Praktisk: Redd batteriene

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN
Du kjenner deg sikkert igjen. Straks vi kommer til land begynner jakten på et strømuttak. For båtene har vi stappet fulle av utstyr som krever strøm; TV, stereo, elektronikk av alle slag, varmeapparat, kjøleskap og så videre. Men båtlivet har sine begrensinger om vi bare skal overnatte i etablerte havner. Men det er ofte naturhavnene som byr på de beste opplevelsene, og som vi trekker til på de fineste sommerdagene. Da må vi klippe navlestrengen og greie oss med den strømmen vi har i batteribanken. Men det fordrer at vi har nok strøm. Vi må tenke gjennom forbruket og redusere det mest mulig. Hver eneste ampére må brukes med omhu.

Ikke så stor som du tror

Først må vi se litt på hvor mye strøm vi har tilgjengelig. De aller fleste båter er utstyrt med et startbatteri og en batteribank, som gjerne er satt sammen av to eller flere batterier. Startbatteriet skal ikke brukes til annet enn start, eventuelt baugpropell og ankervinsj. Startbatteriet skal ikke brukes til forbruk, så det holder vi utenfor i denne sammenheng. For batteribanken snakker vi om hvor mange ampéretimer vi har til rådighet. Kjøper du et batteri som er merket med 100Ah betyr det at batteriets kapasitet er 100 ampéretimer. Ideelt sett skal du kunne bruke for eksempel 5 ampére i 20 timer (5A x 20h = 100Ah). Slik er det ikke i virkeligheten. En av egenskapene ved et blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50 prosent vil hver utlading ødelegge noe av levetiden på batteriet. Du har altså egentlig fått bare 50 Ah kapasitet selv om du tror du har kjøpt 100 Ah. En annen egenskap ved blybatteriet, og denne er kjemisk betinget, er at det å lade det opp til 80-85 prosent av kapasiteten går ganske fort, mens de resterende 15-20 prosent tar lang tid (8-16 timer) uansett hvor stor lader du har. Batteriet selv stritter i mot og dette gjør at de fleste batterier aldri er fulladet, som regel er de bare 85 prosent fulle. Går vi da tilbake til regnestykket over ser vi at det mangler 15Ah i den øvre enden også, og du kan derfor bare nyttiggjøre deg 35Ah av ditt batteri på 100Ah. Det er slik at om du bruker 4 timer på å lade batteriet fra 50 til 80 prosent, bruker du minst 4 nye timer på de siste 20 prosent. Regnestykket viser også at det nesten er håpløst å toppe batteriet ved å kjøre motor. Man er mer eller mindre avhengig av å lade jevnlig via strømnettet. Vær også oppmerksom på at batteriene ved lave temperaturer vil ha mindre kapasitet enn ved høyere temperaturer.

Hvor mye strøm?

Har du en batteribank på 300 Ah, som er ganske typisk i en ”gjennomsnittlig” båt, vil du med oppladete batterier ha 150 Ah til disposisjon uten å skade batteriene. Om du så drar videre og lader batteriene ved hjelp av motorens dynamo, vil du etter fire timers gange ha cirka 105 Ah til disposisjon. Du bør altså forholde deg at du ved en batteribank på 300 Ah kun kan bruke mellom 100 og 150 ampéretimer.
For å ha en viss forståelse av hvor mye dette er, må vi repetere en enkel formel. Ved hjelp av denne kan du lettere finne ut hvor mye strøm du bruker og hvor mye du disponerer. Formelen lyder slik: P = U x I, hvor P er effekt (watt), U er spenning (volt) og I er strøm (ampére). Snur vi på formelen blir den I = P ÷ U. Det første du må gjøre er å beregne hvor mange watt du bruker. Som eksempel kan vi si at vi bruker 6 lamper hver på 10 w, et kjøleskap på gjennomsnittlig 10 w, diverse på 5 w og et TV-apparat på 45 w. Forbruket er altså totalt 120 w. Vi setter dette inn i formelen, og får dette regnestykket: I = 120 w ÷ 12 V = 10 ampére. Sier vi at vi har dette forbruket i 7,5 timer, har vi et forbruk på 10 ampére x 7,5 timer = 75 ampéretimer. I løpet av denne tiden har vi dermed brukt opp halvparten av batterikapasiteten på 150 Ah. Til og med uten varme på. Regnestykket illustrerer at dersom vi ikke har tilgang på lading, så må vi begrense forbruket.

