utgave nr 5 2003
Spenningen avgjør
Friskt eller ødelagt batteri:
Spenningen avgjør
Mange hevder at motoren er båtens hjerte. Vi våger påstanden at det er batteriet som er det, for uten et friskt batteri vil nemlig ikke jernhesten våkne til liv. Grunnlaget for et friskt batteri burde du ha lagt på høsten – nå har på mange måter toget gått, men du kan i alle fall undersøke om batteriet er friskt.
Tekst: Jan Harry Svendsen
Du skal vokse og polere, legge over presenning og gjøre det mest mulig behagelig for motoren å være i opplag. I farten glemmer du batteriet, som over vinteren sakte, men sikkert kan være pint til døde.
Å ta vare på båtens batteri er egentlig såre enkelt. Du fullader det om høsten, kobler fra batterikablene og lar batteriet stå ombord. Deretter bruker du noen få minutter en gang i måneden på å måle spenningen med et voltmeter. Enkelt og nærmest en garanti for at jernhestens stempler skal få tenning etter en lang vinter i dvale.
Sjekk spenningen
Men du glemte batteriet i høst, og hva nå? Det første du må gjøre er å ta med et voltmeter og stikke ned i båthavna. Ved å lese av batteriets spenning kan du nemlig si mye om tilstanden. Egentlig er det bare ett tall du bør huske, og det er 12,4 V. Dersom spenningen er over det, er batteriet friskt, men er spenningen lavere, er det mye som kan tyde på at batteriet har alvorlige skader og muligens også er defekt. Dermed kommer nok ett tall det kan være lurt å legge seg på minnet. Viser voltmeteret 11,7 V eller lavere, er batteriet ødelagt, og det beste du kan gjøre med det er å levere det til et godkjent mottak. Ligger spenningen mellom 12,4 og 11,7 V, er det fortsatt håp. Batteriet har også da fått skader, men kan til nød brukes en sesong til, selv om det har fått redusert kapasitet og at evnen til å motta lading er redusert. Jo nærmere 11,7 V du er, jo større er skadene.
Tikkende bombe
I tillegg til redusert kapasitet kan batteriet også ha fått frostskader. Ofte fryser elementer inne i batteriet i stykker, noe som i verste fall kan gjøre batteriet om til en tikkende bombe. Inne i batteriet danner det seg nemlig knallgass, og når det blir vibrasjoner, kan de istykkerfrosne elementene gnisse mot hverandre. Dersom det skaper en gnist, kan i verste fall batteriet eksplodere.
Derfor bør du være forsiktig med å bruke batterier med redusert kapasitet. Spesielt dersom de har vært lagret i lave temperaturer.
Syrefritt fett
Det elektriske anlegget for øvrig burde du også ha vist litt omtanke og kjærlighet på høsten. Best er det å spraye alle elektriske koblinger og komponenter med CRC. Vær imidlertid forsiktig med instrumentene, for mye CRC kan danne en "tåke" på instrumentglasset. Har imidlertid det elektriske anlegget fått like lite pleie som batteriet, kan du få problemer. Det minste du kan gjøre er i alle fall å smøre inn batteripolene med syrefritt fett og pusse bort eventuelt irr med en myk stålbørste.
Ikke mål spenning ved å starte
Mange tester at batteriet er i orden gjennom vinteren ved å starte motoren. Det er ikke lurt. Ikke bare fordi det skader motoren, men også fordi det tapper batteriet for strøm. Ett startforsøk når kvikksølvet ligger mellom minus ti og minus femten grader, tapper nemlig batteriet for så mye strøm at du må kjøre i en time for å erstatte det.