Lydisolering av motoren

Lydisolering av motoren

Motorstøy i båter kan og bør det gjøres noe med. Lydisolering av motorrommet hjelper. Her er en metode utført på en gammel åpen 16 foter med motorkasse rundt den ensylindrede dieselen. Antakelig den båttypen vi fortsatt har aller flest av rundt vår langstrakte kyst.

AV DAG PIKE
Det rare med motorstøy er at du blir vant til den. Vi var kommet så langt at vi ikke pratet om bord hvis det ikke var helt nødvendig og når vi måtte snakke, dro vi av på gassen. Passasjerer samlet seg i baugen hvor støyen var minst plagsom og den stakkars skipper’n ble alene med bråket.
Det som fikk oss til å gjøre noe med saken var at den lokale verkstedeier stakk fingrene i ørene hver gang vi passerte brygga hans. Nå skulle det lydisoleres! Båten er en åpen 16 foter med motor og batteri i en finerkasse, som helt klart er en lydboks som forsterket bråket fra den allerede støyende ensylindrede Yanmar dieselen.

Lydisolerende skummateriale

En runde i båtforretningene resulterte i et begrenset utvalg isolasjonsmateriale som passet formålet. Et firma overbeviste oss om at deres skummateriale ville gjøre jobben med glans. Det kunne skaffes i tre tykkelser og to typer plater, en selvklebende og en du måtte lime. Den selvklebende ble selvfølgelig foretrukket. I et lukket motorrom kan limlukt bli problematisk med mindre man driver med sniffing. Det var dessuten greit å slippe den klinete limjobben. Så det avgjorde saken.
For å få det selvklebende til å sitte ordentlig på treverket, måtte vi i følge bruksanvisningen ha på primer, men før det brukte vi fettfjerner på noen steder som var innsatt med olje. Deretter ble avstanden mellom motoren og kassen målt for å få den riktige tykkelsen på isolasjonen. Man kan jo ikke måle dette innenfra, så jeg kom på ideen med å kline plastelina på motorens ytterpunkter. Når kassen var lukket, ville plastelinaen komprimeres og slik fant vi ut hvor mye plass det var.

Tilpasning

Kun på to steder måtte jeg skjære til isolasjonen for motordeler og en stor fordel med produktet er at du kan skjære i det uten å redusere effekten. Det består av tre lag, en tykk skumdel, et lag med folie og så et tynnere lag med skum. Den tynne skumdelen har selvklebingen på utsiden og den tykke har overflaten som er helt tett og oljeavstøtende.
For å få plass kunne jeg altså skjære vekk den tykke skumdelen og samtidig beholde den viktige folien. På de stedene hvor det var kabler festet til kassen, skar jeg vekk den tynne skumdelen slik at isolasjonen passet rundt kablene. Dette krevde en del jobb, nøyaktig måling og tilskjæring.
Isolasjonen er ikke så lett å skjære til. Man trenger en kniv med langt og skarpt blad og selv med riktig redskap, er det ikke bare bare. Du trenger dessuten en del plass og et stødig underlag. Jeg gjorde dette på brygga og det gikk greit, men jeg ble ikke særlig populær blant alle dem som ønsket å passere.
Det tok noen morgentimer å fore kassen og spørsmålet oppsto hva jeg skulle gjøre med spalten hvor giret går forover og bakover. Jeg håpet å fikse det ved å skjære et snitt i isolasjonen, men den viste seg å være for stiv til det. Så jeg måtte skjære ut en stripe i riktig bredde. Dette resulterte i et hull hvor ulyd kan krype ut, men med et mykt gummibelegg her vil det hjelpe effektivt.

Bryet verdt?

Spørsmålet ble om dette var verdt bryet? Svaret er helt klart ja. Nå høres ensylinderen ut som en malende katt. Fortsatt er det støy fordi alt om bord vibrerer i takt, men når vi gir på gass, kan man føre en samtale om bord uten å måtte harke og skrike.
Men. Nå som motorstøyen er dysset ned betraktelig, hører vi andre lyder bedre som for eksempel eksosen, særlig når vi går over halv fart. Det er planer på gang om å finne på noe lurt som f.eks en lyddemper over eksospotta. Det er slik om bord hos meg at hver gang det gjøres en forbedring, dukker nye svakheter opp. Er det noen som kjenner seg igjen?