Leserbrev - september 2005

Hvor er dette?

Riktig svar i juli-/augustutgaven var Kvenvær, og vinnere er:
Johnny Lie, 6570 Smøla
Anne Kristine Pedersen, 7153 Garten
Jann Gunar Mjøsund, 7153 Garten

Propelljakten går videre

Vi fortsetter med den populære propelljakten: Finn en propell på størrelse med den du ser her bortgjemt på en eller annen side i bladet.
Hver måned trekker vi en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra båtutstyrsfirmaet Maritim i Arendal. Finner du propellen, send oss en SMS, en faks på 21 30 12 59, en mail: turid.kristensen@afj.no eller et kort om hvilken side den står på innen 20. februar. Da blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten gjennom året er med i en trekning av en tur for to til London Boatshow på nyåret 2006.
Propellen i augustutgaven sto på side, og vinneren er Eline Mælum Lersveen, Elverum
Vi gratulerer!
(+dig bilde vest og propelltegning)

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
"Karl" lurer på hvorfor båt skal være så forferdelig dyrt, og at alt rundt båt skal koste så mye.
Vi kan finne ei lita snekke som feks MYRA 21/22 til en pris på mellom 60- 100 000. Dette er mye penger for ei gammal snekke fra 70 tallet.
En fin og nogenlunde stor famile/feriebåt feks Viknes 880 koster 1,1 mill (for ikke å nemne storebror 1030 til 1,5-1,8 mill.
En turbåt har ikke stort mer innredning en ei campingvogn, og den koster omtrent 200 000 ny. Da kan vi legge til motor, som sef. koster endel pga avgifter, og et plast skrog. Fortsatt er båt dyrt!!!
Utstyret til båt koster også forfedelig mye. Bare se på ekstra utstyr til båter der et ankerspill koster 25 000, en cd-spiller med to høytalere koster 8000 osv......
Er dette priser som er kommet av at båtfolket er villig til å betale det, eller koster det faktisk så mye å produsere å montere alt?
Denne diskusjonen kan inneholde mange momenter, så det hadde vert spennende med flere innspill, gjerne fra produsenter også

Sommerkryssord

Riktig led var øyenfryd med historisk sus og
1.premievinnere er
Tor Alvsaker, 5778 Utne
Harald Ruud, 1389 Heggedal
Pål Simen Vrålstad

Trøstepremievinnere er:
Ole Malvin Eikesdal, 5576 Øvre-Vats
Line Karlsen, 8624 Mo i Rana
Oluf Wingaard, 1394 Nesbru

Dårligere værvarsel

Jeg har vært "småbåtbruker" i indre og ytre Oslofjord i mer enn 35 år. Fra 1986 har jeg vært basert i Stavern. Værvarsel for småbåtbrukere har vært en høyt verdsatt veileder ved planlegging av turer. I løpet av de siste måneder har denne tjenesten dessverre tapt seg til ugjenkjennelighet.
Varselet leses i et tempo som om det ble lest på akkord. Ofte av personer som selv med beundringsverdig beherskelse av nytt morsmål ikke har en sjanse i dette tempoet. I hvertfall har ikke vi, lytterne, en sjanse. Viktige detaljer forsvinner. F.eks. bølgehøyde: Når på dagen?
Er dette et forsøk på gjøre "Værvarsling for småbåtbrukere" helt irrelevant, slik at det i neste omgang kan strykes, som salderingspost? Spar oss for mer "turbokapitalisme" i værvarslingen!
Med hilsen M. Hvam, Stavern

Topp service

Pinseaften la vi ut på båttur i vår Viksund St. Cruz, med kurs for Husnes i Kvinnherad, men turen ble ganske snart avbrutt da vi mistet fremdrift. Vi kunne bare gå bakover.
Vi konstaterte at det hadde skjedd noe i undervannshuset på drevet. Jeg tok kontakt med innehaveren av Wave Båtsenteret i Haugesund, Terje Fjæra. Han foreslo at jeg skulle tilkalle assistanse
for slep til Haugesund, så skulle han se hva de kunne få til. Vi ankom Haugesund kl 2000 pinseaften, etter et behagelig slep med redningsskøyta.
Om morgenen 1.pinsedag stilte innehaveren Terje Fjæra opp og landsatte båten. En time etter ankom mekaniker, og feilen ble konstatert. Det var brudd i innfestningshylsen på gearwiren, ny wire ble montert og båten sjøsatt. Ved middagstid samme dag kunne vi fortsette turen. Dette var i overkant av hva jeg hadde forventet av servise. En stor takk til Wave Båtsenteret i Haugesund.
Med hilsen en fornøyd kunde.
Ingvar Fagerland, Sveio

