Volvo Penta KAD 42

NY MOTOR - NY BÅT!

Av Ingvar Johnsen

Da reportasjebåten var ny for ti år siden, var dieselmotoren i ferd med å få innpass også i planende båter. Båtmagasinet satset på diesel, og vi har gjort mange erfaringer underveis. Nå er en ny generasjon dieselmotor på plass i reportasjebåten og vi nyter hvert øyeblikk!

Den første motoren var en Volvo Penta AQAD40 på 158 hk, den første småbåtdieselen med ladeluftkjøler og turbo som ble levert standard med 270-drev. Reportasjebåten "Båtmagasinet" er en Windy 8600, som er en planende båt med et skrog skreddersydd for dieselmotor(er).
Denne motorløsningen ga båten en marsjfart på under 20 knop. Den lå altså og vippet ned mot halvplanernivå når vekten og "motbakkene" oversteg motorens ytemuligheter. Da Volvo Penta lanserte sitt DuoProp-system, gjorde vi en test som beviste at Volvo Penta ikke hadde løyet om den kontraroterende propellens fortreffelighet.

Genistrek

Det var en genistrek å klare en slik effektøkning uten å røre en skrue på motoren. Teknikken var kjent både fra torpedo og fly, men var ikke utnyttet kommersielt til båt, og slett ikke til hurtiggående fritidsbåter. Dette stilte Volvo-ingeniørene overfor år med tester og prøver, men da man først hadde klart å overvinne problemene, lanserte Volvo systemet med suksess.
I l985 monterte vi 280 DuoProp-drev (uten power trim) på den forrige motoren. Resultatene ble en akselerasjonsforbedring på 33 prosent (Volvo Penta lovet 30), en toppfartsøkning på 2,4 knop (Volvo Penta lovet en til to knops økning). Forbedringen i driftsøkonomien på mellom 10 og 15 prosent, holdt også godt. Det unike med testen var at den ble utført på en og samme båt på en dag og under nøyaktig like forhold. Sammenligningsgrunnlaget var perfekt.

Fortsatt litt sidrompa

En toppfart på 25 knop var utmerket, men marsjfarten på 20 knop for en 3,5 tonns båt, var i tregeste laget. Det skulle ikke mye groe eller ekstra vekt til før vi ble liggende på "rompa" i 14 knop. Vi har ofte gått i følge med båter som har bensinmotor, og hengt litt etter deres snittfart.
-Windy 8600 ble konstruert for dieselmotordrift og var flatere i bunnen enn hva som var "in" den gangen. Det viste seg likevel at vi hadde et for optimistisk syn på hva båten ville klare av fart. Dieselmotorene ble ikke fullt så raske som vi hadde håpet. Som vanlig ble båtene tyngre enn beregnet da de var ferieklare. 25-28 knop er idealfart for Windy 8600-skroget. Derfor skal KAD 42-motoren som sitter i nå, være helt ideell for dette skroget, sier konstruktøren, siv. ing. Eivind Amble.
Dette bekreftes etter de første 30 timenes kjøring med den nye motoren. Båten er blitt "ekte" planende uten å miste sidestabiliteten. Den flate bunnen gjør at man kan bevege seg rundt i båten uten at den "legger seg". Båtens gangleie er blitt høyere og flatere (mer parallelt med vannet), slik at den skarpere baugseksjonen klipper bølgene uten at båten fremstår som hard i sjøen. Vi har hatt mange erfarne båtfolk ombord til prøvekjøring, og alle har vært imponert over kreftene i KAD 42-motoren.

