Langtidstest: Buster Magnum

Skjærgårdsgliset

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Vi tenkte at en Buster Magnum kunne være et ypperlig arbeidsredskap og transportmiddel for oppdragene på Sørlandet gjennom sommersesongen. Dermed lå alt også godt til rette for en grundig langtidstest. Vi overtok båten under Sørlandets Båtmesse i Arendal i mai, og avsluttet testen under Båter i sjøen-utstillingen i Sandvika utenfor Oslo i september. I den perioden opererte vi i farvannet mellom Kristiansand og Oslo – i all slags vær fra vindstille til kuling og haglebyger. Og alltid var Magnumen en sindig og trygg venn i nøden.
Sjøegenskaper
Den tiden er forbi da Buster Magnum var føyd sammen med popnagler. Nå er de sveiset – og endatil lakkert, slik at det rå aluminiumspreget er atskillig dempet. Sistegenerasjons Magnum ble lansert i 2002, og hadde visse barnesykdommer. Blant annet var noen uheldig og opplevde deformasjoner i bunnen som følge av harde landinger. Dette er imidlertid ifølge produsenten eliminert ved hjelp av ekstra spant i forkant av tankrommet. Vi har tidligere opplevd at enkelte av Magnum-båtene har en viss personlighet, og at noen er mer mottakelige for trim – og følgelig oppnår høyere toppfart – enn andre.
Magnumen har et herlig, smalt, lett og V-bunnet skrog som er nesten uten planingsterskel. Skrogbunnen har tverrgående spant tett i tett, mens skrogsidene er fylt med polyurethane-skum, noe som gir en svært stum og kompakt konstruksjon. Vi målte en toppfart på 50 knop, og fortsatt er båten innenfor grensene av hva den tåler. Presser man den ytterligere, opplever man noen mindre tegn til chinewalk. I fartsområdet fra 17 til 45 knop er den som et fjell. Med trimplan kan man nærmest utradere planingsterskelen helt, men selv uten flaps begynner båten å plane ved ca 16 knop, noe som gir et utrolig fleksibelt fartsregister. Båten sitter som et skudd i svingene, uten å hugge, og er herlig å kjøre. Selv med maks belastning og åtte voksne personer om bord, dro vi lett i plan med testbåtens 225 hk firetakts Yamaha – og holdt uten problem 40 knop.
Førerposisjonen
Magnumen har doble konsoller utført i rotasjonsstøpt plast. Begge har meget praktiske stuverom – både i form av to store skuffer i sidene, men også under lokk i kartbordet. Her er det også dype nisjer og bra koppholdere. Praktiske løsninger kjennetegner hele innredningen, noe som gjør båten til en intelligent bruksbåt.
Førerplassen er relativt enkel, men er funksjonelt organisert. Motorinstrumenter, bryterpanel og 12 volts uttak er der du ønsker å finne det. Den store vindskjermen gir meget god utsikt, og svært god beskyttelse mot både vær og vind. Kontrollboksen og rattet er utmerket plassert i forhold til hverandre.
Testbåten var utstyrt med en gassdempet førerstol med oppvippbar frontpute. Denne puten ga temmelig fort etter for belastningen, noe som etterhvert gjorde det mindre behagelig å hvile baken mot den. Produsenten bør derfor finne en en stol med en kraftigere oppvippbar frontpute som beholder formen.
Uteplassen
Som båtkonsept er Buster Magnum det amerikanerne kaller en bow-rider. Den har en stor, åpen avdeling foran de to konsollene med sittebenker og praktiske stuverom. Aktenfor førerkonsollene har man en sosial avdeling med tverrgående akterbenk og to stoler som kan vendes mot et cocktailbord. Denne layouten fungerer helt utmerket, takket være en bred passasje mellom konsollene og en velfungerende, todelt dørløsning som er både solid og knirkefri.
