Gammel klassiker ny igjen

Gammel klassiker ny igjen

Skal vi ”shine” opp båten vår, kjøpe en større brukt eller en helt ny? En problemstilling som mange båteiere med eldre modeller kjenner godt. Her kommer økonomi, kjærlighet til skuta, viljen til egeninnstats og holdningen til det å ta vare på ting inn i bildet. Erik Overgaard har funnet drømmebåten, en Windy 27 fra ca 1985. Teknisk og motormessig sett er denne båten som ”ny” og blitt et ”råskinn” i klassisk drakt!

TEKST OG FOTO: ANNE MARIT KLOKK

-Med alt som er gjort i om bord her, mener jeg at jeg har fått en ”ny” båt teknisk sett for en tredjedel av prisen sammenlignet med det å kjøpe en tilsvarende helt ny, sier Erik Overgaard. Han hadde lenge ønsket seg akkurat denne båten, fordi han har tro på Windys konsepter og kvalitet og han forelsket seg i modellen for en del år siden. I og med at Windy sluttet å produsere 27 foteren i 1988, måtte han ut på bruktbåtmarkedet og fant en oppe ved Tyrifjorden for fem år siden.
Windy 27 ble i sin tid konstruert av Otto L. Scheen jr. i to versjoner, en daycruiser (dc) og en cabincruiser (cc) og lansert allerede i 1976. Mange av dem ble eksportert, men en del av cc-versjonen ble solgt i Norge. Til sammen ble det laget 221 eksemplarer i cabinversjon og Erik har forvandlet en av dem til det han selv mener er en ”ny” båt hvor alt det tekniske er skiftet ut og alt fungerer som det skal.

Nye diesler

I båten, som hadde vært kjørt i ferskvann, satt det to V8 Chevrolet bilmotorer a 260 hk da Erik overtok skuta.
- Det gikk fryktelig fort, men jeg kom ikke så langt på full tank. Etter tre uker og en redusert lommebok, begynte problemene. Når jeg henvendte med til forskjellige motorverksteder, lo de bare av meg. Jeg fikk ikke hjelp og båten ble derfor brukt lite den første sommeren. Bensinforbruket skremte meg slik at tankene om å skifte til diesel dukket opp tidlig, sier Erik til Båtmagasinet.
- Etter en del telefoner og anbefalinger av eksperter, fikk jeg kontakt med Lycke Maskinering, en seriøs Volvo Penta forhandler i Langesund. De hadde en demokjørt KAD42 til salgs, og da jeg ga uttrykk for at jeg helst ville ha en til, dukket den også opp. Drevene var nye og firmaet påtok seg hele skiftejobben og montering pluss at de tok besinmotorene i innbytte. I mellomtiden hadde jeg fått gode råd både fra Windy og Volvo Penta. Denne operasjonen har jeg ikke angret på en dag, og jeg sitter vel på en av de råeste dieselinstallasjonene i denne typen båt og føler at dieselforbruket er hyggelig lavt.
Og båten er ganske unik. Båtmagasinet var med på en prøvetur utenfor Risør. De tunge dieslene får skuta til å henge litt ned i med rumpa ved stilleligge, men det varer ikke lenge når du går fra kai og gir gass. En jevn stigning og du er i plan og båten gjør 42 knop på toppfart. Harde unnamanøver og krappe svinger takler båten suverent. Erik var akkurat da på vei fra Kristiansand til Oslo og fikk kjørt seg skikkelig over Rakke. Med sjøen i rumpa og tre fire meters bølger i 30 knops marsjfart var det en sliten, men fornøyd skipper som stoler enda mer på båten etter fullført tur.

Alt elektrisk er nytt

Etter at dieselmotorene var på plass, sto det elektriske anlegget for tur. Det var forresten ikke mye ekstra volum i motorrommet, men du kommer greit til de daglige kontrollene som oljepeiling og filterskifte osv uten problemer.
- Alt av originale kabler og tilkoblinger var pil råttent. Til om med påfyllingsslangen til vanntanken var skikkelig lekk! Alt av tekniske komponenter er nå nytt. Alle brytere er skiftet, motorinstrumentene kommer fra Volvo Penta, men jeg har dandert dem slik jeg ønsker på et lekkert teak dashbord laget av en dyktig innredningssnekker. GPS-en med innebygget antenne, den nye raske amerikanskproduserte Interphase Chart master 7MI, fungerer fabelaktig og klarer å oppdatere C-map kartene i marsjfart rundt 37 knop. Ekkoloddet fra Lowrance x 55A er ikke nytt, men bra og i bruk hele tiden. Det eneste som er originalt må være vindusviskermotorene, lanternene og lampene under dekk. MarinTeck i Horten sto for denne jobben med å fjerne alt det gamle og bygge opp nytt elektrisk anlegg. Strømpakka består av fire kraftige forbruksbatterier, et solid startbatteri og en ny franskprodusert batterilader på markedet som heter ”Teck-up”. Og så har jeg landstrøm og kan bruke det nye kjøleskapet Isotherm ASU og reiseTV-en i farger uten et øyeblikk å bekymre meg over strømforbruket.

