Navigasjon i mørke

Navigasjon uten dagslys

Trygg i mørket

Å gå med båt i mørke er ikke svart magi. Navigasjonen er omtrent som i dagslys, det kreves bare litt mer planlegging og en god utkikk.

TEKST: DAG PIKENorsk tilretteleggelse: Jørn Søderholm

Mange båtfolk unngår å bevege seg i båt nattestid fordi de tror det er mye farligere enn om dagen. Jo da, navigasjon i mørke er en utfordring, fordi du ikke ser ting på den vanlige måten. En bøye eller stake blir et blinkende lys. Land er bare en mørk, utydelig skygge, med mindre du ser lys fra bebyggelse nær sjøen. Selv om det er lys på land, kan de være forvirrende.
Så det er ikke noe rart at mange unngår mørkenavigasjon fordi de ikke kan "se" hvor de går.

Lettere med elektronikk

Navigasjonsjobben i mørke har blitt mye enklere med moderne elektronikk. Plotteren viser på det elektroniske kartet nøyaktig hvor du er, og - kanskje viktigere - hvor du går. Radaren viser båter og skip rundt deg, og gir en betryggende bekreftelse av landkonturer. Man kan si at navigasjon i mørke er den ultimate testen av elektronisk navigasjon, ettersom du vil måtte stole mye mer på elektronikken i mørke enn i dagslys.
Den grunnleggende metoden for navigasjon i mørke er i stor grad den samme som for navigasjon i dagslys. Du setter en ønsket kurs, enten på papirkart eller i et elektronisk kart. Du markerer kurspunkter der kursen endres, og du undersøker ruten grundig for å forsikre deg om at du ikke går nær - eller over - farer underveis. Rutinen med å sjekke ruten er spesielt viktig om du bruker elektroniske kart, ettersom små detaljer ikke synes når kartet er zoomet ut i stor målestokk.
Når du nå har den grunnleggende navigasjonen på plass er det tid for å se på hvordan du gjør mørkenavigasjonen enklere og tryggere. Første skritt er å se over ruten for å finne sjømerker eller punkter på land som vil være mulige å identifisere i mørke. Disse punktene vil gi deg viktig informasjon for å bekrefte om elektronikken gir deg pålitelig informasjon. Noen vil kanskje fullt og helt på elektroniske kart, men det vil absolutt ikke jeg gjøre. Jeg er på konstant utkikk etter måter å sjekke navigasjonssituasjonen visuelt på.

Fyr, lykter og blink

Faste og blinkende lys på sjømerker er best til dette formålet. Selv i våre dager, da antallet lykter og blink reduseres fordi elektronisk navigasjon har gjort noen av dem overflødig, finnes det mange nok der ute til at du alltid kan se minst ett ved navigasjon langs kysten. Utfordringen i navigasjonsplanleggingen er å utnytte lykter og blink best mulig til å dobbeltsjekke elektronikken.
Å identifisere lykter og blink i mørket kan være en stor utfordring. De blinker med ulike karakteristikker for at de skal være mulig å identifisere. Men å se i kartet hvilke lykter som er relevante kan være vanskelig, spesielt når du kjører en liten, rask båt og du har flere blinkende lys i sikte. Det kan være vanskelig å se den lille teksten på kartet når båten hopper og spretter på bølgene. Jeg pleier å sette en blyantring rundt lykter eller andre sjømerker, og bruker en kode for å identifisere fyrkarakteristikken.
Et eksempel: hvis lyset blinker 3 ganger hver 10 sekunder, skriver jeg 3/10 ved siden av det, sammen med R, G eller W for å identifisere fargen. (Red, green, white. Også for norske båtbrukere kan det være nyttig å venne seg til å bruke engelske betegnelser på fyr-fargene.) Skriv dette med store nok bokstaver til at du kan se det med et raskt blikk på kartet. Dette er ikke mulig å gjøre på elektroniske kart, men de fleste systemene vil vise fyrkarakteristikken hvis du holder markøren over lykten eller merket et par sekunder. Det er ikke like enkelt som med papirkart. En dag kommer produsentene av elektroniske kart til å måtte våkne og oppdage navigatørens behov for å legge til egne data på en enkel måte. I elektroniske kart er det også mulig for kartmakerne å legge inn fyrenes karakteristikk og sektorer i visningen, for eksempel ved at fyret på kartet blinker med samme karakteristikk som det virkelige fyret og / eller ved at den aktuelle fyrsektoren lyser opp eller markeres på en annen måte når båten kommer inn i sektoren.