Testen

Vi foretok nøyaktig de samme testene som vi gjorde ved skifte fra singel- til DuoProp, med den forskjellen at vi denne gangen har brukt finere intervaller mellom målingene, fordi alle tallene er interessante når det gjelder skrogets og motorens "fysiologi".
Tallene forteller først og fremst om forbedrede verdier på alle områder. Toppfarten er imponerende, tallene for liter pr. nautisk mil er med små avvik "flate". Lydnivået er imponerende lavt, akselerasjonen er formidabel og kompressorlyden gjør lite av seg det lille øyeblikket den er inne. Du ser utslaget på lyden ved 1800 omdr. min. Den gir en flat dreiemomentkurve som man til nå ikke har opplevet i diesler med så lave sylindervolumer.
Skrogets opprinnelig tiltenkte egenskaper kommer nå bedre til sin rett. Dette gjør at du ikke er fullt så avhengig hele tiden å bruke trimplan/powertrim for å hente skrogets optimale egenskaper. Med den forrige motoren var det ikke snakk om å få båten i plan med fullastet båt og fire personer på akterbenken. Nå er ikke det noe problem, selv uten bruk av trimplan.
Alle resultatene er spennende, men jeg velger å dvele litt ved forbrukstallene. Som sagt er liter pr. nautisk mil nyttige tall og dessuten interessante fordi de forteller hvor skroget går mest økonomisk. Det er på laveste hastighet. Mange av oss sett det røde på tankmåleren. Det kan være nyttig å vite at du er sikrest på å nå havn ved å kjøre i fem knop.
Du vil også se på forbrukstallene at i "overgangssonen" fra deplasement til halvplaner/planer, gjør forbruket et hopp i takt med at båten kryper over kulen og flater pent ut til ren planingsfart.

Tilleggsutstyr

Når man skifter motor, kommer det ofte noe mer nytt på "kjøpet". Nye instrumenter osv. Power-trimknappene er blitt bra fordi Volvo Penta endelig har oppdaget at bryter opp, betyr drev opp, og omvendt. Trim-instrumentet er fortsatt håpløst fordi det gir for mange signaler. Lysdioder og gradetall kunne med hell ha vært byttet ut med en enkel viser. "Flipperspillinstrumenter" imponerer bare amatører.
Styringen er et kapittel for seg. Her har vi lagt oss på de-luxe linjen. Vi syntes den gamle manuelle styringen var meget bra, men kravet til styrekrefter har øket med den nye motoren. Dessuten ville vi ha muligheten til å montere selvstyring. Vi gikk derfor til anskaffelse av hydraulikkassistert servostyring. Fordelen er enkel montering av en autopilot, samt vissheten om at hydraulikken klarer styrejobben hvis servoen skulle ryke. Ikke minst er styringen både presis og lett, noe som ikke er tilfelle med gearet. Det er nesten verre enn før, så antakelig må det et wireskifte til.
Jeg har så vidt nevnt muligheten for å montere selvstyring, og var helt på terskelen til å anskaffe et helintegrert system med GPS og logg. Vi venter litt med det. Farten skremmer. Med en marsjfart på 25-28 knop er jeg ennå ikke helt overbevist om at systemene er gode og raske nok. I slike hastigheter må styrmannens oppmerksomhet være på farvannet fra baugen og fremover - hele tiden! Kanskje blir det en autopilot neste år!

Testresultater

BÅT: Den samme Windy 8600 1983-modell.
MOTOR: Volvo Penta KAD 42 direkteinnsprøytnings dieselmotor med kompressor og turbo, 235 hk. (Svinghjulsmålt).
VEKT: 3,5 tonn med full ferielast pluss tre personer og halve diesel/vanntanker.
TEMPERATUR: 24,2 grader i luften og 23,5 grader i vannet. Barometertrykk 781.
Propell: Duoprop B4 som er to tre-bladere beregnet for bensinmotorer. Det "gamle" oppsettet med en liten fireblader og en stor treblader stemmer ikke på KAD-motoren.
TURTALLKNOPL.N.MILL.TSTØY DB.A.
1000 5,10,58 3,065
1500 7,01,0 7,172
1800 8,01,2810,376
2000 8,52,0317,2677
220010,51,7518,4678
250015,31,6124,6675
280018,91,4126,8075
300022,81,2428,4076
320023,31,2128,3077
3400*25,01,4937,3078
3600*28,51,4742,1379
380030.21,5546,8580
395031,41,7053,5081
* Marsjfart under normale forhold.

Akselerasjonstest:
0-15 knop: 7,2 sek
0-20 knop: 10,4 sek
0-30 knop: 19,8 sek