Praktiske småtips

Praktiske småtips

Fra våre lesere dukker det stadig opp smarte tips som vi viderebringer. Noen sender oss mail eller brev, og andre skriver på diskusjonsforumet på www.batmagasinet.no.

Hjemmelaget takluke

Jeg har en form til en takluke som passer til Tresfjord 29 AC, forteller Bjørn Egil Goa i Stavanger. Denne luken passer til den eksisterende åpningen i hardtoppen og vil erstatte kalesjen som dekker åpningen. Luken ligger an mot utsparingen i hardtoppen med gummipakning i mellom og holdes på plass ved hjelp av 4 lukestrammere. Lukene vil foreløpig bli produsert i hvitt. Problem med falmet gelcoat og ulike fargenyanser på de enkelte årsmodellene, gjør det vanskelig å treffe på fargen. Den delen av innsiden som vises, passer mot den hvite skaien i taket. I luka støpes det inn et ”sandwich” lag som isolasjon og forsterkninger der hvor lukestrammerne monteres. Prisen på lukene er jeg ikke helt sikker på enda, men ca 2000,- til 3000,- kr. Prisen blir etter hvor mange som bestiller samtidig, og hvor mye bearbeiding/finpuss støpearbeidet krever. Støpearbeidet blir utført hos en båtbygger i Stavangerområdet. Luka er testet på en Tresfjord 28, 1977 modell, og den dekker åpningen, men kommer ikke helt ned til taket. Hvis en kapper den ferdige luka og legger inn et stykke på ca. 2 cm i lengde retning, så passer den. Lysåpningen på "kortsiden" er identisk, mens langsiden er litt større på 28 foteren enn på 29-foteren. Dette gjelder de årsmodellene som har aluminiumslister mellom vinduene i fronten,(1977 til 1981/82 ? ). Årsmodellene som har samme vindusarrangement i fronten som 29 foteren (et stykke plast mellom listene), er fra 1982 og nyere. Jeg har snakket med de som støper og de mente at det går an å kappe luka og legge inn et stykke på midten. Da får en ikke det rette mønsteret, men en "blank/glatt" stripe tvers over. Denne vil ikke vises med mindre en står og ser ned på taket. Luken vil bli forsterket og malt innvendig, slik at denne blir lik de andre fra innsiden. Luken kan produseres på bestilling og sendes i oppkrav.
Dersom dette er av interesse så kan jeg kontaktes på famgoa@online.no eller på mobil 988 27 425

Varmt på bena

Kalde dager og netter står foran oss, og mange velger å ta båten på land, skriver Arive på Båtplassen.
- Selv har jeg en liten kombisjark med selvlensende dekk og lar båten ligge ute hele året. Jeg har en god og traust Pyro oljeovn og den gir god varme og er rimelig i drift. Problemet har vært at det blir varmt fra midjen og opp! På gulvet og foran i lugaren er det en skikkelig "kuldegrop". Jeg har lenge spekulert på hvordan overflodsvarmen oppunder taket kunne fordeles til dørken.
Dette har jeg løst ved å tvinne 15 m. 8mm kobberrør rundt selve ovnsrøret som er et rør med diameter på ca. 75 mm og som går rett gjennom taket. På kobberøret har jeg montert ekspansjonstank og en liten Johnson impellerpumpe. I dørken har jeg lagt ca. 15 m. kobberrør av samme dimensjon, i slynge omtrent slik man legger vanlig varmekabel. Forbindelsen mellom rørene oppe og nede er en vanlig gummislange.
Etter å ha koblet rørene og pumpa sammen, fylte jeg anlegget med vann og frostvæske. Etter å ha tent i ovnen begynner jeg tter ca. 30 minutter å merke varme i dørken. Jeg var selv skeptisk til hele greia, dels fordi kopperrør og pumpa tilsammen kostet ca.1500 kr.
Jeg har hatt dette "opplegget" siden i fjor og var blant annet på fisketur i Lofoten i en uke i mars i år. Jeg satt i bare vanlige sokker i lugaren og hadde det komfortabelt! Klart jeg kunne hente varme fra motoren (Ardic etc),men den har jeg jo kun glede av sålenge motoren er igang.
Dette var rett og slett vellykket!

Strøm!!

Idag har jeg en VP Tamd40,med en 70amp dynamo og Ladac regulator.Har aldri hatt strømproblemer.
Skal skifte motor til VPTAMD41 ,og da er spørsmålet: Kan jeg fremdeles bruke Ladac'en, eller bør jeg bruke den regulatoren som Volvo leverer (i tillegg leverer volvo bare 60amp. dynamo.)?, skriver Karl J.

- Flytt den kraftige Motorola/Valeo dynamoen på mer enn 75A, over på 41 motoren, svarer Paul Rosenquist.
- Bruker du Ladac 1204 som føler batterispenning og sørger for at batteriene selv bestemmer at dynamoen må levere hele 75A ved en spenning som er kjemisk riktig i forhold til temperatur,. vil du ha den korteste oppladingstiden. Husk bare på at det er to til tre batterier som må samarbeide om å spise hele 75A. Med tre batterier blir det nesten 25A pr stk. i ladestrøm. Det er alltid litt forbruk som tar noe, slik at opp i mot 25A, er betegnet som kontrollert hurtiglading. Ha den 60A dynamoen du plukker av den nye motoren som reserve i båten. Putt den i en plastpose etter en stor god dusj med CRC.
Mitt råd er basert på at Karl J. jo allerede har en Ladac og en dynamo som i praksis dytter ca. 20A mer inn i batteribanken enn en original Valeo 60A . Den originale løsningen regulerer spenningen til 14,2V senset på batteripluss og dynamo minus. som resulterer i at når batteriene er sultne og ber om stor strøm, så blir det spenningsfall i minuskabel på ca 0,2V, og strømmen blir i praksis ikke så høy som dynamoen er påstemplet fordi batterier mister raskt interresse for å suge strøm når påtrykt spenning er for lav.
Her er det viktig å merke seg hva f.eks. Exide-Sønak informerer om at det tar 4 timer å lade et batteri fra 50% til 80% med en ladespenning på 14,4V, og at det samme tar 40 timer ved 13,8V,
begge deler ved 25 grader.
Dersom ladespenningen er 13,80v vil det for båtfolket i praksis ikke være mulig å dra batteriene over 80%. Da må motoren gå døgnet rundt i minst 72 timer.
Riktig ladespenning er så viktig at en må være en hund etter tiendedeler. Det å ha 14,4V i stedet for 13,8V er trinn nr 1. i å få et flytende strømproblem til å bli en lystbåt.

