Plastbåten 50 år

Plastbåten 50 år

Jubileum i Grimstad

Med båtutstilling i gatene og sjarmoffensiv mot skoleungdom ble plastbåtens femtiårsjubileum markert i Grimstad 15. -18. oktober. Mest fornøyd var antakelig de 400 elevene som fikk seg en frisk rundtur i drøye 40 knop, et tiltak som kan bli en årlig begivenhet.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Målet med arrangementet var å vise folk flest de historiske røttene til plastbåtbransjen på Sørlandet, men også hvor viktig båtbransjen er for Grimstad og Arendals regionen. Grimstad og havet 2003, som er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og næringslivsorganisasjonene i Grimstad, hadde i år valgt plastbåtens 50-årsjubileum som tema for sitt arrangement.
Grimstad sentrum var arena for jubileet, med båtutstilling i gatene, seminarer og ikke minst en storsatsing vis-á-vis regionens tiendeklassinger. De fikk en innføring i bransjens yrkesmuligheter under besøk hos flere båtprodusenter. Størst begeistring vakte imidlertid båtturene ut i skjærgården. Med to motorsterke skjærgårdsjeeper og en kraftig RIB fikk 400 elever oppleve luftige svev i drøye 40 knop i havet utenfor Grimstad.
- Opplegget viste seg så vellykket at vi vurderer et lignende arrangement neste år, hvor sjøens aktivitetsmuligheter vil stå på programmet. I en tid da båtlivet som fritidsaktivitet må konkurrere med aktiviteter i tallrike varianter, er det viktig at vi får formidlet båtlivets mange kvaliteter og muligheter til ungdommen, sier Rolf Erik Nilsen i arrangementskomiteen.
Plastbåtens femtiårsjubileum ga også anledning til noen betraktninger om fortiden og fremtiden. Mens Herbert Waarum, som bygget den første norske plastbåten i 1953 og som senere etablerte Herwa, oppsummerte historien, holdt industridesigneren Einar Hareide, med bakgrunn fra blant annet Saab, et fordrag om design og funksjon.
Under en festmiddag i Apotekergården ble Herwa-gründeren Herbert Waarum hedret av Grimstad kommune for sin lange innsats for norsk plastbåtindustri. Ingen, heller ikke Waarum, kunne ane hvilke følger det skulle få for Sørlandet da han satte sin første 10-fots plastjolle på vannet i 1953.

Femti år og femti fot

I november 1953 ble den første norske plastbåten sjøsatt på Lillestrøm. I november 2003 sjøsettes Windy 58 Zephyros. De to båtene speiler utviklingen norsk plastbåtindustri har vært gjennom siden Herbert Waarum fra Grimstad "oppdaget" plastic i 1945.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

For 50 år siden var tresnekka ensbetydende med den norske fritidsbåten. En slik kunne man skaffe seg for en tusenlapp. Fortsatt er snekka en typisk norsk feriebåt, men den er som oftest hurtigere, og frem for alt laget i plast. Fritidsbåtlivet, slik vi kjenner det i dag, vokste frem i mellomkrigstiden. På 1930-tallet var "lykken å eie en 22 fots åpen motorbåt med en liten Sleipner eller FM på 3-4 hester.", som det heter i boken "Et håndverk og en drøm" av Inge Fosslie.
Så kom plasten. En revolusjon i det stille til å begynne med, men som mot slutten av 1960-tallet skulle sette sitt preg på hele Sørlandet og mange lokalsamfunn i Norge for øvrig.
Plastbåtens historie i Norge begynner i 1945 da et tysk transportfly styrter ved Grimstad. Vraket ble stilt til disposisjon for Sørlandets Tekniske Skole, hvor unge Herbert Waarum var elev. Noen elever tar vraket i nærmere øyesyn, og Waarum finner en rest av cockpitvinduene laget i acryl. Den unge eleven fordyper seg i all litteratur han kan finne om "plastic", og i 1949 bestemmer han seg for å reise til USA for å studere materialet nærmere. Han kommer frem til at fiberarmert polyester er fremtidens båtmateriale. Og det er her det egentlige norske plastbåteventyret begynner, i 1950, da Herbert Waarum kommer hjem og lanserer ideen om å lage en båt av fiber reinforced plastic (FRP).
I de femti årene som er gått siden den første norske plastbåten ble satt på vannet, er det bare i Grimstad produsert 62.000 plastbåter. Arendal og Grimstad har i alle år vært den ledende regionen med hensyn til plastbåtproduksjon i Norge, og store deler av næringen som fortsatt finnes på Sørlandet hadde sitt utspring fra ANCAS (Anders Christensens Træskibsbyggeri på Tromøya ved Arendal) og AS Fjord Plast.

Høydepunktene

1950: Herbert Waarum ansettes som driftsingeniør ved Nordisk Formstoff på Lillestrøm. Fortsatt visste man lite om plastbåtproduksjon, og håndopplegg av laminatet var det vanligste, ofte med tvilsomt resultat. I ren uvitenhet la man opp laminatet og presset luften ut med hendene. Slikt ble det skjøre båter av. Stoplekosten var innovasjonen som gjorde det lettere å presse ut luften av laminatet. Blandingsforholdet mellom polyester og herder var også ganske tilfeldig.