Omvei

Da har du tilpasset papirkartet til dine egne behov ved navigasjon i mørket. Det kan være nyttig å sette en litt annen kurs i mørket enn du ville gjort i dagslys. I stedet for å gå en rett linje mellom to kurspunkter kan det være en fordel å gå en kurs som passerer nær en lykt eller et sjømerke med lys. Det vil gi en sikker posisjonsangivelse når du passerer. Manuell styring av båten er enklere med et lys forut som mèd enn å styre kompasskurs.
Unngå å styre direkte mot en lykt eller et blink. Dels fordi andre båter kan gjøre det samme, men også fordi det kan være vanskelig å bedømme avstand i mørke. Du kan brått oppdage at du er nærmere merket enn du hadde tenkt.
Spørsmålet om avstandsbedømming i mørke er viktig. Når du nærmer deg et merke, bør du forsikre deg om at merkets peiling endrer seg. Vinkelen mellom baugen og merket skal bli større etter som du nærmer deg, som en indikasjon på at du går klar av det ved passering. Vær oppmerksom på en eventuell tidevannsstrøm som kan sette deg på merket. Det er ikke lett å bedømme dette utenom gjennom merkets peiling i forhold til baugen, enten visuelt eller ved hjelp av radar. Husk på at de fleste merkene er der ute for å markere en spesifikk fare, og du må gå på riktig side av merket.

Vanskelig i fart

Du har forhåpentlig planlagt alt dette før du kaster loss. På en saktegående båt har du kanskje tid til å gjøre dette underveis. Bak rattet på en planende båt i 20 knop eller mer er det ikke bare vanskelig å skrive, men du bør også konsentrere deg om hva som foregår utenfor båten i stedet for å planlegge rute på kartet - elektronisk eller papir. I mørke vil du ha mer å gjøre enn i dagslys, og et raskt blikk rundt horisonten en gang i blant er ikke tilstrekkelig som utkikk i mørket. Blinkende lys viser seg bare med intervaller, så du må skanne horisonten sakte for å oppdage dem. Det samme gjelder små, svake lys som kan være mindre båters lanterner. God utkikk er kritisk når du går i mørket.
Hvis du er alene på vakt i mørket har du en fulltidsjobb. Du skal holde utkikk, se etter lys i horisonten, ha kontroll med navigasjonen og styre båten. Ofte er de elektroniske skjermene de mest interessante tingene i synsfeltet ditt, og det vil være fristende å fokusere på disse. Du får utvilsomt mye informasjon som er viktig for å navigere trygt, men du har ingen garanti for at de viser alt som finnes der ute. I moderat eller høy sjø kan en liten båt lett bli borte i bølgestøyen på radaren, og det er ikke sikkert du oppdager den på skjermen i det hele tatt.
Den visuelle utkikken er altså kritisk, og det kan kreve betydelig konsentrasjon å løfte blikket fra skjermene og ta en titt ut- og forover. Dette kan gå ut over styringen om du styrer manuelt, for du kan ikke konsentrere deg om kompasset hele tiden. Mitt råd er å bruke autopilot til mørkenavigasjon dersom du kan. Ikke bare holder det båten på stø kurs mens du konsentrerer deg om andre ting, men en stø kurs er nyttig også på andre måter.
Du stirrer ut gjennom vinduet for å prøve å finne et sjømerkeblink eller en fyrlykt du vet skal være der et sted. Du ser det første glimtet. Mens du konsentrerer deg om dette kan styringen lide, og båten skjærer ut av kurs. Dermed ser du ikke lyset på samme plass. Om du går på autopilot vil ikke kursen variere særlig mer enn 5 grader. Ikke bare har du mer tid til å se etter lyset, men du vil også se det på mer eller mindre samme sted.
Den stø kursen autopiloten gir deg vil også gjøre en betydelig forskjell på kvaliteten i radarbildet. Mange småbåtnavigatører setter radar- og plotterskjermer til å vise kurs opp. En hver endring i båtens kurs gjør at bildet svinger fra side til side, og gjør det vanskelig å få et klart bilde på skjermen. Med båten på autopilot vil radarbildet forbli støtt, og du vil ha en større mulighet til å se det svake målet forut. Erfarne navigatører foretrekker oftest å la skjermene vise nord opp.

