Utstyr i båt: Dette trenger du om bord

Det er ikke småtteri, det som vi trenger for å ha det sikkert og komfortabelt om bord. Her seg vi på det viktigste.

Tekst: Jon Winge

Hva får du med når du kjøper?
Du kjøper for eksempel ny båt. Det er stor forskjell på standardutstyret fra båttype til båttype. Enkelte har gjort til et varemerke å selge ”komplette” båter. Du kan oppleve at kjøleskap, kompass, fortøyninger, anker, ja til og med ankerspill, kan være inkludert i prisen.
Prislisten til de fleste båter har imidlertid en ”smørbødliste” av utstyr som selgere trekker fram, en etter en, etter hvert som kjøpssamtalen skrider fram og du er over det første sjokket med grunnprisen.
Det lønner seg ofte å bestille fabrikklevert og montert utstyr i forhold til å montere selv, etter at båten ligger og dupper i hjemmehavna.

Med i beregningen

Da er det lurt å ta en del utstyr med i utregningen. Sjekk priser i utstyrskatalogene, så vil du se at det ofte er billigere i prislisten for ny båt.
Båtprodusentene har alltid mye lavere innkjøpspriser enn deg, dessuten skjer det ikke sjelden at de kalkulerer lavt på dette for å gjøre båten mer attraktiv.
Baserer du deg på selvmontasje, må du ofte betale mer for komponentene. I tillegg får du alt plunderet med monteringen. Installasjonen kan være enkel og billig under byggeprosessen og nærmeste umulig etter at båten er ferdig.

Det dyreste – og kanskje det viktigste

Båten kan ofte leveres med flere motorstørrelser. Standardprisen er bestandig beregnet med den svakeste og derfor billigste motoren.
Med tom båt vil denne trolig få båten opp i skrogfart, god halvplaning eller full planing, alt etter båttypen. Saken blir ikke like grei når båten er ferielastet.
Det er gode grunner til å velge et sterkere motoralternativ, selv om du må betale mer for båten:
Du kan gå med lavere gasspådrag og kanskje bruke mindre drivstoff enn en mindre motor.
Du behøver ikke å belaste motoren så hardt. Den vil den leve vesentlig lenger.
Det er lettere å selge bruktbåt med stor motor. Ulempen er først og fremst at det blir trangere i motorrommet, og der kan det være trangt nok fra før.

Komfort

Det er ikke like godt å ha det vondt på fjorden som før. De fleste av oss vil ha det nesten som hjemme.
Kjøleskap det viktigste. I mange båter er det inkludert. Eller du får det som ekstrautstyr. Ferdig levert med båten kan det koste mellom kr 6000 og kr 8000. Et monteringsklart kjøleskap koster kanskje kr 5000 – 7000 i butikken. Dersom monteringen kan være problematisk, er det altså lite å spare.
Varmeapparat. Mange mener at et varmeapparat er nødvendig i en turbåt. Da bør du ubetinget trå til med det samme, for ettermontering kan by på store problemer med plasseringen. Fremføring av varmluftslangene betyr uttaking av riktig store huller, som krever spesialverktøy.
Et ferdigmontert varmeapparat koster i størrelsesorden kr 8 000 – 12 000. Kjøpt for seg, klart for ettermontering, koster det kanskje omtrent det samme. Her lønner det seg absolutt å kjøpe fabrikkmontert apparat.
Trenger du det? Er du som båtfolk flest, som sjøsetter i starten av mai og går på land i midten av september, blir det som oftest varmt nok i båten likevel. Et billig og godt alternativ er langt undertøy og en ullgenser. Samt sokker på føttene når du sover.
En stor parafinlampe, helst fastmontert, gir 800 watt varme dersom den har såkalt solbrenner.
Du må regne med ett ekstra batteri for hver større strømbruker du installerer. De må leveres med båten, for det nytter ikke å sette til batterier etterpå.