Tangampéremeter

For å beregne hvor mye strøm du bruker kan du lage et strømbudsjett. Altså sette opp et regnestykke på hvor mye strøm du har tilgjengelig og hvor lenge strømmen varer. Du kan bruke formelen som er nevnt ovenfor, men et tangampéremeter er et meget nyttig verktøy. Og uansett kjekt å ha i båten. Et vanlig multimeter brukes hovedsakelig til å måle spenning, men gir ingen informasjon om hvor mye strøm som brukes. Et tangampéremeter har en ”klype” som tres innpå en av de strømførende ledningene. I praksis vil det gjerne være pluss-ledningen (som vanligvis er rød). Instrumentet vil da vise hvor mye strøm som brukes. Et tangampéremeter er meget enkelt i bruk, og behøver heller ikke være særlig dyrt. Vi kjøpte ett hos Biltema og betalte kr 449,- for det. Tangampéremeteret kommer som regel med ledninger som gjør at det også fungerer som et voltmeter. Det er derfor normalt det eneste måleinstrumentet du trenger å ha i båten. Instrumentet er også nyttig ved feilsøking på det elektriske anlegget. Blant annet til å finne frem til hvilke ledninger som er strømførende. For å ha god kontroll over strømforbruket kan du eventuell montere en batteri-monitor. Det er ulike fabrikater av disse, men felles er at de forteller hvor mye strøm som til enhver tid som brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Vær også oppmerksom på at voltmeteret, som de aller fleste båter er utstyrt med, forteller svært mye om batterienes tilstand. Se egen faktaspalte.

Tyvene

Ønsket for mange er å kunne bruke båten uten å være avhengig av landstrøm. En målsetting bør være å kunne greie seg tre døgn uten å måtte lade batterier. Som vi allerede har vært inne på må man da iverksette aksjon strømsparing. For å kunne gjøre det må vi se hvor strømmen blir av, og se på hvilke tiltak vi kan gjøre for å redusere forbruket. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord. Utstyrt med tangampéremeter har vi jaktet på strømtyvene om bord i båten. De åpenbare ”tyvene” er det lett å finne; lamper, kjøleboks, varme, stereoanlegg og så videre. Verre er det med alle småtingene, som hver for seg har minimalt forbruk. Men til sammen blir det mye av det. Elektronikk, små dioder, fjernkontroller og andre duppeditter er godt kamuflerte tyver som kan være vanskelig å få øye på. Kanskje stjeler de bare litt, men byttet blir til slutt stort. De oppgitte forbruk i ampére er ved 12 volt anlegg, som er det vanlige. Ved 24 volt anlegg vil vi ut i fra oppgitt formel se at forbruket i ampére er det halve.
Kjeltringer og småtyver

Belysning

er ofte det som stjeler mest strøm, en skikkelig kjeltring. Har du for eksempel på seks lamper, hver på 10 watt blir det et strømforbruk på fem ampére. Bruker du dette i åtte timer blir det 40 ampéretimer. Et betydelig innhogg i batteribanken.

► Tiltak: Det beste du kan gjøre er å skifte til LED-lamper. Disse bruker bare en tiendedel av det halogenlamper gjør. Tilsvarende regnestykket ovenfor hadde seks lamper i åtte timer bare brukt fire ampéretimer. Det er lett å skifte til LED-lamper. For mange av de vanligst brukte lampene (som Frilight) finnes det erstatningsinnsatser. Det finnes også LED-pærer som går inn i standard sokler. Husk også å bytte pære i ankerlanternen. Monter gjerne leselamper med LED på lugarer og i salong. Da slipper du å ha på mer lys enn nødvendig om du for eksempel skal lese. Bruker du dimmere på lampen reduseres strømforbruket. Det er lett å glemme å slå av lyset på toalettet. Minn gjester på at dette alltid må gjøres. Slå uansett av alt lys som ikke trenger å stå på. Et godt alternativ kan være å bruke parafinlampe som belysning i salongen. De avgir også varme og kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.

Kjøleboksen
trekker strøm så lenge den er på. Som eksempel bruker en Isotherm kjøle- og fryseboks på 50 liter 5 A når den er i drift. Gjennomsnittlig forbruk er oppgitt til 0,7 A.

► Tiltak: En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap, hvor kulden ”ramler” ut hver gang du åpner døren. Vi pleier rett og slett å slå kjøleren av når vi ligger lengre tid uten landstrøm. Når du handler på butikken kan du sørge for å få byttet kjøleelementer (slike som er i transportable kjølebager). Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen holder den seg lenger kald. Frossen juice gjør samme nytten. Uansett bør du ikke la skapet eller boksen stå åpen lenger enn høyst nødvendig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget.

Varme
En vanlig dieselvarmer bruker strøm til luftviften og for å drive hele systemet. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. Den populære D4 (4 kw) fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt.

► Tiltak: Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du dørene lukket behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Du behøver heller ikke å ha ”T-skjortetemperatur” i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da kan du spare strøm, samtidig som du har et alternativ ved feil på dieselvarmeren. Litt interessant er det at D4 varmeren bruker mindre strøm på å avgi 4 kw enn det D5 gjør. Noe å tenke på om du ligger mye i uthavner.
Vann og toalett
Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk.

► Tiltak: Ikke la vannet stå å renne, for eksempel når du pusser tenner eller vasker deg. Ligger du i uthavn må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. Du kan kanskje vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem. Et manuelt pumpetoalett bruker ikke strøm i det hele tatt.
TV og stereoanlegg
Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Har du for eksempel en CD-spiler gående bruker denne knapt 1 A. Ikke så mye, men står den på en stund blir det mange ampéretimer likevel. TV og DVD-spiller bruker enda mer. En TV gjerne 3,5 – 4 A.