Bevar mørkesynet

Viktigheten av god utkikk i mørket har allerede blitt understreket. Hvis du skal lykkes med dette, må du bevare et godt mørkesyn. Skjermer og kontrollpanel på førerplassen må dimmes så de ikke blender, og antallet lys som kan reflekteres i vindskjermen eller frontruta må reduseres. De fleste båter er svært dårlige i så henseende, og jeg mistenker at de færreste båtbyggere tester sine båter i mørke.
Biter av tape over potensielt blendende / reflekterende lys hjelper godt, og det er verdt å bruke noe tid på å forberede førerplassen på å brukes i mørke. En viktig ting når du velger hvilken elektronikk du skal kjøpe er å forsikre deg om at ikke bare skjermen lyser i mørket, men også knappene og kontrollpanelet. Både mørkesyn og oppmerksomhet om navigasjon vil bli skadelidende om du må bruke lommelykt hver gang du skal trykke på en knapp eller forandre en innstilling. I tillegg til instrumentene, må du ha lys for å lese papirkartet. Rødt lys er regnet som det beste til dette.
Du må altså planlegge før du kaster loss, du må forberede førerplassen og du må konsentrere deg ved navigasjon i mørke. Den største utfordringen ligger kanskje i å gå inn i en fremmed havn. Et fyr eller en stor fyrlykt ved inngangen til havna er godt synlig mot de øvrige lysene på land, og er til god hjelp for å gå rett. Men en bøye eller stake med blink kan være vanskelig å skille fra lys på land. Noen havner har en rekke bøyer med lys som markerer leden inn. Har du først funnet ett av disse mot lysstøyen på land vil det være enklere å finne de andre, ettersom du vet hvor du skal lete.

Bruk flybridgen

Det kan også være vanskelig å se må fartøyers svake lanterner mot lysene på land. Radaren kan være til god hjelp, men - som vi allerede har sagt - du har ingen garanti for at du ser alle små fartøyer på radar. God utkikk er fortsatt kritisk. På båter med flybridge vil det være en fordel å bruke denne når du går inn i havn. Du ser bedre utendørs, og den høye plasseringen gjør det lettere å se små båter og sjømerker.
Her er det elektroniske kartet virkelig til hjelp. Ved hjelp av den presise GPS-posisjoneringen kan du se nøyaktig hvor du er i forhold til havnen. Det er greit å ha bøyer og staker der som en guide, men vi nærmer oss et punkt der elektronikken er så god at vi ikke trenger disse merkene. De er nærmest i veien. Personlig liker jeg å ha merkene der for å markere leden og farene. Dels fordi de er kritiske om elektronikken skulle feile, men også fordi de hjelper meg til å være sikker på at de elektroniske systemene gjør jobben sin.
Å navigere i mørket strekker dine navigasjonsferdigheter. I tillegg til nøye planlegging, må du ha et høyere oppmerksomhets- og konsentrasjonsnivå enn i dagslys. Til gjengjeld får du en sterk følelse av mestring når du anløper en havn etter en vellykket mørkeseilas.