For dårlig åpning i Drøbaksundet

Så har vi da fått større åpning i sjeteen ved Oscarsborg. Det har vært snakket om dette i årevis. Det har vært skrevet i båtblader, og alvorlige herrer fra organisasjoner som skal representere fritidsbåtfolket har snakket med like alvorlige menn i Kystverk og Sjøfartsdirektorat.
Nå er den der! Den gamle åpningen inne ved land på Storsand-siden er utvidet slik at opptil flere båter kan passere åpningen samtidig. Vi takker og bukker for nå blir utfarten enklere på sydgående når vi tar utover om morgenen.
Men hovedproblemet gjenstår imidlertid, og dessverre tror jeg ikke det blir gjort noe som monner i Drøbaksundet før liv går tapt i kollisjon mellom skip og fritidsbåt.
Meningen har jo hele tiden vært å skape et attraktivt alternativ som trekker fritidsbåtene bort fra den trange leden som den såkalte nyttetrafikken må benytte forbi Drøbak. Fra mitt utsiktspunkt på Oscarsborg kan jeg bare konstatere at hovedstrømmen av fritidsbåtene søndag ettermiddag 19. juni går det vanlige østre løpet, i år som alle år tidligere.
Hvor en ny åpning burde være kan vi fortsette å diskutere. Personlig mener jeg at en åpning bør ligge i forlengelsen av løpet mellom Kaholmen (Oscarsborg) og Håøya.
Så gjenstår det å se hvilke av våre organisasjoner som vil ta tak i dette igjen. NSF bryr seg helt sikkert ikke. KNBF og KNS? Tja?
Per Mordal, Stabekk

Båtjournalister, skjerp dere!

Båtmagasinet nr. 7 – 2005 har et oppslag under overskriften ”CE-merkingen: En illusjon?” Med utgangspunkt i saken som beskrives anføres det nok en gang at CE-merking ikke er godt nok. I lederkommentar følges dette opp med at det var så mye bedre før med Veritas-godkjenning (Nordisk Båt Standard). Dette vil jeg kommentere senere.
Når jeg sier båtjournalister – skjerp dere, så mener jeg at en må forvente mer undersøkende journalistikk enn å anmelde båter på rent subjektive kriterier. Det skrives om planløsninger, sittekomfort, stuveplass osv. – noe som alle er kvalifisert til å mene noe om. Når det gjelder CE-merking nøyer en seg i beste fall å oppgi konstruksjonskategori. Potensielle kjøpere bør kunne finne informasjon om hvilke merkemetode som er anvendt og hva den aktuelle båt er god for. Det kan være vanskelig, men ikke verre enn at en må forvente at en journalist kan noe om dette. Med merkemetode mener jeg hvilke kvalitetssikringsmodul båtprodusenten har anvendt for CE-merkingen.
På denne måten kan forbrukeren opplyses og det legger press på produsenter og importører. Av viktighet nevnes:
Konstruksjonskategori – som regel oppgitt.
Anvendt modul: Modul A – selvsertifisering, Modul Aa – selvsertifisering med test av stabilitet (og for fremtiden – støy/eksos). Modul B + C / D – typesertifisering med full gjennomgang av båttypen. Modul C – egenkontroll av produksjon / Modul D sertifisert produksjon. (Det finnes også andre moduler, hvor teknisk kontrollorgan utsteder sertifikat for produsert båt). Teknisk kontrollorgan medvirker ikke ved modul A og C.
Anmelding av brukerhåndbok etter ISO 10240.
Anmelde samsvarserklæring og se hvem som er ansvarlig for CE-merking og at dette stemmer med data på produsentskilt.
Oppgi HIN nr. (CIN) på den testede båt.
I lederoppslag i nevnte nr. av Båtmagasinet står det ”At CE-merking av båter får stadig mindre betydning for kvaliteten”. Dette er en feil bruk av ordet kvalitet, CE-merking skal bety sikre og miljøvennlige båter. En båt skal være sikker og miljøvennlig og med riktig eller mindre riktig kvalitet. Kvalitet defineres som oftest med produktets evne til å oppfylle brukerens behov.
Så til artikkelen som omhandler en polskbygget båt som sank ved brygga. For meg ser det ut til at båten er under 6 meter. Den skal da ha flyteevne i vannfylt tilstand ved intakt båt. Dette og andre forhold som beskrevet over burde vært undersøkt og beskrevet.
Båtmagasinet bidrar til å holde liv i ”forvirring” om CE-merking. CE-merking er obligatorisk og vil føre til sikrere båter. På sikt kan en ikke lure seg unna dette. Det snakkes varmt om gamle dager og Veritas-godkjenning, det var frivillig og mange unnlot det helt eller følge det opp når det også medførte kostnader. Det er høyst tvilsomt om den polske båten frivillig ville blitt godkjent etter Nordisk Båt Standard.
Olaf Hjelmeland, Trondheim 20.juni 2005

