Sleipner 100 år

Helt propell

TEKST OG FOTO:
ULF WESLEY JOHNSEN

Fra en ytterst beskjeden start i et lite rom i Sarpsborg for tre generasjoner siden, finner vi i dag suksessbedriften Sleipner Motor A/S i Fredrikstad. I disse dager gjør bedriften, som er blitt verdenskjent for sin ”Sidepower”, seg klar til et travelt jubileumsår i 2008.
Ingen annen bedrift i Norge har i den grad stormet sidelengs fremover som gode gamle Sleipner. Sleipner har mer enn hundre medarbeidere i inn og utland, og omsetter for flere hundre millioner kroner årlig. Nye produkter og en stadig forskning og forbedring av eksisterende skal sikre fremtiden. Det er 22 år siden verdenskjente ”Sidepower” ble lansert.
HANS OG OLE
Ikke langt fra Glommas bredd ble spiren til noe så særegent som en norskprodusert båtmotor lagt i 1908. To svogere, Ole Klemsdal og Hans Johansen, valgte å satse på motorer til mindre båter. Ole var bondesønn, men jobbet mange år hos en lokal byggmester, før han traff Hans som hadde erfaring med landbruksmaskiner. De utviklet en drøm sammen, en drøm om å skape noe som kunne ”gå av seg selv”. Det begynte med at Ole bygde sin egen sykkel, etter å ha samlet deler nok.
Ole Klemsdal var også glad i sjøen, men måtte som andre nøye seg med årer og seil. Men så anskaffet han seg en 23 fots båt med en liten dampmaskin, fyrt med kull og ved.
”Dampen” vakte stor oppsikt der den kom med sine to, små beskjedne hester som var mer enn nok til fisketurer i skjærgården. Så fulgte en ny båt, etter at Ole hadde kjøpt støpegods i Danmark til en totaktsmotor. Nå var han 33 år og bestemt på å bygge en enkel båtmotor.
Ole fikk tak i tegninger av en motor i Danmark. Nå viste det seg at Hans kunne dreie delene som skulle til, og snart var kammeratene godt på vei til sin første båtmotor.
De to jobbet natt og dag og prøvekjørte motoren i et rom over kjøttbutikken hvor Ole jobbet. Kort tid etter var den første Sleipner-motoren et faktum. Jomfruturen ned Glomma bød på flere stopp og solide motorhavarier. De gjorde nødvendige endringer, og sakte men sikkert ble det utviklet en motor man kunne stole på.
NYE LOKALER
I februar 1908, etter mange års hardt slit, opprettet gutta et eget verksted som de kalte Sleipner Motorfabrikk. Sleipner-motorene ble populære og gikk bra, men med bare en styrt ventil var den vanskelig å regulere på tomgang. Noe senere kom de over en amerikansk Regal med to styrte ventiler og en bedre forgasser. Det ble kopiert litt herfra. Allerede i 1911 kunne Sleipner levere 40 motorer, først og fremst til distriktets fiskere.
I 1912 kjøpte de en tomt ved Glommas utløp i Fredrikstad. Det startet med en liten fabrikk med 12 ansatte. Græsviggaten er fortsatt sentrum for Sleipners 100 medarbeidere i inn- og utland.
I 1923 ble anlegget utvidet med stort monteringsverksted, og i 1937 ble det oppført et nybygg for å dekke den stadig stigende etterspørselen etter de populære motorene. Fire år etter krigen ble det gjort ytterligere utvidelser.
1950-årene ble gullårene for produksjonen av Sleipner-motorer. I 1952 ble det produserte 674 innenbordmotorer. I 1956 og 1957 900 utenbordsmotorer og 500 innenbordsmotorer. De mest populære Sleipner-motorene var 4,5 hk og 5-6 hk.
USLITELIG
Sleipner-motorene ble kjent for sin pålitelighet og ikke minst holdbarhet. Fagfolk var enige om at det lå et fremragende håndverk og førsteklasses kvalitet i sylindergodset, mye mer enn det som vanlig var på den tid. En helt spesiell stållegering ga materialet en struktur som holdt bedre på smøreoljen og et hardt og slitesterkt sylinderløp.
På 1950 tallet fikk Sleipner konkurranse. Amerikanerne banket på med Johnson, Evinrude og Mercury. Disse viste seg snart å være driftsikre og enkle å montere, så etterspørselen ble stor. Sleipner svarte med lisensproduksjon av den svenske motoren ”Aldell”.