1950: Odd Selmer Simonsen etablerer Arendal Lettmetallindustri AS som først lager aluminiumsbåter. Senere startet han produksjon av plastbåter under navnet Ali Craft.

1953: Nordisk Formstoff inngår avtale med ANCAS om utvikling og bygging av en 8 fots jolle. ANCAS bygger skrogpluggen til jolla etter tegninger av Sigurd Herbern, og sammen med Kåre Nilsen bygger Waarum støpeform og støper båten.

5. november 1953: Den første norske plastbåten sjøsettes på Lillestrøm.

1954: ANCAS setter båten i produksjon. Sjefen på ANCAS, Anders C. Christensen, hadde høye krav til skrogfinish både utvendig og innvendig. Derfor tok man i bruk Marco-metoden som i praksis besto av en hun- og en han-form med glassfibermattene lagt opp innvendig. Deretter tilførte man polyester som ved hjelp av vakuum ble suget ut gjennom bunnen av formen. Etter denne metoden bygget ANCAS tre forskjellige joller på 8, 12 og 15 fot.
Plastbåtene skapte ingen stor interesse og ble møtt med skepsis i markedet. Skjøre laminater og ingen flytemidler resulterte også ofte i at båtene sank som skiftnøkler.

1956: Herbert Waarum starter eget båtbyggeri som får navnet Herwa. Waarum er den første som går ut av ANCAS, men flere skal snart følge etter og starte egne bedrifter. Flere av dem er velkjente den dag i dag. Herbert Waarum gikk bort fra den lite rasjonelle Marco-metoden, og laget båter etter håndoppleggsmetoden. Det ga litt grovere finish innvendig, men båtene ble rimeligere. Senere la også ANCAS metoden på hylla. Waarums første leveranse var ti kanadiske kanoer til Kristiansand.
I flere år var det kun skroget som ble støpt i plast. Innredning og dekk ble fortsatt laget av tre.

1956: Roald Skibsrud søker jobb hos Herwa. Skibsrud etablerer senere, i 1957, Skibsplast på Evje utenfor Kristiansand.

1956: Carsten Moen i Grimstad begynner produksjon av plastbåter under navnet Carsten Moen Plastindustri etter å ha gått i lære hos Herbert Waarum. Setter Blinken-joller og passbåter i produksjon, samt Hurricane passbåter. I 1970 etableres Camo Plast AS.

1957: Importlisensen for utenbordsmotorer, som eksistert siden krigen, ble fjernet og det ble åpnet for fri import. Det førte til en eksplosjonsartet utvikling. Folk var med ett besatt av å skaffe seg hurtiggående plastbåter. Fra nå av var det selgers marked. I Oslo eksisterte det allerede et miljø som hadde erfaring med hurtiggående passbåter, med Bror With i spissen. Da Herbert Waarum skulle prøvekjøre en 15 fots Herwa med 18 hk påhengsmotor, ble en flyger på Kjevik tilkalt. Han var erfaren passbåtfører, og håndterte Herwa-båten i den svimlende hastighet av 25 knop. Dette fant sted i en tid da det gikk gjetord om én båt i Arendal og én båt i Grimstad som gikk fortere enn 20 knop - noe de færreste hadde erfart i virkeligheten.

1957: Henrik J. Askviks Sønner AS (Askeladden) lager sin første plastbåt, en 14-foter.

1957: Ole Mauritz Mustad fra Gjøvik etablerer Selco i Bærum sammen med Olaf Andersen og Jostein Myrberg. Selco er en av produsentene som er tidligst ute med å støpe både skrog og dekk. Støpte tidlig også 32 fots notbåter og 20-22 fots lettbåter til snurpeflåten.

1958: Bakelittfabrikken AS i Oslo starter produksjonen av de rotasjonsstøpte Pionér-båtene. Frem til i dag er det solgt nær innpå 300.000 Pionér-båter.

1959: Kristiansands Mek. Verksted AS (KMV) starter produksjon av With-båtene konstruert av Bror With.

1959: Simoa Plast AS blir etablert på Langsæ i en gammel bomullsfabrikk.

1962: Jørgensen & Vik i Grimstad støper den første livbåten i plast. Bedriften ble senere kjent som NORSAFE i Arendal.

1960: AS Fjord Plast etableres av Simoa Plast AS, Bjercke Maling, Westermoen Båtbyggeri Mandal og The Glidden Company, USA (som sto bak Reichold Polyester og var medeier i Bjercke Maling). Jan Herman Linge får i oppdrag å utvikle båter for selskapet.

1964: Kåre Drangsholt produserer sin første jolle i en nedlagt skole i Røyken i Hurum.

1965: Selco inngår leieavtale med Norsk Hydro på Rjukan, og starter produksjon av båter på Såheim kraftstasjon.

1965: Ved årsskiftet flytter AS Fjord Plast til et nytt og moderne anlegg på Hasseltangen, Grimstad, og ekspanderer raskt til Europas største motorbåtprodusent. Eivind Amble ansettes som huskonstruktør.