Respekt for flagget

Takk for en god og instruktiv oppsummering om oppførsel i skjærgården, den kan sikkert være nyttig for mange. Det er bare en ting jeg vil påpeke vedrørende flaggbruk.
Det står at flagget heises ved soloppgang og fires ved solnedgang. Dette er feil. Det korrekte er at flagget heises kl 0800 og fires ved solnedgang, dog ikke senere enn kl 2100. Det samme gjelder gjesteflagg. Dette skal settes etter eget flagg, og tas ned først. Vis respekt for flagget!
Med vennlig hilsen Thor H Klann

Her gikk det litt fort i svingene. Vi beklager feilinformasjonen. For sikkerhets skyld siterer vi avsnittet Tid for flaggheis og nedhaling fra boken På Rett Kurs (Dreyers Forlag 1991), forfattere Gunnar Ulseth & Tor Johansen:
a) I havn heises flagget kl. 08.00 hvis solen står opp før denne tid. Hvis solen står opp etter den tid, heises flagget kl. 09.00. Flagget hales ned ved solnedgang, og ikke senere enn kl. 21.00. I Nord-Norge i den mørke årstiden gjelder den regel at flagget skal være heist fra kl. 10.00 til kl. 15.00.
b) Skip under gange skal, når det er tilstrekkelig lyst til at flagget kan sees, vise nasjonalflagget innenfor havnegrenser, i nærheten av signalstasjon og for øvrig etter omdømme.
NB: I Nord-Norge i den lyse årstiden kan etter omstendighetene nasjonalflagget være heist etter kl. 21.00.
Redaksjonen

Hva er dette?

Sønnen min kjøpte denne båten fra en nederlandsk forhandler. Det er en 27 fots spissgatter (snekketype), bygget i 1979 i Norge (Risør?)
Kan noen være behjelpelig med å finne ut hvilken båttype det er? Ring gjerne til min norske mobiltelefon 916 46 726, eller skriv til meg:
Wolfgang Rüffert
Kirchhörn 26 B
D 26725 Emden
Tyskland
På forånd tusen takk.

Ikke bare polske

I Båtmagasinet juli 2005 skriver Terje Haugen om polsk båt Mazury som sank. Det er ikke bare polske båter som synker. I 2004 kjøpte jeg en ny Askeladden 535 bowrider. Flott båt og stor glede! Den er CE-merket C. Båten har bare èn feil: den vil ikke flyte, og tar inn vann.
I fjor brukte jeg båten ca 15 timer, og har ikke merket noe galt. 18. mai i år fortøyde jeg til kaien. Kl 15 så jeg båten, og da var det ikke noe spesielt. To timer senere var båten under vann. Det var vanskelig, men til slutt tok vi båten på land, full av vann. Vi pumpet ut vannet, og det var ingen synlige skader. Da avtalte jeg med Askeladden at de skulle se på båten. Jeg satte båten tilbake på vannet og startet motoren, alt fungerte. Jeg prøvde motoren flere ganger, og den fungerte.
Da kjørte vi. 2-3 km fra min hytte var turen over, motoren stoppet. Jeg fikk hjelp av politiet til å komme meg tilbake til hytta. Jeg tok båten på land en gang til og åpnet en kran helt nede i skroget. Da kom det mye vann ut. Båten hadde ikke vært på vannet mer enn 1,5 time.
Fra Askeladden fikk jeg vite at det må monteres en ekstra list akter som skal hindre at båten tar inn vann. Denne listen monteres på alle nye båter. Men på spørsmål om hvordan det er mulig at en så fin båt sank, har det ikke vært svar å få så langt. Askeladdens service er bra, og de vil virkelig hjelpe. Men det er ikke sikkert de kan.
Så, Herr Redaktør, det er ikke bare importerte båter som synker. Kanskje sjøvannet ikke har den beste kvaliteten i Norge?
Hilsen G. Gradek, Bergen