Utruste ny båt

Utruste ny båt

Koster mer enn du tror

Båtkjøperen får stadig mer for pengene. Regn likevel med at båten blir vesentlig dyrere enn listeprisen før den er klar til tur.

TEKST: JON WINGE

Båter har aldri vært så billige som nå. Rundt 1920 koster en meget enkel 18 fots åpen trebåt med 5-6 hesters motor det samme som en industriarbeiders årslønn. For den sammen lønna før du i dag en større båt med mer utstyr og komfort, og vesentlig større motor.
Båtbyggerne og deres ansatte tjener ikke mindre enn den gang. Den ”lave” prisen skyldes store serier etter rasjonelle produksjonsmetoder og materialer.

Prisliste ++

Når du skal kjøpe ny båt, må du imidlertid regne med at den koster deg vesentlig mer enn det som står i prislisten før du er klar for et behagelig og forholdsvis bekymringsfritt båtliv, enten det er en dagsturbåt, eller du skal bruke båten som flytende weekend- og feriebåt. Det er lett å se på prisen øverst på arket, ikke den som kommer nederst.
Det er stor forskjell på standardutstyret fra båt til båt. Pris- og spesifikasjonslisten til de fleste båter har imidlertid en smørbrødliste av tilleggsutstyr. Den trekker selgeren fram etter hvert som kjøpssamtalen skrider fram, og du er over det første sjokket med grunnprisen. Denne diskusjonen bør du ta på alvor. Noe utstyr kan det lønne seg å bestille ferdig montert, i forhold til å gå på markedet når båten er levert. Båtprodusenten har lavere innkjøpspriser enn du får, og kalkulerer ofte lavt for å gjøre båten mer attraktiv. Baserer du deg på selvmontasje må du betale mer for komponentene, i tillegg til plunderet du får med monteringen.
Men hva trenger du egentlig? Vi begynner i ”feil” ende, for der sterter tankegangen hos de fleste.

Komfort

Blant de ting som kan gjøre livet bedre om bord, er kanskje kjøleskapet det viktigste. Det er inkludert i mange båter, mens det er ekstrautstyr i andre. Ferdig levert kan det koste mellom kr 6.000 og kr 10.000. Et monteringsklart kjøleskap koster fra kr 4.000 og oppover i butikken. Lite å spare, altså. Men monteringen er forholdsvis enkel.
Mange mener varmeapparat er et ”must” i en turbåt. Da bør du ubetinget trå til med det samme, for ettermontering kan by på store problemer med plasseringen. Fremføring av varmluftslangene betyr behov for riktig store huller, som krever spesialverktøy. Et ferdigmontert varmeapparat koster gjerne i størrelsesorden 20.000-30.000.
Det viktigste hjelpemidlet på komfortsiden er etter manges mening autopiloten. En skikkelig autopilot kan være dyr, og ettermontering vil som regel være arbeidskrevende og problematisk. Her lønner det å kjøpe den ferdig montert.
Varmtvann øker komforten sterkt. Varmtvannsbereder får du verftsinstallert for 8.000-20.000, avhengig av størrelse og montering. Da bør du absolutt også legge fram til dusj på akterdekket og / eller badeplattformen. Det kan nesten ikke beskrives hvor herlig det er å skylle seg med varmt ferskvann når du stiger opp fra badet. Ettermontering blir ofte dyrt, og alltid problemfylt.

Elektronikk

Ekkolodd er et viktig instrument som er nyttig både under navigasjon og i ankringssituasjoner. Alt for få investerer i dette nyttige og rimelige instrumentet. Derimot ser det ut til at ”ingen” kan klare seg uten GPS og kartplotter lenger. Det er jo også et vidunderlig instrument, som viser båtens posisjon i kartet på skjermen, som lar deg zoome inn slik at de ser detaljer som er for små til at du får dem i sjøkartet. Instrumentet styres av en innebygget eller tilkoblet GPS, og det kan regne ut en mengde mer eller mindre nyttige ting. Det mest interessante er kurs og fart, samt distanse og rettvisende kurs til det stedet hvor pekeren plasseres.
I dag får du en brukbar fargeplotter for under 10.000 kroner, og så må du ”kle den opp” med elektroniske kartbrikker som dekker det området du vil seile i, typisk 3.000-5.000 kroner pr område. Men glem ikke at du også må ha papirkart om bord! Kartsystemene som kan lastes inn i håndholdte GPSer er sjelden så gode som de du får på de store apparatene.
Trenger du egentlig kartplotter? De fleste av oss går jo langs kysten i dagslys, og da holder det i massevis med sjøkart, kompass og logg. Samt en god kikkert. Mange erfarne båt- og sjøfolk mener at en radar egentlig burde komme før kartplotteren. Den koster ikke stort mer, og når du lærer deg å bruke den, gir den vel så viktig informasjon for oss kystkrypere som kartplotteren. Kartplotteren sier for eksempel ingenting om andre båter i området. I dag kan de fleste instrumenter kobles sammen slik at du kan få radarbildet opp sammen med kartplotterbildet, i den grad det har noen praktisk hensikt for deg.
Skal du instrumentere båten ”fra bunnen av”, bør du tenke deg litt om. Det er ikke bare å kjøpe instrumenter her og der, etter pris og andre innfall. De fleste instrumenter inngår i dag i komplette systemer som snakker sammen. Velger du rett merke, kan du utvide systemet ditt med nøyaktig det du trenger, etter hvert som du får råd. Kanskje starter du med logg og ekkolodd, og bygger på basis med kartplotter og radar senere. I dag er det nærmest ”plug and play” innenfor systemene. Bruk av standardprotokollen NMEA gjør det mulig å få instrumenter av ulik herkomst til å kommunisere seg imellom.

