Utstyr i småbåten

RIKTIG UTSTYR I SMÅBÅTEN

Av Ingvar Johnsen

Utstyret i den lille båten - jolla, lettbåten, landstedbåten -krever like mye omtanke som i en større båt. Det enkleste kanvære det beste, men også alt for dårlig. På side 70 etterlysesden perfekte lettbåt. I denne artikkelen får du råd omutstyret man bør ha i en slik båt.

Myndighetene stiller visse krav til småbåters sikkerhetsutstyr,men man trenger også en annen kategori utstyr som kan være likeviktig - selv om det ikke er påbudt. I alle de årene jeg har hattbrannslukningsapparat ombord, har jeg aldri hatt bruk for detselv. (Jeg slukket en gang en byssebrann i en nabobåt). Derimotbruker jeg daglig kart, kompass, dregg og annet ikke påbudt utstyr.

BASISUTSTYR

Utstyret jeg anbefaler inkluderer ikke alt. I noen farvannkan noe av det virke overdrevet, men intensjonen er å gi deg enide om hva erfarne båtfolk har lært gjennom års erfaring.
Utstyr som batteri, trakt og reservekanne med drivstoff erelementært og en selvfølge at alle har ombord i lettbåten.(Ferdigblandet eller ren bensin og totaktsolje). Etter min meningbør du ha flere "nødvendigheter" ombord.

DREGGEN

Det er forvirrende mange dreggtyper på markedet. Flate,krokete, sammenleggbare, leddete - ja sågar et "flygende" ankerkan leveres. Valget baseres ofte på gode råd fra andre båtfolk,men vær forsiktig med disse rådene. Du vil raskt finne ut at deter like mange meninger som båtfolk. Som oftest er den dreggen deselv har ombord verdens beste.
Valget baseres ofte på type bunn og hvor lett dreggen er åstue bort. Min mening når det gjelder vekt, går litt på tvers avhva produsentene mener. Som eksempel kan nevnes at produsenter avlette patentdregger anbefaler dregger på rundt tre kilo for båteropp til 16 fot. Min erfaring med de letteste dreggene er langtfra bra. Jeg har opplevd at en lettbåt i sterk vind har hatt såsterk avdrift at den lette dreggen ikke nådde bunnen.
Jeg mener at dreggen i småbåten bør ha en vekt på fra treog en halv til fem kilo. Blir dreggen for lett, kan du oppleve atden sklir over beplantning eller en hard sandbunn. En tyngredregg vil grave seg ned. Jo tyngre en dregge er, jo  bedre erden. £Det er ogÕ meget viktig Õ ha langt nok dreggtau.
Husk at du b°r ha tre til fem ganger sÕ langt tau som dybdendu skal dregge pÕ. Med tyve meter tau kan du få problemer med åfå dreggen til å "stå" på seks meters dybde. Minimum lengde på etdreggtau bør etter min mening være 40 meter. Husk også at "vridd"tau er bedre enn vevet eller flettet.
Et dreggtau skal være elastisk. Med en tung nok dregg ogriktig dreggtau kan du klare deg uten kjetting. De nyedreggtauene med innvevet bly er dyre, men bra. Lag gjerne til etbeslag i dreggrommet for å gjøre fast enden. Mer enn en dregger havnet på havets bunn på grunn av at dette er glemt.

TAUVERK

En fastgjort fangline i baugen er bra. Velg lengden ettereget behov, men skal du ha båten opp og ned på tilhenger, børdenne trossa vá‘áre fem meter lang. Da kan du bruke den til åsette fortøyninger på land og brygge, samt at fanglina er fin forå lose båten inn på hengeren og også gjøre fast båten tilhengeren. Ha med ytterligere en trosse av samme lengde, og duburde klare å fortøye båten i de fleste situasjoner. Minst tofendere (så store som mulig) bør du ha ombord.

FØRSTEHJELP

Alle båter med motor trenger reservedeler og verktøy. Etpar enkle "greier" og litt kunnskap kan løse de vanligstemotorproblemer. Selv om ikke skipperen er mekaniker, er littbasisverktøy bedre enn ingenting. Typiske påhengerreservedeler
er bensinslange, brytepinne, splint, nødstartsnor og verktøy tilå skifte disse. Mange motorer leveres med dette, men sjekklikevel hvert år at alt er på plass.