Herlig med varmtvann

Varmtvann får du fabrikkinstallert for 8000 – 15 000, avhengig av størrelse og montering.
Systemet består av en varmtvannsbereder som bruker kjølevannstemperaturen fra motoren. Vannet blir varmt og godt, og det er svært komfortabelt på ta en varm dusj, særlig dersom det er litt hustrig om kvelden.
Mange apparater har også element for 230 volt til bruk i havn. 230 volt om bord stiller imidlertid ekstra krav til installasjonen. Du bør sjekke at forskriften er fulgt dersom du vurderer ny båt med ”veggstrøm” om bord.
Da bør du absolutt også legge fram til dusj på akterdekket eller på badeplattformen. Det kan nesten ikke beskrives hvor herlig det er å skylle seg med varmt ferskvann når du stiger opp fra badet.
Ettermontering blir ofte dyrt, og alltid problemfullt.

Mobiltelefon eller VHF

Du klarer deg ikke med bare mobiltelefon.
VHF’en er en liten radiostasjon som sjelden eller aldri er standardutstyr. Mange båter kan imidlertid leveres med dette instrumentet. Da slipper du blant annet problemet med kabelføring til antennen, som ofte kan være et problem. En VHF er absolutt nødvendig, selv for folk som bare ferdes langs kysten. Går du på kanal 16 med en nødmelding, kan du regne med å bli hørt av mange, både båter og kystradiostasjoner, og det står et stort apparat klar til å unnsette deg med det samme.
Mobiltelefonen gjør langt fra samme nytten. For det første kan du ikke regne med å ha dekning over alt, særlig langs kysten.
Slår du 112 på mobiltelefonen, får du i beste fall kontakt med en politistasjon. Da tar det mye lengre tid å etablere en unnsetning, og du kan får direkte kommunikasjon med redningsskøyte, helikopter eller andre som er under veis.
Assistanse som styres av en kystradiostasjon vil imidlertid ha full kontroll med alt som skjer, og de kan til og med sende relaymeldinger mellom deg og den eller dem som kommer til unnsetning, dersom de er for langt borte til å komme i direkte kontakt.

Instrumenter – hva trenger du?

De fleste båter er utstyrt med kompass og logg, og da trenger du egenlig ikke mer (bare du har de relevante sjøkartene) – ved siden av enn god kikkert.
Nå ser det imidlertid ut til at GPS’en er helt nødvendig, så la gå. I dag er den billig – du får lommeversjoner til to-tre tusen kroner. I de litt dyrere får du stor nok skjerm til at du kan få et slags kart på den. Da har du i prinsippet en liten kartplotter, selv om den har sterke begrensninger. En fast installert GPS vil alltid være bedre på grunn av større skjerm og bedre antenne, og den behøver ikke koste mer enn lommeversjonen.
Hva bør kjøpe? Min bastante mening er begge deler! Kjøp en fastmontert GPS med de viktigste funksjoner. Den største fordelene er stor og lettlest skjerm, samt en vesentlig bedre antenne.
Og så skal du altså ha en til, og det skal være en lommemottaker, gjerne billig.
Hvorfor to? Jo, når du først har vent deg til å navigere med GPS, har du lett for å bli avhengig av den. Får du strømsvikt om bord, eller instrumentet skulle kutte ut, tyr du til den lille. Ha alltid reservebatterier til den. Oppbevarer du den i stekeovnen, dersom du har det. Dette lyder toskete, men et tordenvær kan slå ut instrumentene, mens reserven ligger i et faradays bur som beskytter den. Smart!
Bare ikke glem å ta den ut når du skal steke kyllingen!

Hva med kartplotter?

Ekkolodder er et instrument som er nyttig både under navigasjon og ankringssituasjoner. Langt fra alle investerer i dette nyttige og rimelige instrumentet.
Derimot ser det ut til at ingen kan klare seg uten en kartplotter lenger.
Det er jo også et vidunderlig instrument som viser sjøkartet og båtens posisjon på skjermen. Du kan zoome inn og se detaljer som er for små til at du får dem i papirkartet.
Instrumentet styres av en innebygget GPS, og det kan regne ut en mengde mer eller mindre nyttige ting. Det mest interessante er kurs og fart over bunnen, samt distanse og rettvisende kurs til det stedet hvor pekeren plasseres.
Det siste på markedet er fargeskjermer som kan leses godt i direkte sollys.
Du får en brukbar fargeplotter for under kr 15 000. Så må du kjøpe elektroniske kartkassetter som dekker det området du vil seile i, typisk 3000 – 5000 kroner. Men glem ikke at du også må ha papirkarter om bord.
Kartsystemene som kan lastes inn i håndholdte GPS’en er sjelden så gode som de du får på de store apparatene.