Lært mye av drittbåt

Erik Overgaard er fra Kristiansand og har som barn vært fast styrmann i bestefars snekke. Han vokste opp i båt og ble så fasinert av sjøen at han en periode ville bli navigatør/sjømann. Men han gjorde det på en utradisjonell måte. Ved å kombinere sprog og informatikk studier ved universitetet, tok han vekselsvis hyre ombord i lastebåter og tankbåter med naturopplevelsene til sjøs som drivkraft.
- På to år var jeg rundt jorda åtte ganger og det ga mersmak. Jeg ble aldri lei av å være på sjøen. Den aller første båten vi bygget som barn var en seilbåt som sank i et uvær. Og så gikk det mange år og jeg kjøpte en Cebtury 27 daycruiser – et skikkelig makkverk, noe jeg er glad for i dag, fordi det lærte meg så inmari mye om båt. Først røyk motoren og jeg begynte å studere båtmotorer, så gikk omtrent alt annet fløyten og da renoverte jeg hele båten teknisk, før den ble byttet ut med min nåværende Windy 27. Her må jeg tilføye at jeg fikk mange praktiske tips fra Båtmagasinet, både redaksjonelt og via alle annonsene.
På den måten har jeg lært mye om tekniske installasjoner i båt og smarte løsninger på markedet. Du kan si jeg har vært arkitekten bak det som er gjort med min Windy 27. Jeg har også lært mye om hvordan man velger de riktige verkstedene og hvor du kjøper tjenester som holder, sier Erik.

Innredningen original

Erik Overgaard kan ikke tenke seg en koseligere bobåt, selv om kanskje dørkteppene og tekstilene i putetrekk og gardiner er en smule slitt. - Fornyer jeg dette, tror jeg båten for meg vil miste noe av sin ekthet, hvis du skjønner hva jeg mener, sier han ettertenksomt.
Det han imidlertid vet han skal gjøre til vinteren er å skifte ut gassbyssa, bygge om babord side av uteinnredningen og gjerne gjøre noe med skrog og propeller. Han ønsker seg stålpropeller og synes det er merkelig at Volvo Penta ikke leverer det som standard. Trimflapsene ønskes byttet til en mer solid type med doble sylindre og større flate. Dette gir bedre løft i og med at båten er såpass baktung. Han har dessuten hørt fra en venn at det finnes visse skroglister i metall (speedrails) som gir økt fart og løft og vil vurdere det. Av utstyr for øvrig som mange skaffer seg i denne typen båt i dag, synes han ankervinsj og autopilot er unødvendig for sitt vedkommende og baugpropell trenger han ikke takket være de to ”bamsene” som gjør at båten snur på en femøring.
Uteplassen akter har han bygget om, og over de to dieslene er det en komfortabel diger sofa med nye og myke puter. Her kan det enten rigges til bord eller hele plassen akter kan gjøres om til en solseng på 2 x 3 meter, et sted Eriks kone, advokat Mona Høines koser seg når været er fint og sjøen snill!

Småsmarte løsninger

-Jeg er veldig glad for at jeg for en tid tilbake monterte Volvo Pentas dieselfilter. En gang ble jeg servert dårlig diesel, motorene hostet og etter å ha konstatert dieseldyr, ble filtrene montert promte. Siden har det ikke vært noe problem. Kalesjen er ny. Det var enkelt for Jens Sagen i Kristiansand å lage den, de hadde alle malene. Den er jo hvit og etter hvert begynte måkene å bli plagsomme, særlig om natten. Så la jeg over en mørkeblå bilpresenning som sitter litt løst og som jeg tror måkene er redde for. For 100 kr, ble jeg kvitt både dem og måkedritten.
TV i båt er blitt ganske vanlig i båt i dag, men mottakerforholdene er ikke alltid like gode. Erik kjøpte en tysk antenneforsterker i en radio/TV-butikk i Kristiansand til 300 kroner og den gjorde susen. - Om jeg ligger i hjemmehavnen eller i en uthavn er bildet veldig skarpt. Jeg har faktisk bedre signaler om bord enn hjemme. Produktet heter Color TV F224, Zimmerantenne 36db og kan anbefales.
-Har du andre planer med båten fremover?
-Byssa står igjen. Og det kosmetiske utvendig. Ellers er toalettrommet ferdig med en elektrisk kvernedo – som brukes godt av land! Kanskje jeg ”shiner” opp treverket her og der og legger nye dørker. Man blir tydeligvis aldri helt ferdig med en båt – om den er 15 år gammel eller helt ny, men bruksgleden er helt suveren med fartsressurser som får andre båtfolk til å sperre øynene opp når den klassiske Windy’en suser forbi i 42 knop, sier Erik Overgaard.