorp som vil fremføre viser av Bellmann og Taube under kirkekonserten fredag. Midnattskonserten fredag står Sissel Kyrkjebø med band for og lørdag kveld er det bluesaften med Odd Børretzen og Lars Martin Myhre samt Mulens Portland Combo.
Programmet finner du på Internett: www.risor-woodenboat.no

Dampen oppe!

Kongesjaluppen Stjernen ble gjenstand for en aldri så liten generalprøve i slutten av mars. Under kyndig ledelse av en engelsk ekspert på dampmotorer ble det fyrt opp i kjelen og motoren prøvekjørt. Prøvene var vellykket, men noen justeringer gjenstår fortsatt før kongesjaluppen offisielt kan sjøsettes fra Hansen & Arntzens båtbyggeri på Stathelle i mai. Et unikt restaureringsprosjekt vil da være brakt til ende og klenodiet vil få hjemmehavn i Horten.