Radar burde være favoritten

Men trenger du virkelig en kartplotter? De fleste av oss går jo langs kysten i dagslys, og da holder det i massevis med øyne, sjøkart, kompass og logg. Samt en god kikkert.
Selv er jeg enig med både importører og sjøfolk om at en radar egentlig burde komme før kartplotteren. Den koster ikke stort mer, og når du lærer deg å bruke den, gir den vel så viktig informasjon for oss kystkrypere.
Å gå i blinde med en kartplotter kan oppleves om nifst. Det er noe eget ved å ”se” virkeligheten, om ikke annet enn på en skjerm. Kartplotteren kan jo for eksempel ikke vise andre båter i området.
På litt dyrere kartplottere kan du interface en radar. Da kan skjermbildet gjerne deles slik at du får sjøkart og radar på hver sin halvdel. Det er meget praktisk. Enkelte kan få radarbildet oppå kartplotterbildet. Jeg har prøvd det og fant at det ikke hadde noen hensikt. Det bidro derimot til forkludre bildet.
Og så alt det andre
Det er ikke småtteri hva du trenger etter at båten er ”ferdig utstyrt”.

Fendre og tauverk

En i en bruktbåt følger det som oftest med slikt utstyr, men det er sjelden tilstrekkelig og stort nok. Det samme gjelder det som eventuelt leveres med nye båter. Du må ut og handle.
Det er egentlig bare stuemulighetene som begrenser antall og størrelse av fendere. Minst seks store fendere må til, og dessuten er det nyttig å ha en stor kulefender dersom du ofte ligger i naturhavn.
Av fortøyningsliner trenger du minst to ti-metere til brest og to 25-metere til spring, akterline eller baugline. I tillegg trenger du minst én riktig lang line til vanskelige situasjoner eller som varp dersom vind eller andre forhold gjør det vanskelig å komme ut. 50 meter er bra.
Fortøyningstauet bør ha minst 14 mm diameter, ikke på grunn av styrken, men fordi det er bedre å håndtere dem når det trenges et krafttak.

Anker og spill

Ankeret er trolig for lite dersom det følger med båten. Ha det gjerne om bord som reserveanker, men alle båter som er store nok til å være ute om natten må ha minst to ankere. Kjøp derfor nok et anker, som er større og som skal gjøre tjeneste som hovedanker. Det er ikke avskrekkende dyrt, men regn fra kr 2000 til kr 6000, avhengig av størrelse og type.
Mange sverger til dreggen, men den holder ikke bestandig når det røyner på. Er du av dem som ligger med baugen mot land og hekkanker ute, er et danforth-anker suverent. Bruceankeret er derimot det beste for all round-bruk.
Enkelte båter levers med ankerspill og kjetting, og det er helt suverent i forhold til tau. Du får også mer eller mindre automatiske systemer som dropper ankeret fra hekken, og det er jo svært praktisk. Slike systemer må bruke tau, og de må ofte ha spesialanker for å fungere. Det leveres gjerne med. Ankrer du bare med tau, burde du henge ut en daumann. (Se bildet.)
Har ikke båten ankerspill, kan du vente med dette til du får bedre råd. Men i en båt av en viss størrelse, vil spillet fort komme høyt på ønskelisten. Regn med 12 000 – 20 000 for spillet. Monteringen er forholdsvis enkel, så den kan du gjøre selv. Du bør også ha minst 50 meter tau eller kjetting.

Alt det andre

Vi har nevnt kikkerten, og det er noe av det viktigste. Når det er mørkt ute, vil du i en lyssterk kikkert kunne se det viktigste likevel. 7 x 50 er suverent. For det første er lysstyrken optimal, for det andre er forstørrelsen ikke større enn at du kan holde kikkerten noenlunde stille.
Du tenger et godt utvalg av fortøyningsbolter, samt en tung hammer. Det er dessuten lurt med en tynn kjettingstump på rundt tre meter. Den bruker du rundt skarpe steiner og over bryggekanter for å unngå au tauet skamfiles.
Du trenger en god båtshake, helst en som kan forlenges og som låser godt.
Og du trenger en kastepøs; en solid bøtte med tau i hanken slik at du kan hente opp vann for å spyle dekket.