Dørken er kanskje mer praktisk enn den er estetisk tiltalende. Den består av vannfaste kryssfinérplater som er lett å holde rene og som tåler en støyt. Takket være et effektivt dreneringssystem hadde vi aldri noen bekymringer med vann på dørken.
De rotasjonsstøpte benkene og konsollene myker opp interiøret og demper det litt rå arbeidsbåtpreget som tidligere Magnum-generasjoner har.
Putene til benkene festets med trykknapper, og er letthåndterlige. Vi opplevde imidlertid at knappene over tid korroderer fast og dermed blir håpløse å ha med å gjøre – særlig med kalde fingertupper. Kalesjesystemet er elegant – med både bøyler og duk gjemt under rotasjonsstøpte luker rundt ryggen på aktersofaen. Den ytre delen av akterbenken på hver side kan skyves inn mot akterspeilet slik at man lett kommer ut i sidene for å fortøye, fiske osv. I dørken på samme sted er det store siler over selvdreneringsutløpet. I stedet for kraner, stenges dreneringen med to solide propper. Vi fikk testet selvdreneringen skikkelig ved flere anledninger, og kunne konstatere at båten tømte seg raskt hver gang.
De to dreggkassene på hver side av motorbrønnen akter er så grunne at de kun egner seg til noen små tamper. På styrbord side er det en badestige som man utmerket godt får ut når man ligger i vannet. Også under fordekket er det et stort, ventilert stuverom hvor brannslukkeren er plassert. Det gir en ekstra kvalitetsfølelse at den lille luken er forsynt med en gassdemper. Benken på babord side er forsynt med et skikkelig trinn beslått med en aluminiumsplate som gjør det lett å ferdes via fordekket. Alle fortøyningsbeslag var godt dimensjonert og satt der vi ville ha dem. Men, vi savnet hele tiden dypt og inderlig et fenderfeste ved konsollene på hver side.
Takket være farger og materialvalg innvendig opplevde vi beskjedne problemer med reflekser fra lanternene. Ikke engang den rundtlysende hvite på mast akter ga oss bekymringer.
Finish og kvalitet
Buster er aluminiumsbåter – med en finish som få av konkurrentene kommer i nærheten av. Ved siden av å være en solid og praktisk bruksbåt, er den også en velfungerende turbåt med sin rotasjonsstøpte innredning. Vår testbåt var en av de første som hadde hellakkert skrog. Finishen på skroget er førsteklasses når båten er ny, og den lakkerte overflaten skal gjøre det ekstra lett å utbedre kosmetiske skrogskader.
Det er imidlertid et faktum at synlige, kosmetiske skader lettere oppstår på lakkert aluminium enn på gelcoat – i særdeleshet hvit. Bulker er også et problem som er større på en aluminiumsbåt med relativt tynne plater, enn på en tradisjonell plastbåt.
Motor/teknisk
Teknisk sett er Magnumen enkel og oversiktlig. Vår testbåt hadde en Yamaha F-225 – det største motoralternativet. For at båtens egenskaper virkelig skal komme til sin rett, er dette motorstørrelsen som kler båten best. Den støysvake V6-motoren med et sylindervolum på 3 liter fungerte knirkefritt gjennom ca 100 gangtimer.
Båten har ett ??? Amp batteri solid og forskriftsmessig festet i en separat kasse i akterbenkens store stuverom. Her er også hovedstrømbryteren. Stort og bra stuverom.
Bensinfilteret, med inspeksjonsglass, er montert i motorbrønnen. Inspeksjonsglasset hadde vi stor glede av gjennom sommeren. Det gir en ekstra trygghet, og det er lett å tappe av eventuelt vann.
Data: Buster MagnumOpplysninger:Bjørn Fjellhaug AS, Bergen, telefon 55 25 40 10, internett: www.busterboats.no

Konklusjon
Buster Magnum er en tvers igjennom godt gjennomtenkt og solid båt. Sjøegenskapene er ypperlige – og man får mye trygg farts- og kjøreopplevelse med en relativt moderat ekvipasje. Om man sammenligner pris og ytelser, er den absolutt konkurransedyktig med plastbåter i sin klasse.