Varmer / defroster på motorens kjølevann

Planlegger å montere en slik varmer / defroster for å få båten raskt varm ved båtturer vår og høst. Hvilke type bør velges og hvor får jeg det beste kjøpet? spør Marebelle.

B. M. Olsen har bygd om og laget sitt eget varme/defrosteranlegg:
Kjølingen av motoren har jeg modifisert noe fra det originale. Fjernet det doble termostathuset i støpegods og monterte en slangetermostat. Slangene mellom pumpe, varmeveksler og eksosmanifold ble koblet om for å redusere mengden med slanger. Sløyfen til varmtvannstanken og defrosteren er tatt ut direkte fra eksosmanifolden. Dette gjør at vannet blir meget fort varmt.
Har også forsøkt å redusere tverrsnittet på bypassen til 12 mm. for å unngå at temperaturen synker for mye under tomgang uten at dette lykkes helt. Må muligens redusere enda mer. Defrosteren er på 8-10 kw. og har fire dyser til vinduene i dashbordet, en til forkabin, en til akterkabin og en til midtkabin. Dette virker meget bra uten ekstra sirkulasjonspumpe. Begge enhetene er montert så lavt så mulig, d.v.s. under varmeveksler.
Har selv Ardic 091 Diesel vannvarmer og Ardic defrostere varmvannstank og motor koplet i serie, skriver JRK. Dette fungerer meget bra, men sørg for at det er minimum 16 mm. løp i hele kjølesystemet. Jeg måtte inn med en ekstra defroster for å få avsetning for varmen slik at den ikke slo seg av og på hele tiden. En slik løsning krever også en stor batteribank, hele systemet bruker fra 6 til 9 ampére.
Jeg har også defrosteren til Ardic (1024), og den leverer varmluft i massevis, skriver Per Olav Pettersen. I tillegg har jeg investert i diesel-vannvarmeren til Ardic. Om vinteren kan jeg forvarme motoren opp til 50 - 60 grader før jeg starter den. Senere vil jeg antagelig montere en varmepatron (2kW) for å kunne bruke vannbåren varme ved tilgang til landstrøm. Har også anskaffet radiatorer, men har ikke montert disse ennå. Budskapet er: Anskaff en ordentlig defroster, det vil øke brukergleden.

"Frys" batteriet

Det er vinter, og de aller fleste båtene ligger trygt under presenning på opplagsplassene. Vintervedlikeholdet er utført, og mange har plukket en del saker ut av båten for lagring på tørt og temperert sted.
Noen tar også ut batteriene for vinteren og lagrer dem innendørs for at de ikke skal komme til døde blyklumper når båten atter settes på vannet til våren. Dette er imidlertid delvis bortkastet arbeide, og kan i verste fall være med på å ødelegge batteriene. For delvis utladede batterier vil sulfatere adskillig mer enn toppladede batterier, og sulfatering er en dødelig sykdom for batteriene som under visse forutsetninger helst skal stå i båten vinteren over. Da bevares de nemlig best.
·Men det er to ting man absolutt bør gjøre. Det første er å lade batteriene skikkelig opp slik at de er helt toppladet.
·Det andre er å koble fra batteriskoene slik at batteriene er helt frakoblet det elektriske anlegget.
All aktivitet i batteriene er kjemiske prosesser, både lading og utlading.
Vi har i en rekke artikler fortalt hvordan batteriene bør lades. 14,4 volt spenning ved 20° Celsius er ladingens 1. bud. Men stiger temperaturen, bør ladespenningen senkes. Motsatt hvis temperaturen synker. Rundt 0° Celsius kan ladespenningen være opp mot 15,5 volt. Dette fordi ladingen fører til en kjemisk prosess i batteriet, og den kjemiske prosessen går tyngre jo kaldere det er. Det samme gjelder den omvendte veien. Batteriet selvutlader mindre jo kaldere det er, og er det ingen elektriske komponenter som suger strøm fra batteriet, vil en temperatur langt under frysepunktet bevare batteriet best (batteriene fryser ikke før ved -67°C). Under ideelle forhold vil batteriet være omtrent like fulladet om våren som om høsten. Eventuelt kan man toppe opp batteriet en gang under vinteren.
Enkelte har også investert i en intelligent vedlikeholdslader som kan stå tilkoblet hele vinteren. Denne vil da konstant føle hvilespenningen på batteriet og kan stå og pulslade gjennom vinteren for å holde batteriet på topp og kompensere for den lille selvutladingen som foregår. Pulslading betyr små strømstøt i jevne intervaller.

Oppbevar batteriet så kaldt som mulig under vinteropplaget. La det gjerne stå i båten, men frakoblet det elektriske anlegget.