1965: Joda bygger sin første plastbåt, en pram, på Løddesøl utenfor Arendal. I 1979 brenner båtbyggeriet på Løddesøl hvor Marex og Joda produserte båter sammen. Marex og Joda flytter til AS Fjord Plasts gamle lokaler på Hasseltangen.

1966: Siviløkonomen Hugo Vold, som kom fra ANCAS, etablerer Polar Plast sammen med Andreas Jærvold, Oddvar Stulen og Arne Kilen.

1966: Nidelv Boat i Arendal bygger sin første plastbåt, en 15-foter.

1967: Kåre Drangsholt og kona Vibeke flytter produksjonen til en nedlagt ullvarefabrikk i Flekkefjord. Et sjeldent norsk båtbyggereventyr begynner.

1967: Hugo Vold og Oddvar Stulen bryter ut av Polar Plast og etablerer APAS, Arendal Plastindustri på Skarpnes og starter produksjon av Windy-båtene. Jan Herman Linge engasjeres som huskonstruktør.

1967-68: Ti båtbyggerier på Sørlandet går sammen og etablerer Better Boat Builders (BBB), et innkjøpssamarbeid som ga bedre mulighet til å forhandle frem gode avtaler med underleverandører.

1968: Selco kjøper ANCAS og fortsetter produksjonen i ANCAS gamle lokaler på Tromøya. Selco vokser til Europas største båtprodusent med en omsetning på 50 millioner kroner i 1969, og gjennom årene totalt 25.000 produserte båter.

1968: Nidelv Boat i Arendal starter produksjonen av Nidelv 24, en modell som er i produksjon den dag i dag.

1970: Herwa i Grimstad har 50 mann i arbeid. Herbert Waarum får to kjøpstilbud fra USA, men velger ikke å selge. Noe senere selger han Herwa Plast til AS Fjord Plast i Arendal.

1970: AS Fjord Plast overtar Selco som må søke akkord. Omtrent samtidig går Norcem inn som hovedaksjonær i AS Fjord Plast, og båtavdelingen hos Norcem (som omfattet bl.a. Trifoil og Bellseilbåtene) integreres i Fjord. I løpet av få år er AS Fjord Plasts modellprogram oppe i 56 modeller fra 9 til 38 fot. På tegnebordet ligger båter klare helt opp i 75-fot. Tre modell-linjer utvikles: Selco-linjen, Herwa-linjen og Fjord-linjen. AS Fjord Plast skal bli verdens største båtprodusent.

1972: Bjørn Minde sluttet som daglig Fjord på Hasseltangen starter Wiking Boat AS.

1972: Eivin Aalrud, som tidligere hadde jobbet for Volvo Penta, blir ansatt hos Joda med ansvar for markedsføring og salg. Ingemann Gjeruldsen og Eivin Aalrud starter Marex sammen.

1973: Gunn Hegna introduserer GH-båtene, som produseres av Camo Plast AS.

1974: Oljekrisen inntreffer i vinteren 1972-73. Dette får dramatiske konsekvenser for AS Fjord Plast, som har båter for 40 millioner kroner på lager.

1975-76: AS Fjord Plast har produksjonsanlegg på Rjukan, i Grimstad og på Tromøya. Produksjonen trappes ned og all virksomhet flyttes til Rjukan.

1976: Tor Egil Baardsen, tidligere innkjøpssjef på AS Fjord Plast, overtar Ancas Queen-formene og leier lokaler på Bergemoen av Herbert Waarum. Her starter Baardsen Scand Boats.

1978: Marex AS skilles ut i eget selskap og Eivin Aalrud starter egen produksjon og utvikler egne modeller.

1980: Ivar Sletten kjøper APAS og gir den navnet Windy Boats.

1981: Wiking Boat ved Bjørn Minde kjøper AS Fjord Plast sammen med Odd Simonsen og Tor Egil Baardsen. Baardsen og Simonsen trekker seg ut. Fra sine lokaler fusjonerer Minde Wiking Boats AS og Fjord Plast AS i 1985.

1983: Camo Plast AS setter verdens første skjærgårdsjeep i produksjon, Sunrise 550. Camo Plast AS produserer en periode fra 1981 også seil-brett. (OPI/bmbåt1)

1983: Trygve Hegnar kjøper Draco.

1986: Trygve Hegnar kjøper Windy Boats AS.

1991: Bjørn Minde selger Fjord-Wiking AS til skipsreder Eivind Astrup.

1996: Inger Sande Brøvig kjøper Fjord-Wiking AS og starter produksjonen av Fjord Terna i Dyvika. (Dias levert)

2003: Henrik J. Askviks Sønner AS på Os utenfor Bergen starter produksjonen av sin hittil største modell, Askeladden 795 SUB i Polen (se side 44). Askeladden er i dag Norges største båtprodusent i antall båter.

2003: Windy Boats AS på Skarpnes utenfor Arendal lanserer tidenes største norske serieproduserte fritidsbåt, Windy 58 Zephyros, som produseres ved Storebro Bruks AB i Västervik i Sverige. Windy Boats AS er i dag Norges største båtprodusent regnet i omsetning. (OPI/windy2)