► Tiltak: Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underholdt av en skjerm hele tiden. Har du en radio med batterier om bord kan du bruke denne i stedet for stereoanlegget. Må du ha musikk kan du eventuelt bruke en liten mp3-spiller i stedet for fastmontert CD-spiller. Slå apparatene helt av, ikke la dem stå i standby.

Elektronikk
De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm.

► Tiltak: Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, og slå denne av i havn.

Småtyvene
Det finnes en mengde småtyver i båten. Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det en del. Som vi skal se på siden opplevde vi i vår ”prøvebåt” at vi hadde et forbruk på 0,39 A da alt tenkelig var slått av, bortsett fra gassalarm. Dette synes vi ikke er så ille, mindre enn halvparten av en enkel halogenlampe.

► Tiltak: Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.
Generelle råd
Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn. Likevel vil det alltid være noe som står på; diodelamper, følere og så videre. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm eller når du kjører motor. Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som ikke er nødvendig å ha på. Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig. Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.
Tallenes tale
Utstyrt med tangampéremeter gjorde vi målinger i en båt for å se hvor høyt strømforbruket var, og hvor mye forskjellig utstyr trekker. Prøvene ble gjort i en seilbåt på 38 fot. Dels fordi den lå i sjøen, og dels fordi man i en seilbåt er ekstra påpasselig med å få ned strømforbruket. Det har igjen sammenheng med at man normalt kjører motoren kortere tid og dermed har mindre lading fra dynamo. Batteribanken på 340 Ah, 12 volt. Batterier i god stand og oppladet. Temperatur cirka 10 grader ved batteribank. Utstyr vil naturlig nok variere fra båt til båt. Er det kaldt bruker man gjerne mer strøm, samtidig er batterikapasiteten lavere.
Utstyr Forbruk i A Merknader
Kjøleboks 6,88 Under drift, 200 liter kjøleboks. ”Varmeveksler” på utsiden av skroget gjør at den ikke er så ofte innkoblet.
Trykkvannspumpe 11,8 Under drift
Dieselvarmer D5 7,33 På full effekt
Radio 0,46
CD-spiller 0,86 Under spilling av CD
Autopilot 0,29 Koblet ut, men instrumentet på
Plotter, Garmin 4010 2,46 10 tommer kartplotter
VHF 0,24 Lyttevakt på kanal 16
Elektronikk utover plotter 0,99 Furono GPS m/dybdemåler, log, vindinstrument osv.
Inverter, 300 watt 0,6 Påslått inverter, uten belastning
Belysning 3,89 Noe halogen, noe LED
Gassalarm m.m 0,39 BEP gassalarm samt div. diodelamper
Ved ankomst havn 10,4 Noe lys, all elektronikk. Ikke varme og kjøl

Da vi kom til land hadde vi på noe lys, all elektronikk, VHF og instrumenter. Da målte vi et forbruk på 10,4 A. Med varme på cirka 18 A. Med varme på, men avslått elektronikk og noe belysning lå vi på et forbruk på cirka 11 A. Da var ikke kjøl koblet inn. Med alt avslått registrerte vi et forbruk på 0,39 A. Dette forbruket inkluderer blant annet gassalarm, som vi ikke ønsker å slå av.
Tilførsel av strøm
Ønsker du å lade batterier uten landstrøm er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett innledningsvis må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken. Det er heller ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner. Et godt alternativ kan være et lite bensinaggregat. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner. Ønsker man å greie seg lengst mulig uten landstrøm kan montering av solcellepanel være et godt alternativ. Likevel er det begrenset hvor mye lading man får av slike. Blant seilbåteiere er det vanlig å bruke vindgenerator, men dette ser vi ikke på mange motorbåter. Likevel et alternativ for dem som ønsker å ligge uten landstrøm over tid.
Fakta om voltmeter
Dette forteller batteriets voltmeter deg:

Under lading (via 220 volt lader eller dynamo):
Spenning Batteriets tilstand
13,5 volt: Batteriet tar mye strøm (vanlig ved start av lading).
14,0 volt: Batteriet begynner å fylles opp.
14,4 volt: Batteriet er fulladet.

Ved hvilespenning (uten lading og forbruk):
Spenning Batteriets tilstand
12,7 volt: Fulladet
12,3 volt: Halv kapasitet
12,0 volt: Cirka en tredjedel igjen – kritisk, må lades umiddelbart
11,7 volt: Ved denne spenning eller lavere er batteriet flatt eller ødelagt

Ved forbruk uten lading*:
Spenning Batteriets tilstand
Cirka 12 volt: Alt i orden, friske batterier
11,5 volt: Lavt kapasitet, eller stort forbruk
11,0 volt: Synker spenningen under 11 V ved jevnt forbruk må vi lade
10,5 volt: Meget stort forbruk. Farlig lav spenning
* Ved forbruk vil alltid spenningen synke. Spenningen vil normalt stige igjen når forbruk slås av. Ved bruk av ankerspill eller baugpropell vil spenningen synke til cirka 10,5 volt, men normalt stige etter bruk. Baugpropell har gjerne eget batteri, eller tar strøm fra startbatteri. Noen voltmetre har en vender for forbruk/start.
NB: Under kalde forhold vil verdiene være noe annerledes.