VHF

VHF-radio er sjelden eller aldri standardutstyr, men mange båter kan leveres med dette nødvendige og billige instrumentet. Da slipper du blant annet problemet med kabelføring til antennen. Og en VHF er absolutt nødvendig, selv for folk som bare ferdes langs kysten. Går du på kanal 16 med en nødmelding, kan du regne med å bli hørt av mange, både båter og minst én kystradiostasjon, og det står et stort apparat klar til å unnsette deg med det samme.
Mobiltelefonen gjør langt fra samme nytten. For det første kan du ikke regne med å ha dekning over alt, selv langs kysten. For det annet er rekkevidden ut fra kysten sterkt begrenset. Slår du et nødnummer på mobiltelefonen, for eksempel 112, får du i beste fall kontakt med en politistasjon. Da tar det mye lengre tid å etablere en unnsetning, og du kan ikke regne med å ha kommunikasjon med redningsskøyte, helikopter eller andre som er under veis.

Fendere, tau og jernvare

Dersom den nye båten har fendere og fortøyningsliner som standardutstyr, kan du regne med at det er for smått og for lite av det. Det er egentlig bare stuemulighetene som begrenser ønsket antall og størrelse av fendere. Minst seks store fendere må til, og dessuten er det nyttig å ha en stor kulefender dersom du ofte ligger i naturhavn.
Av fortøyningsliner trenger du minst to åtte-metere til brest og to 25-metere til spring, akterline eller baugline. Dessuten trenger du et par riktig lange liner til vanskelige situasjoner eller som varp dersom vind eller andre forhold gjør det vanskelig å komme ut ingen. 40-50 meter er bra. Fortøyningstauet bør ha minst 14 mm diameter. Ikke på grunn av styrken, men for at det skal være godt å håndtere dem når det trenges et krafttak. På noen springkryssholt ekstrutstyr. Ettermontering kan bli vanskelig når innredningen er på plass.
Dersom anker er standardutstyr, så regn med at det er for lite. Ha det gjerne som reserveanker, for alle båter som er store nok til å være ute om natten må ha minst to ankere. Regn med at du må kjøpe nok et anker, som er større, og som skal gjøre tjeneste som hovedanker. Det er ikke avskrekkende dyrt, men regn fra kr 2.000 til kr 6.000, avhengig av størrelse og type. Bruce eller Sarca er gode til allroundbruk. Større båter leveres med ankerspill og kjetting som standardutstyr, og ære være produsenten for det. Ankerhåndtering er nemlig en tøff jobb dersom det må gjøres med muskelkraft. Det er dessuten nærmest umulig å håndtere en kjetting for hånd, og kjetting er overlegent best og tryggest.
Dersom båten ikke har ankerspill som standard, kan du vente med dette til du får bedre råd. Men i en båt av den størrelsen vi snakker om, vil spillet fort komme høyt på ønskelisten. Regn med 15.000-20.000 kroner for spillet. Monteringen er forholdsvis enkel, så den kan du gjøre selv. Men du bør også ta minst 40 meter, helst mer kjetting med i beregningen. På de fleste spill kan du velge kabelar etter ønsket kjettingdimensjon. De fleste velger 7 eller 8 mm kjetting, men 10 mm kjetting er dobbelt så sikkert – og dobbelt så dyrt og tungt.

Baugpropell

Motorbåter med én propell på strak aksel kan være et helvete å ha med å gjøre i trange farvann, særlig når det blåser. For mange vil/bør derfor en baugpropell komme høyt opp på listen. Vi forsikrer, av egen erfaring, at livet om bord i en tungmanøvrert båt blir helt annerledes og fremfor alt mindre stressende med en stor nok baugpropell. Det er dyrt, men vel verdt prisen. Ettermontering er problematisk og meget krevende, og utføres helst av en profesjonell.
Reservedeler og sikkerhetsutstyr, da? Båten må være utstyrt med reserve dynamorem, impeller, to komplette filterinnsatser og olje nok til ett oljeskift. Reservepærer til lanternene er også helt nødvendig. De færreste tenker på sikkerhetsutstyr ut over de lovpålagte flyteplaggene. Har du VHF om bord er mye gjort, men ved strømutfall eller antennebrekk, kan du ikke sende eller motta. En håndholdt reserveradio er forholdsvis billig. Verdien av en radarreflektor kan diskuteres, men den skader i alle fall ikke. En god kikkert i forstørrelse 7 x 50 er derimot nødvendig. Det er en lurt å satse på et par røde nødraketter, eller i alle fall tre-fire røde nødbluss. Slikt er forholdsvis dyrt, og må dessuten skiftes ut jevnlig.
Hva vil du gjøre om du kommer i nød og ikke når fram med en nødmelding? Da kan nødpeilesender med innebygd GPS gjøre utslaget. Du bør også ha annet signaleringsutstyr om bord, som en kraftig lykt og et signalhorn. Kasteline og bøye bør finnes om bord. Bøya må ha drivanker, ellers blåser den bort fra den som ligger i vannet. Det er dessuten viktig med et sett koniske plugger av mykt treverk for å tette hullet etter slange- eller kranbrudd. Et brannteppe er godt å ha. Brannslukkingsapparater av riktig type og antall er vanligvis standardutstyr. En redningsflåte er nødvendig for dem som går over hav, ellers er gummijolla en bra erstatning.
Når du er realistisk, og regner inn alt, kan det tenkes at båten blir dyrere enn du strengt tatt har råd til. Husk at dere skal kose dere med båten, og fremdeles ha råd til biff eller rødvin på lørdagene. Er det en ide å se på en litt mindre båt? Et par fot fra eller til ser du nesten ikke forskjell på, verken utvendig eller innvendig. Og der er det mange tusenlapper å spare!