Ramme:

Sikkerhetsutstyr og reservedeler

Først og fremst gjelder det å ha utstyr for brannslukking og lensing. Det er også en mengde annet som skal/bør finnes om bord, avhengig av båtens størrelse og rekkevidde.
Brannslukningsapparater er pålagt. Plasser ett på hver side av byssa. Sannsynligheten er størst for at brannen starter der, og så slipper du å løpe gjennom flammene for å få tak i apparatet, enten du er forut eller akterut. Brannslukkingsapparater av riktig type og antall er vanligvis standardutstyr.
Et branntepper er godt å ha. Kast det over flammene for å kvele dem.
En hånddrevet lensepumpe har elendig kapasitet og egner seg stort sett ikke til annet enn å lense ut ”småvann” fra kjølbrønn eller motorrom. Den kan i alle fall ikke lense en båt som begynner å synke. Det som virkelig gjør en skikkelig jobb er en kraftig elektrisk pumpe eller flere, samt strøm nok til å drive den. Men ”verdens beste lensepumpe er redd mann med bøtte”.
Koniske plugger av forkjellig størrelse, og av bløtt tre, egner seg ypperlig til å stanse vann som strømmer inn gjennom ødelagte ventiler eller slanger.
De viktigste reservedeler er: Dynamorem, sjøvannsimpeller, to komplette filterinnsatser og olje nok til et helt oljeskift.
Reservepærer til lanternene er helt nødvendig.
Reserve sikringer er viktig, bare tenk på lensepumpe og lanterner!
Skal du på langtur, er det også lurt å ha reserve drivstoffpumpe til motoren, samt girolje.
Flyteplagg til alle om bord.
Tenk sikkerhetsutstyr ut over de lovpålagte flyteplaggene. Skal du over åpne strekninger, er forskjellige flyteplagg stort sett utilstrekkelige. Det er sikrest med skikkelige redningsvester, helst de som blåses opp med kullsyrepatron. Vestene skal være utstyrt med fløyte.
VHF har stor betydning for sikkerheten, men ved strømutfall eller antennefeil har du hverken sende- og mottaksmulighet. En håndholdt reservestasjon er derfor godt å ha, men den har begrenset rekkevidde og sendekapasitet. Ikke stol på mobiltelefonen!
Verdien av radarreflektor kan diskuteres, men den skader i alle fall ikke.
Det bør være to-tre røde nødbluss om bord. De er ikke så dyre, men svært effektive til å varsle nød, særlig når det er mørkt, men også om dagen.
Du må også ha annet signalutstyr, som kraftig lykt og signalhorn, samt én eller helst flere fløyter. Det er dessuten lurt med en rundtlysende parafinlampe.
Kasteliner redder liv, også under innaskjærs seilas.
Et drivanker hindrer båten i å drive på land ved motorstopp. Alternativet er årer i småbåter.
Redningsbøye med drivanker burde finnes i alle båter som er et stykke ut i skjærgården.
Radiomottaker for værmelding – som også må brukes til dette!
Selvvulkaniserende tape kan redde flere situasjoner som for eksempel sprukne slanger.
Du trenger en verktøykasse om bord, og minst én kniv
Gummibåten eller slepejolla er bra redningsflåter nær kysten.

Ramme:

Medisiner

Du trenger ganske mye for å være skikkelig dekket, men det viktigste er smertestillende, både midler med paracetamol og acetylsalisylsyre. De virker nemlig på forekjellige slags smerter. Dessuten brannsalve, sårsalve, solkrem, rensevæske som Pyrisept, jod, pleiende krem eller hvitvask for solbrenthet, samt plaster, gasbind og støttebandasje. Og sjøsykemiddel. Midel mot diaré og forstoppelse er også lurt, samt fatle. En tynn, langermet skjorte med krage som kan brettes opp er viktig når du blir solbrent.
Det beste mot brennmanet er vasking med saltvann (ikke ferskvann!) og smertestillende. En sårsalve kan også være bra. Brannsalve har også en smertestillende komponent.