DE ELDSTE HURTIGRUTENE: M/S KONG OLAV

DE ELDSTE HURTIGRUTENE

M/S KONG OLAV

Hurtigrutene har gjennom tidene vært livsnerven langs store deler av kysten. Dessverre har bilder og dokumentasjon, særlig på de eldste fartøyene, vært mangelvare. Skutemaleren Roald Solberg bøter nå på dette ved å male detaljerte bilder av de eldste hurtigrutene. Båtene presenteres i Båtmagasinet og Solbergs bilder er utstilt i Fartøymagasinet i Oslo. Fjerde båt ut er KONG OLAV.

Av Roald Solberg

Straks etter at Sanct Svithun hadde gått tapt i oktober 1962, bestilte Det Stavangerske Damskibsselskap et nytt skip til Hurtigruten. Det falt sammen med en ny omgang fornyelser, hvor Lofoten og Barøy skulle skiftes ut, og Stavangerske gjorde som Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap og bestilte sitt nye skip hos Aker-gruppen. Stavangerskes skip ble bygget ved Bergens mek. verksted i Solheimsviken, som det første hurtigruteskip bygget her siden Midnatsol i 1910.
Under vanlig festivitas ble skipet sjøsatt 15. november 1963 og døpt Kong Olav. 24. april 1964 ble Kong Olav overlevert Stavangerske, og under kaptein Nils Ledre tatt hjem til Stavanger for presentasjon. 11. mai lå det igjen i Bergen, klar til avgang ved Festningskaien for sin første rundtur.
Kong Olav var på 2604 brt. og 286 fots lengde. Innredningen fulgte samme arrangement som Lofoten, med salongene samlet på ett dekk og 1. klasse utsiktssalong forut på båtdekket. Lugarkapasiteten var på 220 køyer fordelt på 1. og 2. klasse. Hovedmotoren var en 7 sylindret Bürmeister & Wain på 3325 bhk, lisensbygget av Akers mek. verksted. Under prøveturen kom farten opp i 17,52 knop, mens rutefart lå på 14,5 - 15 knop. Som det første hurtigruteskip fikk Kong Olav baugpropell.
I eksteriør var Kong Olav et vakkert skip, med sin pynteskorstein midtskips og røykutslipp gjennom aktermasten. I Stavangerskes farger fikk skipet et særpreg med sine røde striper i skorsteinen og rød-blå-hvite baugmerke. Det kom også til å gå i Ekspressruten om sommeren, og fra 1968 også i seilingene til Svalbard. Våren 1978 gjorde skipet et mini-cruise til Aberdeen.
Da Stavangerske i mars 1978 besluttet å selge skipet, var det både fordi rederiet hadde økonomiske problemer og fordi Hurtigruten ikke lenger hadde så stor betydning for hjemfylket. 11. april 1978 ble Kong Olav derfor overlevert til Vesteraalens Dampskipbsselsksap i Stokmarknes for 17,5 millioner kroner, én million mer enn skipet hadde kostet nytt. Vesteraalskes blå-hvite farger endret straks skipets ytre karakter, selv om grunnstammen i besetningen fulgte med over til det nye rederiet.
Våren 1986 fikk skipet en grundig modernisering. Lugarene ble oppgradert, fire nye lugarer bygget akter på salongdekket, maskineriet overhalt og kranen på fordekket skiftet ut.
Fra januar 1988 kom Kong Olav formelt inn i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskab, etter at selskapene var slått sammen. Igjen ble skorsteinsmerket forandret til OVDS gule skorstein med rødt, hvitt og blått symbol.
En tid så det ut til at "Kongen" skulle bli det siste "klassiske" hurtigruteskip i OVDS flåten. Kontraheringen av de to nye skipene ved Kværner-Kleven skulle avløse de aldrende Nord-Norge og Kong Olav. I mellomtiden kom selskapet til å overta Lofoten fra Finnmark Fylkesrederi.
Etter fullført rundreise 29. april 1997, lå Kong Olav til kai i Bergen for siste gang i Hurtigruten. 34 års trofast innsats under tre rederiflagg var avsluttet. Skipet var allerede solgt til interesser i Thailand, sammen med tre av OVDS' eldre hurtigbåter. Etter en tids opplag i Solheimsviken, ble det overlevert i juni og satte kursen mot sitt nye hjemland 2. juli 1997.
(Kilde: Hurtigruten av Dag Bakka jr.)