Fine linjer uten finish

Viksunds fiskesjarker var, som Viksund selv sier, ”berømt for trygghet til havs”. Sjøegenskaper og styrke bidro til å gjøre Viksundbåtene til selve innholdet i det nordnorske sjarkbegrepet, så å si. At finish i innredning den gang ikke var like påaktet blant kjøperne, er mulig. Med dagens båter og kjøpere er imidlertid forholdet noe annerledes. Viksund 260 St. Cruz, en helplanende bakveggbåt, lever fullt opp til Viksunds ry som produsent av sjødyktige farkoster. I det ytre er den ytterst linjelekker, i en grad som har gått på bekostning av det praktiske. Innvendig har den dessverre også en del mangler i finish og noen lite gjennomtenkte løsninger.

Sjøegenskaper

På dette punkt er Viksund 260 St. Cruz i planende utgave en kompromissløs båt. Den er helt uten merkbar planingsterskel og svært smidig å håndtere. Med en skrogbunn som har to ”halvtunneler” på hver side av kjølen, er den myk i bevegelsene samtidig som den har en akseptabel svingradius uten at propellen kaviterer. Båten krenger ganske kraftig ved brå svinger. Skroget har den velkjente ”Viksund-bulben”, som gir en lang vannlinje og dermed bedrede farstegenskaper. Vi vil anta at denne finessen gir seg positive utslag ved kjøring i urolig sjø. Med drev byr ikke båten på overraskelser under finmanøvrering.
Båten vi prøvekjørte var utstyrt med det største motoralternativet, en Volvo Penta KAD 43 P PS DP-E, som yter 216 hk. En frisk installasjon som gir båten toppfart på 32 knop – med tørre tanker og to mann ombord. 27-foteren (ikke 26 som betegnelsen skulle tilsi) kan også utstyres med en KAD 32 på 159 hk eller en KAD 41 på 188 hk. Båten kan dessuten leveres i halvplanende utgave med innenbordsmotor, TAMD 41P på 191 hk, og har da en estimert fart på ca. 22 knop.

Uteplass

260 St. Cruz har badeplattform integrert i skroget. Akterdekket er stort og rent og dollbordene er rikelig forsynt med kraftige håndrekker i rustrfritt stål. Tilsvarende også på styrhustaket. Testbåten manglet pullerter for spring, men slike skulle ettermonteres. På styrbord side av bakveggen er det laget utvendig styreposisjon. I utgangspunktet er dette et prisverdig påfunn, men selv for en normalhøy person kan den gi brist i selvfølelsen. Herfra ser man ikke mye forover. Styrhustaket er for høyt. Dessuten er det ingen vinduer i bakveggen, kun en dør. Til gjengjeld en riktig solid hengslet sådan i aluminium og med vindu. Forsøker man å se gjennom døren og de aluminiumsinnfattede styrhusvinduene, må man gå ned i knestående før man får et glimt av baugen. Vi er lave, men ikke lave nok. Produsenten har på trappene et trinn som skal gi også oss normalhøye vidsynet tilbake.
Under luken i den store dørken, finner vi et meget ryddig kombinert motor- og lasterom. Med dieseltanken plassert forut i rommet, og med motoren helt akter. I midten er det rikelig med stueplass og luftige forhold for den som har praktiske ærend her nede. Alle installasjoner er ryddige og godt merket. Her finnes to batterier og fast lader samt varmtvannstank. Hovedstrømbryteren er også plassert her, mens hovedsikringene er montert i et skap like inntil bakveggen på babord side. Vi mener hovedbryteren med fordel kunne vært lettere tilgjengelig.

Innredning

Sittegruppen i salongen består av et bord og to doble benker, den fremre med vendbar rygg slik at man kan sitte i kjøreretningen. Bak den aktre benken er det et lite hengeskap. Benkene er smale, og det samme må de fire som skal sitte der være. Slurv har resultert i småskader rundt skruehull m.v. Helt akter på styrbord side finnes toalettrom laget av plater, en løsning med hjemmesnekret preg. For øvrig er skott og innvendig skrog i hele båten polstret på en tilfredsstillende måte, også på toalettet, hvor langvarig og gjentatt bruk av dusj neppe vil være å anbefale. Servant og armatur er av god kvalitet i rustfritt stål.
Bysse med vask og Origo flammeløst kokeapparat ligger mellom toalettet og styreposisjonen. Benken inneholder skufferekke og et skap. Skuffene var til dels ikke mulig å åpne. Det er hylleplass i skrogsidene. Tilsvarende er det stuerom uten dører eller skuffer under fothvilerne i kjøreretningen og under sittegruppen. Kjøleskapet er under førersetet.
Selve førerplassen har etter vår mening flere mangler. Blant annet er rattet plassert for høyt og spakene så langt bak at man sliter med å få tak i dem. Instrumentene skjules delvis bak rattet, og det er påtakelig at man finner lett synlige blyantstreker etter vatring av brytere. Viskelær!
Helt forut er det en lugar med en V-køye som kan gjøres om til dobbeltkøye, samt en tverrgående enkeltkøye over. Løsningen gir god plassutnyttelse, og under benkene er det rikelig med stuerom.

Konklusjon

Viksund 260 St. Cruz er rent teknisk meget ryddig og i hovedsak vel gjennomtenkt. Skroget oppfører seg suverent og er morsomt å kjøre. Det er når det kommer til finish i trearbeider og en del praktiske løsninger, at det brister for denne båten - som ved enkle grep kunne vært så meget bedre.