GPS + autopilot = "dynamitt"

SAMMEN ER DE DYNAMITT

Av Hans Due

Morgendagen er her. Elektronikken overtar. I teorien kan du nå starte opp båten i båthavna, trykke på noen knapper og gå til køys. Noen timer senere er du der du ønsker, frisk og uthvilt. Kom-binasjonen radar, autopil-ot, GPS sate-llit-tnavigator og fartsmåler, har tatt styr-mannsjobben for deg.

Nå vil vi slett ikke anbefale en slik fremgangsmåte. Menneskets øyne, ører og hjerne er fremdeles de viktigste fak-torer for trygg navigasjon. Men hjelpe-midlene finnes. Den nye autopiloten til Autohelm og GPS-satellittnavigatoren til Navstar, er en sterk kombinasjon. Et-ter å ha prøvd dem, er vi fristet til å si: "Sammen er de dynamitt".

GPS

GPS er et system som stadig im-ponerer. Nøyaktigheten på noenlunde over-kommelige mottagere prismessig sett er nede i 12-13 meter i våre farvann. Navst-ars XR4 er en slik mottaker. Foreløpig er mottageren dyr (ca. 30.000 kroner), men den vil for-håpentligvis gå nedover i pr-is.
Det er et utall av funksjoner i mot-tageren. Du får posisjon i lengde- og breddegrader oppgitt med tre desimaler, du får sann fart, kurs, avstand og tid til waypoint, strømhastighet og retning, kursavvik og kurslinje, lokal tid og GMT, automatisk misvisning, tidtaging og ned-telling og høyde over havet (hva du nå skal med det i båt).
Du kan legge inn opp til 199 way-points, hvorav 10 ligger lagret for øye-blikkelig bruk. Du kan mens du kjører, plotte inn waypoints du vil bruke ved en senere anledning. Det gjør du raskt ved å trykke på en knapp i det du passerer det punktet du ønsker å lagre.

AUTOPILOT

Autohelm har laget en autopilot
s-pesielt for hurtiggående motorbåter. Piloten kan brukes både på båter med strak aksel og ror og på båter med hekk-aggregat. ST 6000 heter piloten, og kos-ter 12.600 kroner. I tillegg må du enten ha en såkalt IO-drive til powerstyring (koster ca. 6200 kroner) eller en pumpe til hydraulisk styring (ca. 4700 kroner). Du sty-rer båten på ønsket kurs og try-kker på en knapp. Piloten sørger for å holde båten på denne kursen. Ikke noe eksep-sjonelt i dette, for slik virker alle autopiloter. Kursavvik reguleres med fire knapper som gir deg enten 10 grader eller 1 grad av-vik i hver retning. Heller ikke dette noe unikt.
Men det er forskjell på å ligge i 6-7 knop og i 30 knop. Små rorutslag gir adskillig større virkning i høye hastig-heter enn i små. Dette kan du kompensere for ved at piloten har tre følsomhets-områder. Den mest fintfølende bruker du i trange farvann, rotete sjø og i lave has-tigheter. Den minst fintfølende i høye hastigheter, åpne strekninger og smult farvann. Hvis du kobler autopiloten til en fartsmåler, vil den automatisk foran-dre følsomheten etter hastigheten.
Mange er skeptiske til å bruke auto-pilot i høye hastigheter. Hva om det opp-står en uventet situasjon som krever rask reaksjon fra styrmannen? Det er ikke sik-kert man har tid til å begynne å rote med knapper på dashbordet for å kunne styre unna. I denne autopiloten ligger det en funksjon som gjør at så snart du griper rattet og gjør en rask unnamanøver, kobl-es autopiloten ut. Den "overstyres" som det heter på fagspråket.
ROSINEN I PØLSEN
ST-6000 har et fluxgatekompass som er selvdevierende. Det vil si at du etter å ha installert kompasset, tar båten ut av havn og gjør en stor 360 graders sving som varer 3 minutter eller mer. Etter dette er kompasset deviert en gang for alle. Kompasset tar også hensyn til den rare nord-magnetismen som finnes på våre breddegrader, noe som har skapt problemer spesielt i Nord-Norge.
Men så kommer vi til plommen i eg-get: kombinasjonen av GPS- satellittmot-tager og autopilot. De kan nemlig kobles til hverandre, og med GPS'ens nøyaktighet og autopilotens mange finesser, kan de snakke sammen og føre båten fram til be-stemmelsesstedet, uavhengig av vind,
-strøm, fart eller sikt. Hvis du da har råd til det.