De eldste hurtigrutene: D/S SIRIUS

De eldste hurtigrutene

D/S SIRIUS

Hurtigrutene har gjennom tidene vært livsnerven langs store deler av kysten. Dessverre har bilder og dokumentasjon, særlig på de eldste fartøyene, vært mangelvare. Skutemaleren Roald Solberg bøter nå på dette ved å male detaljerte bilder av de eldste hurtigrutene. Båtmagasinet presenterte en serie av båtene i fjor. Først ut i høst er D/S Sirius.

Av Roald Solberg

I desember 1893 da Richard With og Vesteraalen var i ferd med å vise at det virkelig gikk an å gjennomføre ruten vinterstid, tok dampskibskonsulent Gran ny kontakt med Bergenske og Nordenfjeldske. Selskapene hadde sine interesser å forsvare i Nord-.Norge og kom snart til enighet om en fireårskontrakt., til tross for Vesteraalens protester. Bergenske og Nordenfjeldske ble enige om å dele kontrakten for en ukentlig rundtur Trondheim – Tromsø om vinteren og til Hammerfest i sommertiden, og de aktet å drive ruten alternerende et år hver. Det bergenske Dampskibsselskab var først ut og valgte et av sine bedre skip, den ni år gamle Sirius.
3. juli 1894 gikk Sirius nordover for å settes inn i ruten fra Trondheim. Den var noe større enn Vesteraalen, en stormdekker på 887 bruttotonn, levert i april 1885 fra Flensburger Schiffbau Gesellschaft i Flensburg. Passasjerinnredningen var delt i tre klasser, med lugarer for 24 reisende på 1. klasse, 22 på 2. klasse og 24 på 3. klasse. De fleste lugarer og salonger lå på hoveddekket, med lasterom både forenom og aktenfor maskinrommet. Maskineriet var en tosylindret compound dampmaskin på 700 ihk med kullfyrte kjeler. Rutefarten var omkring 10 knop.
Selskapet hadde en stab av dyktige offiserer som også klarte de nye utfordringene. Ruten var lagt opp med avganger fra Brattøra hver torsdag kl. 0800, mens Vesteraalen hadde avgang om søndagen. Sirius klarte seg godt i Hurtigruten, inntil Jupiter overtok utpå vinteren 1895.
Sirius tjente Bergenske lenge og trofast. Den hadde vært blant selskapets første skip spesielt utstyrt for turisttrafikk, samtidig som det mesteparten av året skulle seile med gods og passasjerer i vanlig rutetrafikk. I likhet med andre av Bergenskes skip, som Nordstjernen, Capella og Neptun ble den hver vår tatt ut av rute for en grundig utlufting, rengjøring, maling og utrustning til turistsesongen. I 1896 fikk skipet lagt inn elektrisk lys og ble i 1908 gjenstand for en grundig ombygging ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen.
Skroget ble forlenget fra 191 til 207 fot og det ble installert ny ekspansjonsmaskin på 950 hk. Etter denne ansiktsløftingen kom skipet til å seile i flere av selskapets ruter, både langs kysten og en tid i Islandsruten. I 1927 mistet det sine passasjerlugarer og ble deretter brukt som lastebåt i godsruten mellom Oslo og Finnmark.
Ved krigsutbruddet i 1940 var Sirius i Nord-Norge. Den gikk i forsyningsfart nord for kampsonen, men tyske fly gjorde trafikken utrygg. 18. mai var skipet på vei fra Tromsø til Risøyhamn for å hente biler som var rekvirert til styrkene på Helgeland da det sent på kvelden ble angrepet av et tysk fly. Utenfor Finnlandsnes på nordspissen av Dyrøy fikk det to treffere, en forut og en midtskips og det var slutten. Syv av besetningen ble drept mens folk fra land fikk reddet elleve mann som klamret seg til vrakgodset.
(Kilder: Bl.a. Hurtigruten v/ Dag Bakka Jr.)