ÅRER

Alle lettbåter skal ha årer ombord. Hvis ikke båten erberegnet for roing, skal du skaffe deg en padleåre. En finkombinasjon er padleåre/båtshake. Uten denne muligheten kan dubli avhengig av andres hjelp hvis motoren stopper eller nekter åstarte, selv bare få meter fra brygga.

LENSEMULIGHET

Vann som kommer inn i båten må ut. Har du strøm, er enelektrisk pumpe bra. Hvis du kommer opp i en kritisk situasjon,er en pøs den beste løsningen. Ikke den myke kjøkkenbøtta, men ensolid i tykk plast. Får du ikke tak i en "maritim" utgave, erversjonen laget for murere perfekt - og ofte halvparten avprisen. Den kan i et knipetak også fungere som drivanker ienden av dreggtauet.
En svamp til å tørke opp den siste resten vann ombord erpraktisk å ha liggende ombord.

SIKKERHET

En flaske ferskvann anbefales. Beveger du deg langs en kystmot åpent hav og får motorstopp i fralandsvind, kan det ta langtid før du blir funnet. Du kan klare deg lenge uten mat, menikke uten vann.
En moderne vanntett lykt med friskt batteri er en sikkerhet,både for bruk i mørket, og for å påkalle hjelp hvis noe skulleskje. Ingen vil ignorere SOS - tre korte - tre lange - og trekorte blink. En lommelykt kan sees på overraskende lang avstandtil sjøs.

HVOR ER JEG?

Klarer du ikke å finne svaret på dette spørsmålet i ukjentfarvann - da er du ille ute. Kart, kompass - gjerne håndkompassmen ikke 400 strekers orienteringskompass, klokke, linjal ogblyant er grunnutstyret.
Skal du ut på litt lengre turer, er fartslogg og ekkoloddflotte navigasjonsinstrumenter. Da bør du også ha et skikkeligkompass.Husk at kravet til et kvalitetskompass er enda større ien liten båt enn i en stor på grunn av krappe bevegelser ogekstremt vanskelige forhold.
Uten kompass vet du ikke i hvilken retning du går, kan ikkekorrigere deg inn på en korrekt kurs og kan bli komplettdesorientert i tåke eller i en byge.
Du klarer deg uten et ekkolodd, men dagens versjoner er bådebillige og pålitelige. Loddet kan hjelpe deg når du navigerer vedå gå etter dybdeangivelsene på kartet.
Et kart er elementært. Båtsportskartene i plast er praktiski småbåt. Holder du deg innenfor et gitt område, kan du sette avmange aktuelle kursalternativ før du tar kartet ombord. Enkikkert er også bra.

REGNTØY

Regntøy er viktig i en åpen båt. En våt person begynnerraskt å fryse, og en person som fryser over lengre tid kan£ bli enfarlig person bÕde for seg selv og andre. Jakke og bukse av detsolide slaget er Õ foretrekke. Det lette regnt°yet rives fort istykker pÕ sj°en.

SÅPE?

Ja, såpe. På fisketuren blir du sleip og blodig påfingrene. Har du mekket i motoren, er du oljete og sleip på
fingrene. Glatte hender er ukomfortabelt og farlig i småbåter. Du trenger en såpe som fjerner fett m.m. i saltvann. Deter kommet "supersåper" for saltvann , men Zalo oppvaskmiddelklarer det meste. Ikke minst kan oppvaskmiddel holde duggen bortefra innsiden av en vindskjerm. Et par dråper oppvaskmiddel på enfille. Stryk dette på innsiden av vinduet, og duggen holder segborte en god stund.
Enkle førstehjelpssaker mot mindre sårskader bør du ha i envanntett pose et eller annet sted.

RADIO?

Er du ute i en liten båt alene en stund, er det som regel eneller flere som er litt engstelig for at du er borte. Bá‘árbare PRªradioer holder mål innenfor rekkevidden til en "liten" båt.Redningsystemene i Norge bruker ikke PR-båndet aktivt, men detlyttes kontinuerlig.