Trådløs kontroll med hjemmedata i båten

Trådløs kontroll med hjemmedata i båten

TEKST OG FOTO: JØRN SØDERHOLM
Hans-Christian Grande finmanøvrerer en Viknes 1030en ut fra Søly båthavn i Moss. Turen ut av båsen, gjennom en 90-graders tørn til styrbord tett fulgt av en 120-graders tørn til babord krever en vant hånd på ratt og spak om den skal gjennomføres uten å bakke.
Ute i Værlebukta kobler han inn autopiloten og setter et turtall som gir en passende feriefart for folk som vil snakke sammen. Deretter setter han seg ved salongbordet med autopilotens fjernkontroll og pcen foran seg. Herfra styrer han båten resten av turen. Kurskorrigeringer gjøres med autopiloten, mens pcen i sanntid viser all informasjon fra motor- og navigasjonsinstrumenter. Det vil blant annet si elektroniske kart, ekkolodd, radar med overlay og Marpa, GPS-data som fart og kurs, samt motordata som turtall, temperatur, oljetrykk og så videre.
I bunn og grunn intet nytt i dette, med ett unntak: Det er ikke en eneste ledning på salongbordet. Trådløs fjernkontroll til autopilot kjenner vi fra før. Men her er også pcen en fullverdig ekstra navigasjons- og informasjonsstasjon, uten en eneste ledning forbundet - så lenge det er strøm på batteriet, i alle fall.
Det er i dette tilfellet mulig først og fremst takket være to faktorer:
1. Raymarines nye E-serie bruker IT-standarden Ethernet som forbindelse mellom enhetene om bord.
2. En 3Com trådløs router, montert under dekk, formidler informasjon til en eller flere bærbare pcer med trådløs forbindelse.
Internt
Nå skal det innrømmes at vi ikke her er vitne til en "open source-revolusjon", med fri trådløs flyt av informasjon mellom hvilke som helst instrumenter, datamaskiner og kartprogrammer. En Raymarine E-serie skjerm er nødvendig for å håndtere det meste av informasjonen i dette tilfellet. Pcen har programvaren Raytech installert. Programmet gjør i praksis pcen til en virtuell E-serie skjerm, med noen flere muligheter enn plotteren (flere vinduer, bedre ekkoloddbilde, opptak fra ekkoloddet). Men instrumenter av andre fabrikat kan også brukes, så lenge de "sender" på NMEA eller NMEA 2000. Denne kommunikasjonen må gå via en E-serie-skjerm.
- Ethernet på E-serien gjør det mulig å eksperimentere med den trådløse routeren. Med grunnleggende kunnskap om IP kan vi på denne måten gjøre pcen til et trådløst alternativ for den som ønsker en ekstra stasjon om bord, sier Hans-Christian Grande.
Han er markedssjef i Belamarin AS, selskapet som importerer Raymarine til Norge.
Den trådløse routeren er montert sammen med enhetene til autopilot, VHF og AIS under salongdørken, beskyttet mot fukt. Noen routere krever 230 Volt gjennom en inverter, mens 3Com-routeren i denne båten takler 12-24 Volt rett inn. Eksperimentet er for ferskt til å ha gitt noen erfaringer om hvordan slike hjemmedatakomponenter tåler det salte og fuktige klimaet som tross alt er i en båt, lukket eller ikke.
Raymarines løsning støtter kun Raytech, produsentens eget kart- og informasjonsprogram.
Når man en gang har en bærbar pc med trådløs forbindelse i båten, vil man gjerne bruke den til å koble seg til internett i havner med wlan-tilbud. I så fall kan man laste ned værmeldinger som grib-filer. Raytech-programmet viser disse som overlay, med animerte isobarer og strøm- og vindpiler i kartet. Grib-filer tilbys blant annet av Meteorologisk institutt, i form av kystværmelding som nedlastbar fil (betalingstjeneste).
Ethernet gjør det også mulig å koble en stasjonær pc inn i navigasjons- og informasjonssystemet i båten. I så fall kan man montere selve pcen skjult, med bare skjermen synlig og eventuelt trådløst tastatur og mus. Raymarine har sin egen vri også her: Et eget tastatur med knapper som på E-serie-skjermen, som USB-kobles til pcen. I så fall fungerer den stasjonære pcen som en ekstra E-serie-skjerm, med de muligheter det gir for mer generøse skjermstørrelser uten å måtte betale plotterpriser tilsvarende en liten skjærgårdsjeep. Den samme stasjonære pcen kan ha et trådløst vanlig tastatur til andre formål, og med en wlan-antenne får man internettforbindelse i havner med wlan-tilbud.
Ikke alene
Raymarine er ikke alene om å tilby disse mulighetene. Furuno har i sju år brukt Ethernet til å koble sammen sine enheter. De begynte å bruke det på produkter til fritidsflåten, og har i det siste begynt å bruke det også i det profesjonelle markedet. Pc-kartprogrammet MaxSea støtter Furunos grensesnitt, og kan vise informasjon fra radar, ekkolodd, grip-filer og så videre. Trådløs forbindelse med en pc er fullt mulig også her, men Furuno er selv forsiktig med trådløs kommunikasjon mellom kritiske systemer i båten. Autopilot er ett eksempel på det.
- I en båt kan det være vanskelige forhold for trådløse signaler, ikke minst med strålingen fra radar og VHF. En autopilot med wireless overføring kan forstyrres og gi uønskede styringskommanoder. Det kan skape farlige situasjoner, sier Torkel Opedal i Furuno.
Simrad benytter NMEA 2000 og sin egen Simnet til sammenkobling av utstyr. Der er det kun NMEA-data som kan sendes til pc og kartprogram, ikke bilder fra radar og ekkolodd.
Garmin benytter en intern standard mellom alle egne komponenter. Bilde fra radar og ekkolodd kan kun vises på Garmins egne skjermer. Kommunikasjon med utstyr fra andre leverandører går med NMEA. Det samme gjelder merker som Navman og Geonav.
Søly-moloen nærmer seg, og turen er slutt. Herfra og inn er det kun skipperens vante hånd og hode som duger. Trådløs pc og autopilot er ikke tingen å stole på til å ta båten helt inn i båsen. Ennå, i alle fall.

Utstyr:
Raymarine E-serie skjerm. Fra kr 30.000
Pc med wlan (trådløs). Fra ca kr 7.000
Raytech software på pc. Kr 7.200
Trådløs router. Fra ca kr 700.
Andre instrumenter i samme serie, eller NMEA-instrumenter av annet fabrikat.

Standarder
NMEA - kommunikasjonsprotokoll mellom instrumenter i båt.
NMEA 2000 - viderutvikling av NMEA, med større kapasitet. Brukes blant annet til overføring av data fra nyere motorer til instrumenter.
Ethernet – Utstyr for kommunikasjon i datanettverk. Kabler, kort, kontakter osv.
IP (Internet Protocol) – Felles protokoll for datapakkers format og adressering.
Wlan (Wireless Local Area Network) – Lokalt trådløst nettverk som sender signaler i radiobølger.
Grib-filer: Vær- og strømprognoser i nedlastbare filer. Kan blant annet kjøpes på www.met.no.