I 1955 kom den første ”Sleipner Taifun”, en hissig liten luftkjølet påhenger på 2,5 hk. Motoren kunne vippes opp og vekten var kun 18 kg og kunne derfor lett bæres.
TUNGE ÅR
Etter mange års fremgang og suksess, opplevde Sleipner motbakke tidlig på 1960-tallet. Den endte med økonomisk krise og nedleggelse av jernstøperiet. En økonomisk redningsaksjon var nødvendig, men til tross for tapre forsøk endte det med at kemneren i Fredrikstad begjærte Sleipner Motorfabrikk konkurs 14. mai 1976.
Sleipner måtte ta en dyp pust i bakken, mens bostyret sørget for en viss virksomhet. Nye eiere overtok 10.mars 1977.
Båtmagasinet sitter sammen med dagens leder av Sleipner Motor A/S, Arne Skauen, mer enn 30 år etter at den nye virksomhet ble dannet våren 1977. Arne har vært med helt fra starten og kom fra Fredrikstad mek. Verksted. Med i ryggsekken hadde de ansatte et godt og høyt respektert navn. Det var bare å brette opp ærmene.
- Det klarte vi med felles innsats. Dessuten hadde vi Kjell Hox i Kellox som hovedaksjonær med tro, vilje og økonomi til å gjennomføre nødvendige endringer. Nye Sleipner ble bygget opp, sten for sten. Det ble knyttet nye kontakter, blant annet med italienske Radice, propeller, og med Vetus på båtutstyrssiden, et samarbeid som opphørte i 1981.
Men Arne og hans mannskap lot seg ikke slå ut av et tapt agentur. Ikke lenge etter hadde Sleipner sitt eget produkt klart for salg under navnet Sleipner Hydraulisk Styring. En rekke samarbeidsavtaler ble truffet i årene som kom. Og Sleipner utviklet egen bred ekspertise, spesielt på propellsiden.
”SIDEPOWER”
Vi skal tilbake til 1984 for å finne ”hemmeligheten” bak den suksess bedriften i dag opplever. Arne Skauen ble spurt av en svensk båtprodusent om ikke Sleipner kunne lage en liten baugpropell.
Arne tente på idéen og det ble gnisten til Sidepower, som er i bruk verden over, og som leveres med forskjellig ytelse, avhengig av båtens størrelse. Ikke bare fritidsflåten benytter systemet, også en rekke fiskebåter monterer Sidepower for presisjonstyring i trange havner.
Den første 4 hesters Sidepower ble konstruert av Per Øystein Andreassen. Sleipner skulle på markedet med en baugpropell som kunne monteres i en liten tunnel som ble støpt inn i båtens baug, og med en elektromotor til å drive propellen. Markedet var fritidsbåter fra 22 til 35 fot. Etter utallige tester og endringer, kunne Sleipner i januar 1986 lansere sin 4 hk Sidepower baugpropell. I dag kan propellene levers fra 4 – 20 hk. Den nye hekk-propellen ble lansert i 1996, og er også blitt et nyttig hjelpemiddel for skippere i fritidsbåter.
BILLIGERE I DAG
I dag koster en baugpropell fra Sleipner Motor langt mindre enn tidligere. Årsaken er nye produksjonsformer, og masseproduksjon i et voksende marked.
I tillegg til suksessen med Sidepower har Sleipner også lykkes godt med sine styremaskiner som man har levert helt siden 1991.
Arne Skaue sier at man selger ”Powersteering” over hele verden. Denne består av en hydraulisk rattpumpe, slanger og en rorsylinder. På den måten oppnår man en mer presis styring av båten. Slikt utstyr er viktig dersom autopilot skal monteres.

Ut over egne produkter og produkter via engrosvirksomheten, er utvalget av maritimt utstyr fra Sleipner Motor meget variert og omfattende. Salgssjef Finn Basteviken, som har vært med siden 1978,og leder et erfarent korps av selgere.
Kjell Hox, Arne Skauen og Finn Basteviken i Sleipners styre er optimister med tanke på fremtiden. Selskapet har brukt 100 år på å bygge et solid merkevarenavn. Det skal videreutvikles videre.

Tidsakse

Sleipner gjennom 100 år